JOHN VIGRESTADs BLOGG

Høyere utdanning på nettskole

2011-10-04T17:53:00.007+02:00

Det er ikke bare vaktmesterskolen man kan ta som nettstudent ved NKI, også høyere utdanning kan tas som nettstudie. I dag er mer enn 1400 studenter aktive på høyskolestudiet hos NKI Nettstudier.

NKI Nettstudier

NKI ble etablert i Norge i 1959. Med 400 kurs- og studietilbud innenfor høgskole, fagskole og videregående skoles nivå, 140 nettlærere og 12.000 studenter er vi i dag en av Europas største nettskoler og Nordens ledende aktør på nettbasert utdanning. NKI Nettstudier har levert til sammen 150.000 nettkurs siden oppstarten i 1987. Så langt vi vet, er det ingen utdanningsinstitusjon i verden som har lenger erfaring på dette området.

Nettstudier som alternativ vei fram til høyere utdanning

NKI Nettstudier skiller seg fra de fleste andre undervisningsinstitusjoner ved at studentene kan starte når de vil og gjennomføre studiene i det tempoet som passer dem innenfor en studietid på 18 mnd. Dette gjelder i hovedsak også høyskolestudiene. Vårt opplegg er derfor et alternativ til de studentene som av ulike grunner ikke velger å følge et tradisjonelt høyskolestudium.

Pioner og innovatør innen nettbasert utdanning

Det siste tiåret har vi lansert en rekke banebrytende tjenester for våre nettstudenter, som bl.a. bruk av mobile enheter, talesyntese, individuelle fremdriftsplaner, læringspartnertjenester og globale studentkataloger. Disse tjenestene har høstet stor anerkjennelse og priser i det internasjonale fagmiljøet.

Vi er i disse dager i ferd med å innføre et egenutviklet Kvalitetsbarometer, der studentene løpende evaluerer både lærerne og kursene sine. Resultatene som kommer inn blir kontinuerlig målt og rapportert til aktørene slik at NKI Nettstudier kan forbedre seg fortløpende. Foreløpige resultater fra årets undersøkelse viser at vi har stor tilfredshet blant våre studenter.

Høgskole og universitet

NKI Nettstudier tilbyr studentene et bredt utvalg av nettstudier, og har i mange år samarbeidet med en rekke høgskoler og universitet om å levere fleksibel nettbasert utdanning.

Våre studenter kan velge mellom alt fra enkeltkurs til en Bachelor-utdanning. For tiden samarbeider vi med læresteder som blant annet Berghs School of Communication, Universitetet i Tromsø, Danmarks Medie- og Journalisthøjskole, Høgskolen i Buskerud og mange flere.

Studentene gjennomfører sin høyere utdanning på nett og mottar vitnemål fra høgskolen/universitetet. NKI Nettstudier har per i dag 1404 aktive studenter som tar sin høyskoleutdanning hos oss. Dette viser at det er et betydelig antall studenter som av ulike årsaker velger å gjennomføre et nettbasert høyskolestudium. I løpet av de siste tre årene har NKI Nettstudier hatt 2478 aktive studenter på våre høyskoletilbud.

Viktig og samfunnsnyttig aktør

Vår erfaring er at NKI Nettstudier på mange måter gir mennesker som ønsker et fleksibelt alternativ til det offentlige utdanningssystemet et tilbud om høyere utdanning.

NKI Nettstudier har egne studieveiledere som motiverer og hjelper studentene som trenger oppfølging. I en vanlig skolehverdag veileder NKI Nettstudier både de ressurssterke studentene, samt studentene som er i en livssituasjon som kan være krevende. NKI Nettstudier har også studenter som har måttet ta avbrudd fra tidligere utdanning av ulike grunner, men som nå ønsker å fullføre høyere utdanning eller videregående skole som nettstudium. Som nettstudent har man mulighet til å fortsette med å bo på vanlig bopel og sparer på den måten også ekstra utgifter på reise og opphold for å komme til et stasjonært studiested.

The Great Depression

2011-09-25T10:11:00.008+02:00

Har nylig lest noen bøker om temaet ”the great depression”, historien om en av de mest dramatiske hendelsene i vår nære historie. Selv om det kan virke som et gufs fra en fjern fortid, er det faktisk mindre enn 100 år siden oktoberdagen i 1929 da børsen i USA kollapset og utløste en global finanskrise.

Når man leser historien om den store depresjonen og samtidig leser avisenes beskrivelse av dagens økonomiske kriser i Europa og USA, er det grunn til en smule bekymring. Sjefsøkonomene i de store bankene har lenge ment at verden er godt rustet til å motstå en lignende krise i verdensøkonomien som på 30-tallet, men i det siste er det mye som tyder på at også de er usikre på hva vi har i vente. Da den amerikanske børsen kollapset i 1929, var det mange som ble rammet fordi de hadde tatt opp store lån for å spekulere i aksjer.

Aksjespekulasjon av nærmest som en ”sport” på den tiden. Mange hadde også i kjølvannet av den økonomiske opptur etter første verdenskrig, tatt opp lån for å finansiere et stadig økende behov for luksusvarer som radio og ikke minst bilen. Bare i 1929 ble det produsert 4,4 millioner biler, og om lag 447 000 arbeidet i amerikansk bilindustri.

Men jaget etter drømmen om mer rikdom fikk folk til å låne mer penger for å spekulere i aksjer, ja så mye at sentralbanken i USA tidlig i 1929 advarte bankene mot å låne ut penger til aksjespekulasjoner. På tross av advarselen fortsatte folk å ta opp lån og investere i aksjer, i stort tempo frem til børskollapsen på ”the black tuesday”. Rockefeller uttalte på den berømte tirsdagen at det ikke var grunn til å uroe seg over det som hadde skjedd. Selv president Hoover mente USA hadde en sund økonomi så det var ingen grunn til bekymring. En måned senere var mer enn en tredel av børsverdiene tapt.

Det var heller ikke slik at børsene nådde sitt laveste nivå i 1929, børsene gikk faktisk tilbake og nærmet 1929-nivå tidlig i 1930. Men da man trodde krisen var over, kollapset økonomien ikke bare i USA, men også i resten av verden. Dow Jones nådde sitt laveste nivå i 1933, arbeidsledigheten i USA økte med mer enn 600 prosent. Det ble gjort mange forsøk på å komme ut av krisen, men det måtte en krig til før USA kunne legge effekten av ”the great depression” bak seg.

Skal man forsøke å forstå, eller i det minste få et lite innblikk i hvordan det var for folk flest i disse årene, bør man lese bøkene ”Face the Winter Naked” av Bonnie Turner, og John Steinbecks ”The Grapes of Wrath”. Begge bøkene skildrer utgangen for folk flest når det økonomiske systemet kollapser, og nasjonen ikke lenger har noe å tilby de som er uten arbeid. En sterk skildring av menneskeskjebner i en periode hvor USA sto maktesløs overfor en nasjonal tragedie.

Hva så med dagens situasjon, kan historien gjenta seg? Ja mener Kenneth Worth som i boken ”Peak Oil and the second great depression” beskriver hvordan mangel på olje og høye oljepriser fører oss inn i en ny depresjon. Worth hevder at verden nådde et maksimalt produksjonsnivå i 2005 på 73,8 millioner fat per dag. Et nivå han mener vi ikke vil oppleve mer, og med en økende etterspørsel vil prisene stige de neste årene. Bare etterspørselen etter olje i Kina som årlig får om lag 10 millioner nye biler på veiene, vil øke med en million fat olje per dag.

Mangel på olje eller ikke, situasjonen på verdens børser i dag er jo ingen lystig lesning. Når IMFs leder Christine Lagarde, kommenterer situasjonen som skremmende er det mer enn urovekkende. Hun mener ”verdensøkonomien er inne i en farlig fase”, og med en gresk konkurs kan situasjonen komme ut av kontroll. Med Europa som viktigste eksportmarked for norsk industri, kan et sammenbrudd i europeisk økonomi få store konsekvenser og økt arbeidsledighet. Dette blir ikke mindre alvorlig når ”250 000 norske familier har fem ganger inntekten i lån”. Denne gangen er det ikke for å finansiere spekulasjoner i aksjer, men i bolig og et økende forbruk som ny bil. Med et bankmarked i Europa som tørker inn betyr dette trolig høyere lånerenter.

Selv om Norge står utenfor EU, har vi vel knapt vært mer avhengig av europeiske politikere enn i disse dager. Vi kan bare håpe på at de lykkes med å finne en løsning som gjenvinner troen på europeisk økonomi.

Digitale leseferdigheter, en ferdighet du testes i hver dag

2011-09-18T11:24:00.007+02:00

PISAs undersøkelse av barns leseferdigheter fra 2009, hadde en interessant tilleggsundersøkelse. I Norge og 18 andre land ble elevenes ferdigheter i digital lesing testet.

Med økende bruk av pc i skolen, aviser på nye digitale plattformer, bøker på Kindle, nettstudier og digitalisering av læringsmateriell, er ferdigheter i digital lesning blitt viktig.

Norge har investert store summer og mye ressurser for å øke PC-bruken i skolen, og IT-parken i norsk skole er blandt verdens beste. I den videregående skolen får elevene egen bærbar PC, elever i grunnskolen leverer sine oppgaver på Fronter og lærerne kommuniserer med foreldrene via e-post. Ved enkelte skoler er bruken av papirbøker redusert og erstattet med e-bøker eller bruk av kilder på internett. Den økende bruken av digitale tekster krever derfor digitale leseferdigheter hos dagens elever.

Da er det både overraskende og skremmende at norske elever kommer relativt svakt ut av PISAs undersøkelse i digital lesing. Det er ikke mindre overraskende at gutter kommer svakere ut enn jentene i denne undersøkelsen, sett i lys av at gutta bruker mer tid foran PC-skjermene enn jentene.

I rapporten fra PISA-undersøkelsen slås det fast at det å kunne lese digital tekst, innebærer at elevene må ha de samme leseferdighetene og lesestrategiene som kreves for å lese papirtekst. Dette betyr at overgangen fra papirtekst til digitale tekster ikke burde representere en revolusjonerende ny måte å lese på, men en ny måte og hente ut relevant informasjon på og systematisere denne. Å sammenligne og tolke digitale tekster krever at elever, som nå er et tastetrykk unna et hav av informasjon både klarer å navigere effektivt mellom nettsider og trekke ut nødvendig informasjon.

De elevene som i dag studerer på en av de mange nettskolene som finnes, får trening i digital lesing. Gjennom studiene møter eleven digitale tekster og oppgaver som i løpet av studiet vil være en god og effektiv måte og øve den digitale leseferdigheten på. Elever ved nettskolene lærer seg bl.a. å tolke digitale tekster, finne nyttig informasjon på nettet, navigere mellom ulike kilder, samt reflektere og vurdere det digitale tekstmaterialet. Denne ferdigheten og kompetansen burde være viktig ved rekruttering av nye arbeidstagere.

De fleste arbeidstagere, enten det er i offentlig eller privat virksomhet, vil i løpet av arbeidsdagen møte digitale tekster. Arbeidstagerens digitale leseferdigheter er derfor en kompetanse som daglig komme til nytte, og effektiviserer arbeidsoppgavene.

Finnes det andre metoder for å øke den digitale leseferdigheten? Ja, bruke høsten til å lese e-bøker.

TEMPO-prosjektet en innovasjonshistorie

2010-11-18T21:51:00.009+01:00

Året er 2003, industrien har nettopp gjennomlevd en lavkonjunktur og automatisert produksjon er på moten. Dette er året da TEMPO-prosjektet blir etablert, og fire spennende innovasjonsaktive år starter.

TEMPO-prosjektet ble etablert av TBL (nå Norsk Industri), SINTEF, Helly Hansen SP, Arcus, Kongsberg Automotive og Ekornes. Prosjektet ble støttet av Forskningsrådets BIA-program, som støtter næringslivsprosjekter. Automatisering av "flaskehalser" i produksjonen var målsettingen og bedrifter med ulike produksjonsmetoder og svært forskjellige produkter ble invitert med. Deltagerne var bedrifter som ikke hadde møttes før, det var heller ingen klare relasjoner mellom bedriftene, men de var alle dyktige og suksessrike bedrifter i sin bransje.

I løpet av prosjektperioden ble dette et svært sammensveiset team, som med sitt engasjement og ikke minst kunnskap om produksjon, inspirerte hverandre til å nå nye mål. Noen av bedriftene gikk fra å ha et introvert utviklingsmiljø hvor holdningen var at "dette kan vi bedre enn noen andre", til et utviklingsmiljø som i dag har et utstrakt internasjonalt nettverk av partnere. Andre opplevde en "ny vår" i utviklingsavdelingen, som nå fikk utvidede rammer til å søke ut i verden etter ny kunnskap og dermed et nytt internasjonalt nettverk av fagmiljøer å samarbeide med.

I løpet av prosjektperoden ble produkter og prosesser fornyet, og nye produksjonsmetoder og teknologi introdusert. Det ble signert kontrakter med kunder verdt flere hundre millioner kroner, ny produksjonsteknologi revolusjonerte bedriftens logistikken. Ekornes arbeidet med å utvikle en sømautomat, som ingen hadde klart å utvikle tidligere. Når TEMPO-prosjektet ble avsluttet, var trolig verdens mest avanserte sømautomat bygget som pilotmodell på Raufoss. Utviklet og bygget av et forskningsmiljø som over flere år hadde arbeidet med bildelindustrien. Helly Hansen SP hadde presentert en overlevingsdrakt bygget på en plattformmodell som var brukt i bilindustrien, med sammenføyningsteknikker inspirert av møbelindustrien.

Nå tre år etter at prosjektet ble avsluttet, har bedriftene som deltok gjennomlevd finanskrise, oppkjøp, permiteringer og ny vekst. Men de har overlevd krisene, og er alle nå i en vekstfase på tross av lavkonjunkturen. De har blant annet brukt erfaringen fra TEMPO-prosjektet og økt innovasjonsaktiviteten i bedriften, de har bygget opp intern kompetanse som har løftet bedriften. Flere av bedriftene har fortsatt i nye samarbeidsprosjekter og levert flere innovative produkter og prosesser.

De fleste av bedriftsdeltagerne er i dag hentet til nye utfordringer i og utenfor TEMPO-bedriften de var ansatt i. Med andre ord kunnskapen de bygget opp i TEMPO-prosjektet er kommet til anvendelse i nye bedrifter. Forskerene som deltok har etablert nye "TEMPO-prosjekter" i andre bransjer, som GJENVINN-prosjektet, der gjenvinningsindustrien har brukt kunnskap om automatisert produksjon til effektiv sortering av avfall. Og nå er de samme forskerne er i ferd med å etablere et "TEMPO-prosjekt" for legemiddelindustrien.

Historien om TEMPO-prosjektet er ikke unik. I porteføljen til Forskningsrådets BIA-programmet finnes det mange gode historier, om bedrifter som satser og vinner.

Filmen under ble vist på en konferanse for vareproduserende industri på Sundvolden i 2006, og er en presentasjon av TEMPO-prosjektet og bedriftene som deltok.

Hvor kommer medisinene fra?

2010-11-05T09:00:00.010+01:00

Har du noen gang tenkt over hvor medisinen du nettopp har kjøpt på apoteket kommer fra? Medisinen du får fra apotekeren, etter å ha levert blåresepten som du fikk fra legen, har trolig kostet nærmere en milliard dollar og har trolig tatt syv til ti år å utvikle.

Hvordan utviklingen av det som til slutt blir et legemiddel starter kan være veldig forskjellig, og fra en ren tilfeldighet til en målrettet studie over flere år. Oftest er det legemiddelindustrien som har ideer til et legemiddel, det kan være forskningsmiljøer som har avdekket en aktiv forbindelse eller det er et resultat av bioprospektering. Bioprospektering er det å søke etter verdifulle kjemiske forbindelser i naturen. Målet er å finne aktive forbindelser som for eksempel skilles ut av en plante eller mikroorganisme.

Et legemiddel som ble utviklet etter bioprospektering startet en høstdag i 1969 på Hardangervidda. En mikrobiolog som på det tidspunktet arbeidet i det Sveitsiske legemiddelkonsernet Sandoz, var på ferie i Norge sammen med sin kone. På en fottur på Hardangervidda samlet han jordprøver, som han tok med tilbake til sitt laboratorium i Basel. En av jordprøvene inneholdt ”Cyclosporin A”, som kommer fra en svært skjelden soppart som lever i jordsmonnet på Hardangervidde.

Dette var starten på utviklingen av det som ble Sandimunn Neoral, hvor cyclosporin A er den aktive forbindelsen. Dette ble et såkalt ”blockbuster drug” (bidrar til store inntekter) og brukes den dag i dag av pasienter som gjennomgår organtransplantasjon. Sandimunn Neoral ble et viktig produkt for Novarties som fusjonerte med Sandoz i 1996. Året etter omsatte selskapet dette legemiddelet for 1,2 milliarder dollar. Men det hele startet med oppdagelsen av en skjelden sopp funnet på Hardangervidda.

Før et slikt legemiddel kommer på markedet har det gjeommgått år med testing og utprøving, og kostet selskapet som nevnt, milliarder av kroner. Den viktigste fasen av utviklingen er de kliniske utprøvingene. Den kliniske fasen, som er delt inn i tre (fase I, II og III) er svært omfattende og underlagt svært strenge regler. I disse fasene er det en får svar på om en har et legemiddel på gang eller om det var en bomskudd. Har man bommet, har investorer ofte tapt milliarder av kroner, har man truffet blink står man overfor det som kan bli lønnsom industriutvikling, nye arbeidsplasser og til glede for tusenvis av pasienter.

I Norge er vi svært flinke til å forske på nye legemidler, men når den kliniske forskningen starter er vi ikke der vi burde være. Derfor går vi glipp at store muligheter og ikke minst muligheten til å skape nye og lønnsomme industriarbeidsplasser.

LMI ønsker å gjøre noe med dette, derfor arbeider vi for en legemiddel- og forskningspolitikk som skal skape nye "blockbustere", og dermed nye industriarbeidsplasser i Norge. Dette er bra for nasjonen og bra for pasientene.

Norsk industri det neste 10-året

2010-09-02T23:02:00.010+02:00

Etter ti år med ansvar for FoU og innovasjonspolitikken i
Norsk Industri, er jeg overbevist om at norsk industrien er rustet til å møte en krevende fremtidtid.

Fra 1998 og frem til 2008 har norsk industri, med noen korte perioder med fallende konjunkturer, opplevd en sammenhengende opptur. I 2008 opplevde eksportindustrien effekten av finanskrisen med påfølgende lavkonjunktur, som fortsatt påvirker norsk industri.

Det har forundret meg mange ganger hvor ofte eksperter har spådd industriens død, ikke minst har mange ment at industrien ville bli kraftig redusert etter at finanskrisen slo til. For oss som følger industrien daglig, møter vi en industri i kontinuerlig omstilling, som satser på FoU og innovasjon selv i trange tider. Evnen til å satse på forskning og innovasjon varierer med svingningene i konjunkturer, men stopper ikke opp selv i en vanskelig tid som nå. Dette gjør at de fleste industribedrifter klarer å ri av selv kraftige konjunktursvingninger som vi har hatt de siste årene.

De neste ti årene vil industrien trolig oppleve økt konkurranse fra industrien i asiatiske land, som blir dyktigere til å utvikle nye og innovative produkter, og kan produsere disse til en lavere pris enn hva som er mulig i Norge. De store vekstmarkedene blir også å finne i Asia, noe som vil kreve mye av de norske industribedriftene som ønsker å lykkes i disse markedene. Det blir også utdannet et stort antall ingeniører og økonomer fra universiteter i Asia, som gjøre konkurransen enda mer utfordrende. Hva skjer så når norske industribedrifter blir kjøpt opp av en koreanske eiere, vil de satse på vekst i Norge eller flytte kompetanse og produksjon ut av landet?

Jeg er overbevist om at Norge også i tiden som kommer vil være et attraktivt land for industribygging, men dette vil være avhenging av gode rammebetingelser for eksportindustrien og industriell forskning og utvikling. Det var det sparsomt med i årets statsbudsjett.

Peak Oil - en grunn til å satse på fornybar energi.

2010-02-15T09:21:00.006+01:00

På mange måter har "peak oil" inntruffet, uttalte Helge Lund på et oljeseminar i Bergen i 2007. Peak oil er en betegnelse på toppunktet i utvinning av olje.

Det som gjør at «peak oil» i dag er et stadig mer aktuelt tema, er at mange mener den globale produksjonstoppen har nådd en topp. Er dette riktig går vi inn i en periode hvor olje etter hvert blir en mangelvare, og prisen på et fat vil overstige det man hittil har opplevd. Med en vedvarende høy oljeprise vil dette få dramatiske konsekvenser, tilgang på billig energi har på mange måter brakt verden dit den er i dag. Totalt forbrukes det i verden nærmere 88 millioner fat olje hver dag, mesteparten til å transportere varer. Derfor er det ikke vanskelig å forestille seg at konsekvensene av «peak oil» på sikt kan bli store utfordringer for fortsatt økonomisk vekst. Det finnes ikke en fullgod energikilde som kan erstatte til den oljen man har behov for i dag.

Høy økonomisk vekst i verden de siste årene før finanskrisen i 2008, hadde bidratt til at oljeprisen stadig nådde nye prisrekorder. Sommeren 2008, bare måneder før banker og finansinstitusjoner ble hardt rammet av finanskrisen, nådde oljeprisen et rekordnivå på 140 USD. Et historisk nivå som da var hele 50 USD over prisrekorden under Iran-Irak krigen i 1980.

Finanskrisen har foreløpig satt en stopper for den kraftige veksten av oljeprisen, men selv nå med en global lavkonjunktur har oljeprisen ligget på rundt 70 USD fatet. Hvilket nivå når da oljeprisen når land som USA, England og Tyskland er tilbake for fullt?

Peak oil eller ikke, verden vil ha et umettelig behov for energi. Dette må på sikt løses med andre energikilder enn enkle og ”billige” hydrokarbonder. Økt tilgang på gass gir verden noe mer tid på å finne alternativer, men satsingen på fornybar energi er viktig og nødvendig. Som energinasjon burde Norge ta en ledende rolle, og legge til rette for at fornybarområdet og oljeindustrien kan utvikles parallelt. Utviklingen av våre olje og gassreserver vil gi oss kompetanse og ikke minst ressurser til å løfte fornybarområdet etter hvert som oljereservene tappes.

Ta deg tid til å se denne meget interessante presentasjonen om Peak Oil.

Er industri og tjenesteyting uløselig knyttet sammen?

2010-02-09T15:36:00.005+01:00

Forholdet mellom industri og tjenesteyting har blitt satt på dagsorden i EU kommisjonens arbeid med industripolitikk og i EUs strategi for innovasjon i tjenestesektoren. I Norge er det motstanderne mot industri som oftest forsøker å reise en lignende debatten.

Professor Ulltveit-Moe var nylig ute i media og ga utrykk for at hun er "forundret over at industrien får dominere samfunnsdebatten". Hun fortsetter med følgende "vi bør legge det ensidige fokuset på industrien bak oss, til fordel for privat tjenesteyting". Men er det slik at dersom vi legger bak oss fokuset på industri og kun fremmer tjenesteyting, så får vi et mer innovativt og robust næringsliv?

For å slå det fast med en gang, vi som representerer industrien er svært glad for den tjenesteytende sektoren vi har i Norge. Fordi den en stor del av private tjenesteytende sektor er enten en del av norsk industri, eller leverandør til industrien. Industri og tjenesteyting er i dag uløselig knyttet sammen, og da blir det problematisk å opprettholde et skille mellom de to sektorene slik det vanligvis gjøres i dag. Dette skyldes at tjenester får en stadig mer sentral plass i industriell produksjon, og at de er en viktig faktor for økt produktivitet.

Industrien er en viktig bruker av industrinære tjenester og står for en
avgjørende andel av tjenestesektorens omsetning. Dermed gir industrien opphav til dynamikken i mange av servicebransjene og er direkte årsak til sysselsettingsveksten i mange av disse
bransjene. Industrien er også i økende grad tilbydere av tjenester. Dette er tjenester
som er nært knyttet til det fysiske produktet som produseres. Slike produktrelaterte tjenester inngår gjerne i servicepakker, som industrien tilbyr sine kunder sammen med produktet. Dette kan for eksempel være en serviceavtale som kunden får sammen med det fysiske produktet.

Forholdet mellom industri og tjenesteyting har også vart gjenstand for
oppmerksomhet fra ulike forskningsmiljø. Det Østerrikske industriforbundet har i samarbeid med Industriwissenschaftlichen Institut, utviklet begrepet om den "servo‐industrielle sektor" som i tillegg til tradisjonell industri inkluderer industrinare og produktorienterte tjenester. Når de på denne måten legger sammen industri og industrirelaterte tjenester viser statistikken at
inntil 60% av sysselsettingen i Østerrike har et industrielt opphav.

Dersom dette også skulle være tilfellet for Norge, blir det feil politikk å legge industrien bak seg for å, som professoren ønsker, kun fokusere på privat tjenesteytende næring.
Det interessante spørsmålet er heller om den "uløselige knytningen mellom industri
og tjenesteyting" kan gi en mer robust industri i Norge?

For den som ønsker å lese mer om dette temaet, les
Hans Christian Farsethås, "Hva tallene ikke forteller om industrien," i Samfunnsspeilet, no. 1 (2008).

Det industrielle mennesket

2010-01-30T11:36:00.003+01:00

Legemiddelindustrien er nå blitt en integrert delt av Norsk Industri. Den beste måten å illustrere sammenhengen mellom medisinen og industrien på, er å bruke Henning Leders (tysk audiovisuell kunstner) audiovisuelle uttrykk, basert på Fritz Kahns medisinske illustrasjoner fra 1888.

Les mer om Fritz Kahn

NANOTEKNOLOGI –en mulighet for innovativ materialindustri

2010-01-20T16:04:00.005+01:00

Forskningstemaer og samfunnsutfordringer
Det skjer et stort innovasjonsarbeid i norske industribedrifter i dag innen materialområdet. Materialindustrien i Norge har 100-årige teknologiske tradisjoner, tunge forskningsmiljøer, høyt utviklede driftsmiljøer, og selskaper med verdensledende posisjoner innen sitt markedsområde. Denne plattformen gjør norsk materialindustri i stand til å bringe forskningsresultater via laboratorie- og pilotanlegg til kostnadsintensive investeringer i fullskala fabrikkanlegg.

Myndighetenes innovasjonspolitiske mål bør være å bidra til at forskningsresultater som oppnås i norske forskningsmiljøer, fører frem til næringsvirksomhet i norske bedrifters regi, og helst i Norge. For å få det til må myndighetene gjøre det attraktivt for industrien å bruke, og investere i norske forsknings- og kompetansemiljøer som en del av sitt innovasjonsarbeid.

Gjennom innovasjoner i denne industrien kan det utvikles miljøteknologiske løsninger for å produsere bedre og billigere materialer, hvorav flere er viktige for å produsere fornybar energi, for eksempel superrent silisium. Ved å utvikle miljøteknologiske produksjonsprosesser kan materialproduksjonen skje med vesentlig mindre energi og mindre utslipp av klimagasser. Forskning innenfor nanoteknologi åpner for nye og store muligheter for norsk industri.

Forskningstemaer for verdiskapning

Det finnes i dag eksempler på betydelige innovasjoner som skjer innenfor norsk materialindustri som nye produksjonsprosesser for produksjon av silisium til solceller, metallurgisk produksjon og utvikling av Fluidised Bed reaktor, ny krystalliseringsteknologi for solcelleingotter, nye og forbedrede prosesser for produksjon av aluminium, mer effektiv prebake-teknologi, ny Søderberg-teknologi og prosess for karbotermisk aluminiumproduksjon. Dette er noen eksempler på hva norsk materialindustri arbeider med, som alle er gjennombruddsteknologier. Og det finnes flere slike innovasjonseksempler. Felles for alle disse eksemplene er at de viser at norsk materialindustris evner til å bruke grunnforskningsresultater til å utvikle miljøteknologi for etablering av lønnsom næringsvirksomhet.

Forskningstemaer for å ivareta en samfunnsmessig robust teknologiutvikling

Fra slutten av 1990-tallet frem til i dag er det knapt noen næring med unntak av olje- og gassindustrien der det er investert så tungt i nye industrianlegg som i materialindustrien. Det er nok å nevne moderniseringen av Hydro Sunndal og RECs anlegg for wafer- og solcelleproduksjon i Glomfjord, Grenland og Narvik og Elkems nye fabrikk for produksjon av superrent silisium for solcelle produksjon i Kristiansand. Bak alle disse investeringene ligger det tung forskningsinnsats for å etablere konkurransedyktig produksjonskapasitet kombinert med en felles drivkraft for å utvikle gode miljø– og klimaløsninger. Klimautfordringen må blant annet løses med økt bruk lette metaller og fornybar energi, og med materialer produsert mer lavere energiforbruk og mindre utslipp av klimagasser. Materialindustrien har en viktig oppgave når de store miljø- og klimautfordringene skal løses, og nanoteknologi skal utnyttes til fremtidig verdiskaping.

Fokus på hvilken betydning innovasjoner i materialindustrien har for samfunnet, er en gylden anledning til å få satt søkelys på det betydelige innovasjonsarbeidet som skjer i denne tradisjonsrike norske industrisektoren.

Internasjonalisering

Innovasjonsprosesser motiveres i sin natur av de kommersielle fordelene av å komme først til markedet med nye produksjonsprosesser eller nye produkter, som oftest for industrien er de store markedene utenfor våre landegrenser.Det er derfor viktig at vi i Norge har sterke kunnskapsmiljøer innen materialteknologi, blant annet ved å virke som tiltrekningskraft på internasjonale fagmiljøer. Dette øker tilfanget av viktig kompetanse og kunnskap som industrien kan dra nytte.

Forberedt på den asiatiske bølgen?

2009-10-27T21:11:00.008+01:00

I dag ble Norsk Industri, Abelia og OLFs innovasjonskonferanse holdt i Telenor Expo med temaet "er vi forberedt på den asiatiske bølgen". Samme dag som REC og Hydro legger frem svake resultater og noen dager etter at DnB Nor har avblåst finanskrisen.

Mer enn 100 deltagere fra næringsliv, forvaltning og politikk var samlet til årets innovasjonskonferanse hos Telenor Expo, med et tema som burde være av stor interesse i disse tider. Dagen var viet de utfordringer vi står overfor når de asiatiske land nå fremstår som svært innovative og sulten på nyskaping. Fredrik Hären som i dag regnes som en av de fremste forfatterne og foredragsholderne innen kreativitet, tok forsamlingen med på en "reise" som beskriver de asiatiske lands hunger etter fremgang og fornyelse, og hvordan dette kan bli en krevende utfordring for "mette" og "ferdig utviklede" land i vesten. Ikke et pessimistisk budskap til forsamlingen, men mer en oppfordring om ta på alvor den utfordringen vi nå står overfor.

Men er dette egentlig noe vi i Norge trenger å bekymre oss over? Tja, REC og Hydro la i dag frem resultater som viser at finanskrisen ikke er over. Dette må være en stor overraskelse for DnB Nor som ikke lenger merker noe til den. Ole Enger som var en av innlederne på Innovasjonskonferansen, la ikke skjul på at Norge ikke lenger er like attraktiv som Singapore når RECs fremtidige vekt skal planlegges. Hydro "gir bort" bildelprodusenten på Raufoss og ruster seg til dårlige tider i lang tid fremover, noe som fremkom på resultatpresentasjonen til Hydro i dag. Hydros satsing på aluminiumproduksjon med den mest moderne teknologien skjer Qatar - Qatalum, noe som viser at heller ikke Hydro ser på Norge som attraktiv når fremtidig vekst skal planlegges. Cristel Borge strategidirektør i Telenor, sa på innovasjonskonferansen at "Telenor er forberedt på den asiatiske bølgen". Dette gjør Telenor ved å satse tungt i Asia og da spesielt i India og Pakistan, "det er her veksten kommer", sa Borge.

Det er ingen tvil om at Norge må ta et næringspolitisk krafttak dersom vi ikke skal miste viktige bedrifters interesse for å satse i Norge. Vi må på nytt gjøre Norge til et attraktivt land for industribygging, og hvor en ønsker å lokalisere forskning og innovasjon. Her har vår nye nærings- og handelsminister Trond Giske en formidabel utfordring. På innovasjonskonferansen klarte Giske å så en spire av optimisme, han som nærings- og handelsminister ser på FoU og utdanning som et av de viktigste områdene fremover.

Men spørsmålet er nå om vi som nasjon klarer å snu oss rundt og "surfe på den asiatiske bølgen eller om vi ikke ser den komme og ender med å drukne i den" som Fredrik Hären uttrykte det?

Det kan være verdt å merke seg hva Verkseier A.L. Thune skrev i 1929 i festskrivet til 40 års jubileet for M.V.L. "Tenker vi imidlertid på den tekniske utviklingen i disse 40 år, har denne vært så rivende, at det nesten kunne være nok for et par hundre år". Er vi der i dag også, at man kan surfe på det olje- og gassindustrien har levert de siste 40 årene, og at dette burde holde "for et par hundre år".

Valget viste behovet for en ny miljøpolitikk

2009-09-16T10:03:00.010+02:00

Da er valget over. En av de mest spennende valgvakene på lenge, som ble avslutningen på en av de kjedeligste valgkampene på mange år. Det kommer til å bli skrevet mange analyser og blogger om dette valget i tiden som kommer, men en ting er sikkert miljøsaken ble en "ikkesak" for de fleste velgerne.

De selverklærte miljøpartiene fikk alle en markert tilbakegang ved valget. Både SV og Venstre har overvurdert betydningen av miljøpolitikken i valgkampen. Hvorfor har velgerne ikke gått mann av huse for å stemme frem disse miljøpartiene? Miljøsaken er ikke uinteressant for det norske folk, men den miljøpolitikken som har vært ført de siste årene har bidratt til å fremmedgjøre denne for folk flest. Velgerne har nok sett at arbeidsplasser bli truet som følge av den miljøpolitikken som har vært ført i denne stortingsperioden, samtidig som resultatene uteblir. Det har også vært en rekke miljøinitiativer som har flommet over TV-skjermen, ulike miljøallianser er etablert som få har noe forhold til og Regjeringen har de siste årene klart seg med en deltidsansatt miljøvernminister. mange velgere og miljøvernere har også kunne observere hvordan miljøpartiet SV i regjeirng mer eller mindre har mistet sin miljøtroverdighet. Hvorfor skal da velgerne bry seg?

Så har valgkampen kronet det miljøpolitiske arbeidet med å sause sammen miljøsaken, klimakrisen, energikrisen, oljevernberedskap og oljeutvinning til en historie som ikke har appellert til velgerne, men har hatt motsatt effekt. Det er nok mange faktorer som har gitt det resultatet miljøpartiene nå står overfor etter valget, men miljøsaken har ikke gitt disse partiene det løftet mange analytikere trodde før valget.

Konsekvensen av dette bør være at en fører en mer edruelig miljøpolitikk i den kommende stortingsperioden. En bør gå to skritt tilbake å se på hva som egentlig er i ferd med å skje med klimaet. Vi må forsøke å forstå hvilke konsekvenser dette kan få på sikt, er det mulig å reversere klimaendringene, må vi forberede oss på store klimatiske endringer og er det mulig å utvikle teknologi som kan redusere klimaendringene eller hindre de største katastrofene.

Samtidig er det viktig å sikre tilgang til energi i årene som kommer. Det er vel ingen tvil om at verden vil ha et umettelig behov for energi den dagen finanskrisen slipper taket. Da vil vi trenge all den olje og gass som er tilgjengelig, men samtidig må vi utvikle måter å produsere energi på og i et omfang som på sikt løser noe av den energietterspørselen som vi kan forvente i årene som kommer.

Stortinget og Regjeringen bør i årene som kommer føre en miljøpolitikk som forener behovet for verdiskaping og samtidig gjør miljøvern til en sak som folk flest på ny fatter interesse for. En må også erkjenne at industrien er den aktøren som kan fremskaffe ny miljøteknologi, det klarer ikke forskningsmiljøene alene. Det er også industrien som kan ta denne miljøteknologien i bruk og både får redusert utslipp og økt verdiskaping.

En slik miljøpolitikk er det kanskje de borgerlige partiene som er best til å føre, jamfør det Høyre fikk Regjeringen med på i klimaforliket?

Miljøkatastrofen i Grenland - noen refleksjoner

2009-08-13T10:35:00.007+02:00

Natt til 31. juli rammes Grenland av kanskje den verste miljøkatastrofen i Norge på mange år. Mediene følger opp med en rekke reportasjer av katastrofen. I dag 13. august er saken nærmest "glemt" - et søk på nettet viser at kun lokalpressen omtaler katastrofen i dag.

Stormen som rammet sørnorge natt til 31. juli var varslet i lang tid før den traff kysten, på tross av dette ble uværet starten på en miljøkatastrofe Norge knapt har vært vitne til. Lasteskipet Full City som lå for anker utenfor Såstein ved Langesund i påventa av lasting, gikk på grunn med omlag 1000 tonn tungolje og 120 tonn lettolje ombord. I løpet av de neste dagene er mellom 2 og 500 tonn tungolje lekket ut med dramatiske konsekvenser for lokalmiljøet og dyrelivet i området rundt havaristen.

De siste ukene har oljen tilgriset strender så langt sør som Grimstad og over 1000 sjøfugl er tilgriset av olje. Som tilskuer til dramaet er det tragisk å se hvor dårlig den lokale oljeberedskapen er i et land som har levd av oljeressurser i mange tiår. Det finnes lite oljelenser og annet oljevernutstyr i Grenland. Dette er ikke minst bekymringsfullt når Grenland har norges mest traffikerte havner. Selv om det lokalt har vært påpekt at manglende oljevernberedskap kan resultere i en katastrofe når en ulykke inntreffer, har Regjeringen ikke bevilget mer penger.

Nå når katastrofen er et faktum, er det mye interessant man som tilskuer til dramaet kan registrere. Politikere har valfartet til Grenland, og nå skal det ikke stå på penger (det er jo snart valg). De har presset seg inn i TV-ruta for å vise handlekraft, og med slående kommentarer som fra kystminister Helga Pedersen: "det lukter ikke godt her". Kystministeren som sammen med Solheim lar fingrene tilgrises av olje foran fotografene. Men prisen tar vel SV som bruker tragedien som skremselspropaganda mot oljeboring i Nord. Kystverket og lokale myndigheter skal derimot ha all ros for systematsik og effektivt, med begrensede ressurser, ha gjort en fremragende jobb for å begrense skadene.

Miljøvernorganisasjonene har etter at ulykken var et faktum vært svært aktive. Dette er jo en gylden mulighet til å komme inn i stuene til folk flest i beste sendetid, for å vise at de bryr seg om miljøet. Det vaskes sjøfugl i alle kanaler med det resultat at avlivningen av sterkt tilgriset fugl stoppes. Miljøorganisasjonene får lukrative avtaler med staten for å vaske ærfugl og skarv slik at den er nyvasket til jakta begynner senere i høst. Mange frivillige reiser til Langesund for å delta i vaskingen (de som ikke kan melder seg inn i WWF eller gir pengegaver). Mange frivillige som burde deltatt i fjerning av oljerester langs den tilgrisete kysten, står nå å vasker sjøfugl som i følge forskere har liten sjanse til å overleve.

Ulykken har vist at vi som oljenasjon og kystnasjon hvor det er stor skipstrafikk, burde satset stort på forskning og innovasjon for være en pådriver i utviklingen av oljevernutstyret. Vi burde vært en pådriver internasjonalt på dette området. Men i dag må vi til Sverige for å låne utstyr, fartøyer og mannskap som kan legge ut lenser og samle opp olje. Produsentene av oljelenser og fartøyer egnet til oppsamling av olje, har ikke blitt oppmuntret til å drive mer forskning. Debatten som har fulgt har også vist at ingen sitter med god nok kunnskap om hvordan sjøfuglbestanden som rammes skal håndteres, avlives eller vaskes.

Mye av de senere års forskningsdebatt har dreid seg om fornybar energi, men vi som oljenasjon vil i uoverskuelig fremtid være avhengig av inntektene fra vår olje- og gassnæring. Ulykken har vist at vi på nytt må ta innover oss behovet for en styrking av forskningen på dette området, og satse betydelig de kommende årene på forskning og innovasjon innen oljevernberedskap og rensing. Det bør derfor avsettes 200 mill. i statsbudsjettet for neste tre år til brukerstyrtforskning innen oljevernberedskap og rensing. Kun ny teknologi og ny kunnskap kan bidra til å redusere skadene av skipsulykker av det omfang vi har sett i Grenland.

De neste årene forventes en tredobling av skipstrafikken langs norskekysten av oljetankere fra Russland. Dette burde SV og andre bekymre seg over, og kreve at oljevernberedskapen langs kysten blir like god som i områder hvor det i dag er oljeboring.

Valgkampdebatter uten forsknings- og innovasjonspolitikk?

2009-08-10T11:34:00.004+02:00

Da er endelig valgkampen i full gang, noe mange av oss har sett frem til. Men overraskende få utspill så langt handler om forskning og innovasjon.

De politiske debattene i denne fireårsperioden har vært preget av mange interessante saker. Mangen av de politiske temaene som har vært på agendaen har handlet om næringslivet, men kun et fåtall av disse har i denne perioden vært viet forskning og innovasjon i næringslivet. Hverken Regjeringens innovasjonsmelding eller forskningsmelding klarte å bidra til en levende debatt om hvorfor det er viktig å stimulere næringslivet til mer forskning og innovasjon. De få oppslag som har vært om meldingene, har dreid seg om feil og mangler i meldingen og lite om hva som er en god forsknings- og innovasjonspolitikk for Norge.

Rett etter at finanskrisen var et faktum, har nok flere debatter dreid seg om forskning og innovasjon enn før krisen, men de ble meget kortvarige. I dag etter at de fleste av oss har lagt bak oss uker med sommerferie, er det vel knapt noen som husker at det var noe som het finanskrise. Agurktiden handlet om svineinfluensa og dårlig vær.

Hva kan vi da vente av forsknings- og innovasjonspolitikk i valgkampen? Det tror jeg blir magert. Regjeringspartiene hadde ikke forskning og innovasjon i sine syv punkter som skal utgjøre en ny rødgrønn regjeringsplattform. Opposisjonspartiene har så langt jeg har registrert, ikke flagget forskning og innovasjon i sine valgkamputspill så langt.

Paul Chaffey har i sitt innlegg i Dagsavisen i dag følgende håp til de kommende valgkampdebattene, "Hoveddebatten bør dreie seg om store ting politikere virkelig kan gjøre noe med". Forsknings- og innovasjonspolitikk er noe politikerne kan gjøre noe med om de ønsker det. Men er politikerne villig til å prioritere dette temaet i en debatt der få av velgerne lar seg påvirke av hvilken forsknings- og innovasjonspolitikk landet vil få etter valget?

Utenlandske studenter i Norge - the new Argonauts

2009-06-28T22:11:00.017+02:00

Ikke sjelden hører vi om alle de utenlandske studentene som kommer til Norge for å studere, og hvor få som blir igjen i Norge for å jobbe. De som reiser hjem er jo tapt for norsk næringsliv - men er de egentlig det?

Et økende antall utenlandske studenter studerer i dag ved våre universiteter og høyskolene. Tall fra NSD (Norsk Samfunnsvitenskaplige Datatjeneste) viser at i år er det til sammen 1 386 studenter fra Asia som studerer ved de norske universitetene. Totalt er det i år 1 981 studenter fra Asia fordelt på alle våre høyere utdanningsinstitusjoner. Utviklingen over tid går i retning av et økende utenlandske studenter ved norske utdanningsinstitusjoner. Fra 2005 og frem til i dag har det vært en økning på hele 30 prosent av studenter fra Asia ved norske universiteter, og det stopper neppe der.

De fleste utenlandske studenter som har fullført studiene i Norge reiser hjem. Noen blir og går inn i viktige stillinger i Norsk næringsliv. Men hva med de som reiser hjem med en universitetsgrad fra et av våre norske universiteter. Mange av disse har trolig i dag en høy stilling i et av landets bedrifter eller innen offentlig sektor. Disse studentene har en i liten grad fulgt opp, dette må vi gjøre noe med.

Ta for eksempel studenter fra Kina, et land som er viktig for norsk næringsliv og som trolig vil spille en svært viktig rolle i den globale økonomien etter finanskrisen. I perioden 2004 til 2008 ble det uteksaminert 90 kinesiske studenter med doktorgrad fra våre universiteter, hele 34 av disse tok sin grad ved NTNU. Et stort antall av disse studentene har returnert til Kina, og har i dag en stilling i et kinesisk selskap eller i offentlig sektor. Dette er personer som kjenner norsk kultur og trolig også behersker vårt språk. Disse burde være viktige kontakter for norsk næringsliv som søker samarbeid med Kinesiske virksomheter.

AnnaLee Saxenian professor ved UC Berkeley har skrevet en bok om "Argonauts", personer med høy utdanning som bruker sin kunnskap fra flere kulturer i sitt innovative arbeid. Professor Saxenian beskriver i sin bok de "The New Argoneuts" som har studert i USA og som reiser hjem for å starte ny virksomhet. Hun beskriver Argonautene som viktige i kunnskapsflyten mellom ulike nasjoner "brain circulation".

Professor Saxenians bok "The New Agronauts" burde være en inspirasjonskilde til hvordan vi knytter kontakter til utenlandske studenter som har studert i Norge og reist hjem for å arbeide eller starte ny virksomhet. Et nettverk av kinesiske studenter som har studert i Norge, ville representert viktig inngangsport til Kina og kinesisk kompetanse for norsk næringsliv.

En langvarig krise

2009-06-10T12:00:00.005+02:00

Under tittelen "Her flyter Akers siste prosjekt", beskriver Adressavisen hvilken dramatisk situasjon Aker Verdal nå befinner seg i. Dette er en situasjon som ikke er unik for Aker Verdal, men en overhengende trussel for industri verden over.

Den beste beskrivelsen av situasjonen industrien befinner seg i som jeg har hørt er, -som å krysse Atlanteren i et topp moderne fly med topp kvalifisert mannskap, men spørsmålet alle ombord stiller seg er om flyet har nok drivstoff? Har bedriftene nok cash til å klare seg gjennom krisen eller vil mangel på kapital ramme selv sunne bedrifter? Bankene har så langt ikke vist vilje eller hatt evne til å tilføre bedrifter tilstrekkelig med kapital, selv om noen banker hevder dette er skremselspropaganda.

David Rhodes i BCG har studert tidligere kriser og sammenlignet funn med de observasjoner som gjøres i dagen krise. Studien er presentert i en rekke artikler under tittelen "Collateral Damage". I en serie på seks publikasjoner tar han for seg krisen med utgangspunkt i ulike tema. Den siste av publikasjonene har tittelen "Underestimating the Crisis", som beskriver han "uviljen" mange bedrifter har til å ta inn over seg "krisen", og dermed handler for sent. David Rhodes mener at alt for mange bedrifter kutter i reiser, interne møter, underholdning og lignende. Mens alt for få kutter i kostnader som vil "increase long-term competitiveness", noe som krever mot å gjøre før bedriften åpenbart har problemer. Men da kan de allerede være for sent å handle.

Rohdes har ut fra sine studier kommet til at vi trolig står overfor en periode på mange år med ettervirkninger av krisen, som han karakteriserer som "slower growth and lower profitabillity". Dette er i så fall en situasjon som få av dagens toppleder har opplevd. De bedrifter som kommer ut av krisen som "Winners", de som raskt responderte på krisen, "loosers" er de som handlet sent og gjennomførte tiltak Rhodes karakteriserer som "overreaction". Mye er avhengig av den ”krise” kompetansen som finnes i organisasjonen. Som en konsernleder uttalte nylig, ”det er stor forskjell på krisehåndtering i våre selskaper som har en ledelse med erfaring fra tidligere kriser, og de selskaper hvor ledelse er uten denne erfaringen”.

Hvilken situasjon vil bedriftene som klarer seg gjennom krisen, ”winners”, oppleve? Kredittkrisen alene ”credit crunch”, vil representere et tap for finansinstitusjonene globalt på 1,5 trillioner dollar. Dette vil påvirke lånemarkedet i mange år fremover, og trolig hemme industriell forskning og innovasjon. Om ikke dette var nok har Rhodes beskrevet den situasjonen USAs forbrukere befinner seg i. Fra 1972 til 2008 har USAs forbrukere økt gjeldsbyrden fra 60 til 120 prosent som andel av BNP. Selv om en tar ut boliglån fra disse tallene, sitter forbrukerne igjen med en kredittgjeld på 2,5 trillioner dollar. Disse forbrukerne har gjennom sitt enorme forbruk har i stor grad bidratt til veksten i Asia. Hvilke langvarige konsekvenser det får for verdens varehandle og industri når USAs forbrukere ikke lenger kan kjøper varer på kreditt, kan man jo bare forestille seg.

Hva så med Aker Verdal vil de bli ”winner” eller ”loosers”, det vil tiden vise. Men som Adressa skriver, ”ordreboka er nå tom ved Aker Solutions Verdal. Fra høsten av må et hundretalls arbeidere permitteres.” En dramatisk situasjon for de som rammes og et tap for bedriften som da må gi slipp på verdifull kompetanse.

Av de 14 råd som David Rhodes gir til de bedrifter som nå skal kjempe seg gjennom krisen er det to som er vært å merke seg, ”Watch your Cash” og ”Plan for the Upturn”.

Se og hør David Rhodes her:http://cdn.bcg.com/bcg/Collateral_Damage.html

Pensjonsstriden - en observasjon fra sidelinjen

2009-06-04T12:24:00.022+02:00

Det ble ingen streik i offentlig sektor, men for en som ikke er ekspert på pensjonsordningen, og med stor interesse har fulgt saken, er det et underlig resultat som er fremforhandlet. Sliterne er med å betaler på pensjonen til høytlønnsgrupper i offentlig sektor, den typiske SV-velgeren.

Pensjonsstriden i lønnsforhandlingene mellom staten og arbeidstakerorganisasjonene har vært grundig dekket av media de siste ukene. Regjeringen valgte å opptre som "riksmeglingsmann", noe som resultert i et nederlag for Regjeringen og et like stort nederlag for "sliterne" i arbeidstakerorganisasjonene. Først er alt arbeidet Stortinget og Regjeringen har nedlagt i pensjonsreformen nå bortkastet, så langt jeg kan forstå. Dernest fremstår nå arbeidstakerorganisasjonene som seierherrer. Hele lønnsforhandlingen fremstår for oss observerer forhandlingene gjennom media, som en meget underlig med innlagt time-out. Det som allikevel er verdt å merke seg er at de grupper som nå får svi, er nettopp "sliterne", Jan Davidsens medlemmer.

Resultatet innebærer at alle må betale inn prosentvis like mye i pensjon uavhengig av lønnsnivået. Alle arbeidstagere betaler inn like mye 7,8% i pensjon via folketrygden og en prosentandel (2,6%?) til for eksempel Statens pensjonskasse. Dette gjøres uavhengig av hvilken inntekt man har. Fagbevegelsen har fått Regjeringen med på et krav om en revidert pensjonsavtale som minst skal sikrer de samme rettighetene som de offentlig ansatte har i dag. Dette innebærer i så fall en garanti om pensjonsutbetaling tilsvarende 66 prosent av sluttlønn, som skal tre i kraft ved fylte 65 år, og at ansatte

skal ha full opptjening etter 30 år. Folketrygden er i dag utformet slik fordi "sliterne" og lavlønte i privat og offentlig sektor skal ha høy pensjonsandel fra folketrygden.

Med den fremforhandlede løsningen, slik jeg forstår tallene, betyr det at "sliterne" får lite uttelling fra innbetaling av tilleggspensjonen. Mest sannsynlig får en stor gruppe slitere i offentlig sektor (som ikke makter å stå i 30 år og har lav lønn de siste årene i arbeidslivet) ingen tilleggspensjon i det hele tatt. Nettopp fordi folketrygden gir over 66 prosent i pensjon uansett og disse neppe står lenge nok i jobb til å få glede av tilleggspensjonen.

Resultatet blir da at en stor gruppe lavtlønet i offentlig sektor er med og betaler tilleggspensjonen til høytlønnet funksjonærer i staten, kanskje ikke det sliterne hadde tenkt. Derfor er vanskelig å forstå hvordan arbeidstakerorganisasjonene kan fremforhandle en slik løsning og samtidig fremstille resultatet som bra for de lavtlønte. Men det politiske spillet er også interessant å reflektere over, for hvordan kunne de rød-grønne bli med en løsning som kan fortone seg som lite gunstig for partienes store velgergrupper? For å forstå dette er det interessant å se på resultatene fra valgundersøkelsen fra 2005. Denne viser at de store velgergruppene til de rød-grønne partiene er funksjonærer, ikke minst hos SV. SV og dets velgere ser ut til å bli de store vinnerne i pensjonsstriden, men også AP og SP her de største velgergruppene her. Valgundersøkelsen viser at FrPs velgere er taperne.

Her burde flere gå inn i tallene og de fremforhandlede løsningene, og forsøke å forstå hva som egentlig er resultatet. Og for den som bruker mer tid enn hva jeg har gjort, kan man sammenligne privat og offentlig sektors pensjonsordninger.

Her er det stoff til mange blogger.

Børsen stiger - er krisen over?

2009-06-02T09:51:00.005+02:00

Børsen stiger, GM er konkurs, USA på vei ut av resesjon, dollaren stuper, ungdommen tror på fremtiden og Litauen er snart konkurs. Er krisen egentlig over eller står vi på kanten av stupet?

Etter å ha studert Holberggrafene for mai måned (HolbergFondets månedlige makro- og finansoppdatering) og den tilbakemelding vi får fra eksportindustrien, er inntrykket at krisen langt fra over. Bare krisen i GM alene vil få store konsekvenser for leverandørindustri og tjenesteprodusenter globalt i lang tid fremover. En rekke bildelprodusenter leverer kun til GM, disse står nå overfor en kritisk situasjon. Tusenvis av arbeidsplasser over hele verden er nå i spill frem til en endelig avklaring for GM.

Det er bekymringsfullt at BNP-veksten fortsetter å falle i Norge på tross av alle krisepakkene som har kommet siden nyttår. Dette viser at situasjonen i Norge er alvorlig og at vi ikke er et "annerledesland" selv om vi så langt, ikke er like hard rammet av krisen som mange av våre konkurrentland. SSB forklarer fallet i BNP med fallende eksportmarkeder for Norge og at svak innenlandsk etterspørsel har bidratt til en betydelig aktivitetsnedgang i norsk økonomi. Men håpet er nå at nedgangen i BNP både i utlandet og i Norge vil avta i styrke etter hvert som alle krisepakkene begynner å virke.

Litauen står derimot overfor en langt verre situasjon hvor landets BNP falt til en årstakt på 13,6 prosent i første kvartal (årstakt er en betegnelse økonomene bruker for å vise hvordan situasjonen blir for året hvis man bruker den siste perioden som basis). Mye tyder også på at Litauen må devaluere sin valuta før sommeren er over, noe som vil bety store økonomiske tap for alle de finansinstitusjoner som har lånt milliarder av euro til Litauen.

Kanskje den mest interessante figuren blant Holberggrafene, er den som viset at Norge har en økende inflasjon, noe svært få andre land har i dag. Dette er svært urovekkende i lys av en økende arbeidsledighet. Økende inflasjon trenger ikke å være et problem, men når vi har økende inflasjon i motsetning til en nedgang i de fleste andre land, kan det bli et problem for oss. Inflasjonsveksten i Norge betyr fare for økte kostnader, og dermed blir prisen på norske varer og tjenester høyere enn hos våre konkurrentland. Renten i Norge er nå nær null, finanspolitikken ekstremt stimulert og Norsk økonomi er bedre stilt enn i mange andre land. Dette vil trolig bidra til vekst i inflasjon fremover og dermed fare for renteøkning. Derfor er det urovekkende at mange nå tror "faren er over" og tar opp store lån for å kjøpe bolig.

Vi er for øyeblikket inne i den kraftigste økonomiske nedturen globalt siden 1930-tallet. Dette vil bety høy arbeidsledighet, og at de fleste land vil oppleve fallende økonomi. Mindre etterspørsel etter arbeidskraft vil bety lavere lønnsvekst i årene som kommer, og redusert kjøpekraft og dermed mindre etterspørsel etter varer og tjenester. Med lav kapasitetsutnyttelse i industrien og fallende etterspørsel framover er det heller ingen grunn for bedriftene til å investere i ny produksjonskapasitet.

Trolig skal vi ha mange år med økonomisk vekst etter at krisen er over, før vi igjen får balanse i arbeidsmarkedet. Derfor er det mye som tilsier at det vil ta lang tid før verdensøkonomien igjen blir ”normal”. Håpet nå er at økende arbeidsledighet verden over ikke resulterer i uro og ustabilitet, noe som ikke kan utelukkes.

Hvem er John Kao?

2009-05-29T22:53:00.005+02:00

Guruer innen innovasjon har det vært mange av de siste årene, men få er verdt å lytte til. John Kao er en av disse.

John Kao (født 1950) er forfatter og strategisk rådgiver basert i San Francisco. Hans arbeid konsentrerer seg om innovasjon og organisatoriske transformasjoner.

Kao er også kjent som jazz pianist, og har blant annet spilt sammen med Frank Zappa. Kao studert filosofi ved Yale Universitet, har mottatt en MD fra Yale Medical School og en MBA fra Harvard Business School. Han underviste ved Harvard Business School 1982-96, der han spesialiserte seg i innovasjon og entreprenørskap. Han har også undervist ved Massachusetts Institute of Technology Media Lab, Yale Universitet, og Naval Postgraduate School. Han har også arbeidet som rådgiver for Hillary Rodham Clinton.

I dag er han aktuell med etableringen av Institute for Large Scale Innovation.

Pollenallergi og legemiddelindustri

2009-05-23T22:33:00.005+02:00

Etter en hektisk pollen(allergi)periode er det endelig klart for å begynne å blogge igjen. Årets bjerkepollensesong er ikke helt over, men det kjennes ut som det verste er har gitt seg.

De pollentypene som de fleste allergikere opplever som den største plagen i Norge, kommer fra tresortene bjørk, or og hassel, fra ulike typer gress og burot. Dette er planter som har ”lette” pollen som spres langt med vinden. Pollenallergi skyldes at man reagerer allergisk på stoffer (proteiner) som finnes i disse pollentypene.

Vanlige symptomer på pollenallergi er rennende nese og øyne. Den som er allergisk føler seg trett og uopplagt og får nedsatt konsentrasjonsevne (umulig å blogge i en slik tilstand). Mange opplever at allergien går ut over jobb og skole, derfor er det en tankevekker at mer enn 900 000 nordmenn er plaget av pollenallergi. Hvorfor ikke forske enda mer på en mer effektiv allergimedisin enn de en har i dag?

Her er det legemiddelindustrien kommer inn med sine vidunderprodukter, og hvordan vi som trenger disse pillene rammes av Statens Legemiddelverks praksis. Norge har Vest Europas billigste legemidler, noe som både er bra og mindre bra. Bra for staten som betaler for legemidler på blå resept, men ikke bra for de som har utviklet legemidlene og markedsfører disse i Norge.

De fleste som har brukt en eller annen type medisin, har opplevd at apoteket en dag gir deg en ny type piller som de og legen, mener er like god som de du har brukt. Min erfaring er med allergimedisinen Aerius. Etter å ha brukt aerius i flere år måtte jeg i vår bytte til en ny type allergimedisin. Etter nærmere undersøkelse finner jeg følgende fra Legemiddelverket: "Etter 30. november 2008 kan ikke pasienter lenger hente ut Aerius- og Kestine-tabletter på blå resept. Pasientene må da skaffe seg blå resept på ett av de foretrukne antihistaminene (cetirizin, loratadin og feksofenadin)".

Forklaringen på dette er at "Foretrukket legemiddel" er en ordning for legemidler på blå resept hvor det pålegges legene å forskrive de mest kostnadseffektive legemidlene ved behandling av bestemte sykdommer (byttelistepolitikk). For brukeren av legemiddelet er det ingen bønn, bruk det nye eller betal mellomlegget selv. Ikke uventet viser uttalelser fra LMI (Legemiddelindustrien), at Norge her har særegne bytteregler som strider med EU-prinsipper og praksis. Disse særegne byttereglene gir billigere medisiner. Men denne praksisen representerer en fare for at brukerne kan få bivirkninger, eller oppleve at virkningen ikke er helt den samme med de nye medisinene. Det koster om lag 5 mrd. kroner og 10 til 13 år å forske frem et nytt legemiddel, som deretter gjennomgår strenge kontroller før det kommer i apotekets hyller. Da virker det noe underlig at en på kort varsel kan erstatte et kjent legemiddel med en kopi som en ”mener” må ha samme effekt.

Men nå er bjørkepollensesongen snart over for denne gang, og restlageret av allergimedisin lagres til neste års pollensesong.

Elkem skaper industrihistorie

2009-05-07T22:38:00.003+02:00

Elkem er i ferd med å skape industrihistorie når de nå bygger pilotreaktoren som skal demonstrere en ny prosess for aluminiumproduksjon.

Med 35 millioner kroner i støtte fra Enova skal Elkem forsøke å realisere en drøm om å utvikle en ny prosess for aluminiumsproduksjon. Prosessen vil både være mer energieffektiv og produsere aluminium uten utslipp av CO2.

Den nye karbotermiske aluminiumprosessen er en høytemperatur smelteprosess som innebærer bruk av nyskapende reaktorteknologi, avanserte materialer og state-of-the-art styringssystemer. Den nye teknologien gjør det mulig å produsere aluminium med mindre energiforbruk og til betydelig lavere pris. Prosessen er utviklet av Elkem Research på Fiskå i Kristiansand, i samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer.

Forskningsmiljøet hos Elkem i Kristiansand har en kultur for å klare store løft, de holder til på samme sted som Søderberg utviklet det som i dag kalles søderberganoden. Elkem eller Elektrokemisk som det da het, var et teknologiselskap som utviklet og patenterte den såkalte Søderberg-anoden, som fra 1930-tallet fikk sitt gjennombrudd som en dominerende ovnsteknologi i aluminiums smelteverk verden over. I motsetning til de konkurrerende forbakte anodene, som måtte skiftes ut etter hvert som de ble fortært, utviklet Elektrokemisk en kontinuerlig, selvbrennende anode. På det meste, omkring 1960, fantes Søderberg-ovnene i fabrikker som representerte om lag 60 prosent av verdens produksjonskapasitet innen primæraluminium.

Nå er Elkems forskningsmiljø på nytt i ferd med å revolusjonere prosessteknologien for produksjon av primæraluminium, en prosess som vil være i tråd med de miljø- og effektivitetskrav en stiller til fremtidens industri.

EØS-reglene åpner for skattevirkemidler i FoU

2009-05-04T22:13:00.009+02:00

Norske skatteregler kan brukes til å favorisere investeringer i forskning og utvikling. EØS-reglene åpner for at Norge fritt kan behandle FoU-kostnader som den vil skatterettslig.

En videre bruk av skattesystemet for å stimulere private FoU-investeringer har ikke vært mye drøftet etter Thulin-utvalget, og ikke minst Hervik-utvalget, som begge utredet mulighetene for bruk av skattesystemet som virkemiddel for å øke næringslivets investeringer i FoU. Hervik-utvalget la frem sitt arbeid i NOU'en "Ny giv for nyskaping" i 2000 (NOU 2000:7), noe som resulterte i etableringen av SkatteFUNN i 2002.

Tiden burde nå være moden for å se på muligheten for enda en ny skattemessig behandling av bedriftenes FoU-utgifter - utover SkatteFUNN-ordningen - for å stimulere til økt FoU i næringslivet. Mange land har nå innført gode skatteordninger for FoU-investeringer, med det formål å gi økonomiske incentiver til at næringslivet skal investere mer i FoU. Land som Spania, Canada, USA, Frankrike og Australia har innført skatteincentiver for FoU-investeringer.

Hva skjer i USA og hvilke ambisjoner har Obama for USAs forskningspolitikk. Dette fikk vi et innblikk i da Obama den 27. april holdt sin tale til "The National Academy of Sciences" hvor han kommer med følgende forpliktende ambisjoner for USAs forskningspolitikk. Han sier følgende: "So I'm here today to set this goal: We will devote more than 3 percent of our GDP to research and development. We will not just meet, but we will exceed the level achieved at the height of the space race, through policies that invest in basic and applied research, create new incentives for private innovation, promote breakthroughs in energy and medicine, and improve education in math and science".

I sin tale skisserer Obama ulike virkemidler, deriblant skatteincentiv for å stimulere næringslivet til mer FoU: "Federal funding in the physical sciences as a portion of our gross domestic product has fallen by nearly half over the past quarter century. Time and again we've allowed the research and experimentation tax credit, which helps businesses grow and innovate".

Norsk forsknings og innovasjonspolitikk bør også, utover dagens SkatteFUNN-ordning, bruke skattevirkemidlene for å stimulere til økt næringslivsforskning. Vi bør vurdere å etablere ordninger som for eksempel overprisavskrivning, skattefritak for en periode eller økt skatteeffekt av investering i forskning. I dag har forskningsutgifter en skatteeffekt på 28 prosent. Det bør vurderes å lage et system som øker skatteeffekten for næringslivets forskningsinvesteringer betydelig, til for eksempel 50 prosent.

Utformingen av skattesystemet er noe som tilligger nasjonalstaten, og dekkes ikke av EØS-avtalen. Skattereglene må selvsagt ikke være i strid med de grunnleggende prinsippene om ikke-diskriminering, fritt varebytte osv. Men ellers er det fritt frem og innebærer at nasjonalstaten kan behandle FoU-kostnader som den vil skatterettslig.

Oljefondet og forskningsmeldingen

2009-04-29T14:53:00.007+02:00

I disse dager høster Regjeringen kritikk for ikke å ha forpliktende målsettinger i forskningsmeldingen. I dagens høring om tapene i Oljefondet fremkom det at bare mertapet i fondet trolig er på 88 milliarder kroner, eller tre til fire års forskningsbudsjett.

Regjeringen har etter fremleggelsen av forskningsmeldingen høstet mye kritikk både fra næringslivet og akademia. Mye av kritikken har gått på manglende forpliktende målsettinger, som ville kostet mye penger.

"Det enste land i den vestlige verden som ikke behøver å trykke nye penger for å satse mer på forskning, velger vekk den type satsing som andre land nå målbevisst går for, vel vitende om at de da står bedre rustet til å komme ut av krisen på en god måte", skriver jeg i mine kommentarer til meldingen.

Da blir det trist å lese hvordan våre "fremste økonomiske eksperter" som forvalter oljefondet, har et urealisert tap i dag på 633 milliarder kroner. Selv om en legger skylden på finanskrisen står en igjen med et mertap på 88 milliarder kroner bare i 2008. Dette betyr at med en passiv forvaltning av fondet (gitt forvaltningesansvaret til en "datamaskin") hadde tapet vært 88 milliarder kroner mindre. Dette er et tap tilsvarende tre til fire års forskningsbudsjett.

Hvilke ambisjoner kunne ikke Forskningsministeren skrevet inn i forskningsmeldingen dersom hun fikk en ramme på 88 milliarder kroner å bruke i neste stortingsperiode?

Finanskrisen rammer støperiene hardt

2009-04-27T00:04:00.006+02:00

Vi begynner nå å se konsekvensene av finanskrisen. Viktig kompetanse innen norsk støperiindustri er i ferd med å bli borte. Dette har Teknisk Ukeblad beskrevet i sitt siste nummer.

Teknisk Ukeblad - Frykter at kompetanse går tapt.

Dette er en sak som jeg har omtalt tidligere i år, "Norsk støperiindustri utfordres".

Tannløs Forskningsmelding

2009-04-24T15:19:00.002+02:00

Stortingsmeldingen om forskning gir en god analyse av sentrale forskningspolitiske utfordringer, men er blottet for klare målsettinger som underbygger meldingens ambisjoner.

- Det enste land i den vestlige verden som ikke behøver å trykke nye penger for å satse mer på forskning, velger vekk den type satsing som andre land nå målbevisst går for, vel vitende om at de da står bedre rustet til å komme ut av krisen på en god måte.

Regjeringen fremmet i dag Forskningsmeldingen, med tittel ”Klima for forsking”. Regjeringen starter med å slå fast at vår sivilisasjon bygger på innsikt og meningsbrytinger basert på forskning, en erkjennelse som krever ”vilje til forskning”.

Mål for norsk forskning
Regjeringen sier den har et ansvar for å legge til rette for økt forskningsintensitet i næringslivet, og at forskningspolitikken skal bidra til et kunnskapsbasert næringsliv. Dette er en oppgave som krever tydelige forskningspolitiske mål for norsk forskning. Men her svikter Regjeringen det norske forskningssystemet ved å nedtone treprosentmålet (3 % av BNP til FoU innen 2010, et tidligere Stortingsvedtak), og innføre ressursindikatorer som skal ”gi et mer nyansert bilde av forskningsinnsatsen i Norge”.

Regjeringen fastslår at den skal oppfylle sin del av målsettingen ved at offentlig forskningsbevilgningen skal utgjøre én prosent av BNP uten å angi når dette målet skal nås. Samtidig hevdes det at den offentlige forskningsbevilgningen allerede er høyere enn én prosent av BNP dersom en legger til grunn fastlands-BNP. En slik argumentasjon er helt løsrevet fra resten av meldingen og legger opp til en konklusjon som tilsier at Regjeringen allerede har oppfylt sin del av 3-prosent målet. – Jeg undrer meg over at Kunnskapsdepartementet kan fremføre et slikt resonnement.

Dersom man følger OECDs modeller for forskningsstatistikk, regnes ikke effekten av skatteinsentiver inn som andel av offentlig forskningsbevilgninger. Denne inngår som næringslivets forskningsinvesteringer i statistikken. - Når en velger å fremstille den offentlige forskningsfinansieringen som andel av Fastlands-BNP og inkluderer effekten av skatteFUNN i den offentlige forskningsbevilgningen, er dette brudd på hva som har vært vanlig praksis for forskningsstatistikk og gjør det umulig å sammenligne med andre land. Det er dermed gode grunner til å følge OECDs modellberegning for forskningsstatistikk.

Alle beregninger viser at offentlig forskningsfinansiering som andel av BNP, med og uten SkatteFUNN er langt under en prosent av BNP. Dette viser at de offentlige forskningsbevilgningene ligger langt bak én prosentmålet, selv når man legger inn SkatteFUNN.

Teknologisatsingen
Det er positivt at Regjeringen i forskningsmeldingen fokuserer på MNT-fagene (matematikk, natur- og teknologfag) med hensyn til rekruttering og stipendiater. Det er imidlertid nedslående at Regjeringen ikke fastsetter et eneste konkret mål for hvor mange nye stipendiater eller andre rekrutteringsstillinger Regjeringen vil arbeide for å etablere. Meldingen har ingen klare ambisjoner på dette punktet annet enn å ”fortsette satsingen”.

-Det er viktig å huske at all forskning ikke er like viktig. Vi prioriterer den teknisk-matematisk-fysiske forskningen; den type forskning som industrielle prosesser overtar og gjør til produkter verden trenger. Det er her vi både må og bør lete etter svar på vår tids store utfordringer på så ulike områder som innen helse/medisin i både fattige og rike land, det å dekke verdens behov for matproduksjon og klima- og energiproblemene.

Regjeringens forskningspolitikk
Jeg stiller meg undrende til at en minister for høyere utdanning og forskning fra SV kan levere en så grundig analyse av norsk forskningsinnsats, og samtidig ha så mye å forsvare etter ”hvileskjæret” fra foregående forskningsminister, kan kvittere dette ut med en tannløs melding uten klare målsettinger for norsk forskningsinnsats. Det er fristende å spekulere i om det største regjeringspartiet ikke har stilt seg bak forskningsministeren. Arbeiderpartiet har i denne Stortingsperioden ikke vist ”vilje til forskning” og denne meldingen viser at vi har en Regjering hvor det ikke er et ”klima for forskning”. Jeg kan ikke annet enn å be Stortinget stake ut en ny forskningspolitisk kurs som kan vise ”vilje til gjennomføring”.

Bloggere lekket resultatet av USAs stress test

2009-04-21T23:33:00.005+02:00

Nyhetsbyrået Bloomberg frykter at sentralbankens offentliggjøring av resultatene av "stresstesten" i forbindelse med kvartalsrapportene, vil føre til store bevegelser i aksjekursene og skape børskaos.

President Obama ber derfor bankene hemmeligholde resultatene fra stresstesten som Obama-administrasjonen har gjennomført på et utvalg amerikanske banker. Men flere og flere nettsteder og bloggere har allerede skrevet om resultatene som er svært urovekkende.

Obama har gjennomført en "stresstest" av 19 store bankene for å fastslå hvilke banker som er sunne, og hvilke som trenger mer kapital og som kan mislykkes dersom lavkonjunktur forverret.

Bloggsiden Turner Radio Network mener å ha resultatene som blant annet viser at av de 19 banker som er "stresstestet", er 16 allerede teknisk insolvent. Av de 16 bankene som allerede er teknisk insolvent, er alle helt avhengig av en uavbrutt kontantstrøm om de kunne betjene sine økonomiske forpliktelser. Hvis bare to av de 16 insolvent bankene går under, vil disse helt utslette det som er igjen av FDICs banksikringsfond.

Så snart de amerikanske myndighetenes "stress test" er ferdig og kapitalbehovet er kartlagt, vil bankene ha seks måneder på seg til selv å skaffe nok kapital eller be om offentlig hjelp.

USAs finansminister Timothy Geithner sa under en høring med Kongressens tilsynspanel, at for tiden har et stort flertall av bankene mer penger enn de trenger for at myndighetene skal vurdere dem som godt kapitaliserte.

La oss håpe han mener det samme etter å ha lest resultatene fra "stresstesten", om ikke blir det en meget stressende vår for Obama-administrasjonen.

Finanskrisen rammer alle

2009-04-16T09:16:00.006+02:00

Slik beskytter du familien din fra "Greatest Economic Disaster" skriver Porter Stansberry i Daily Reckoning.

Stansberry åpner med følgende dystre tekst "The current administration’s economic strategy will create an unmitigated disaster – not only our country’s worst financial calamity, but the greatest economic disaster in recorded history".

De som nå tror at finanskrisen er over bør hente seg en kopp kaffe å lese Stansberrys vurderinger av dagens situasjon, og Obama administrasjonens forsøk på å kjøpe seg ut av krisen.

Stansberry avslutter med følgende oppfordring: "If you do not take precautions and prepare yourself and your family for the inevitable collapse of our currency, you will suffer incredibly over the next decade".

How to Protect Your Family from the Greatest Economic Disaster in Recorded History

Det irske påskeopprøret

2009-04-11T10:42:00.008+02:00

Arbeidsløsheten i Irland er nå på over 10 prosent, over 100 000 demonstrerte mot regjeringens håndtering av finanskrisen i januar. Påskeopprøret i 1916 var innledningen til opprettelsen av Den Irske republikk, som i dag trenger hjelp fra nettopp britene for å komme seg ut av finanskrisens grep.

I påskeuken 1916 tok en gruppe væpna aktivister kontroll over nøkkelposisjoner i Dublin og proklamerte opprettelsen av en uavhengig irske republikk. Konflikten vær svært alvorlig og kom på et tidspunkt hvor første verdenskrig raste i Europa. Det hadde lenge pågått en kamp om å løsrive Irland fra britene og oppdrette en egen irsk stat. Irrene var like før utbruddet av første verdenskrig lovet et begrenset selvstyre, men hele denne prosessen stoppet ved utbruddet av krigen i 1914.

De britiske styrkene overvant til slutt opprørerne, som hadde liten støtte i befolkningen, og gjenvant kontrollen. Men påskeopprøret ble en blodig konflikt med mer enn 1200 drept og såret, de fleste sivile. Opprøret kunne blitt langt mer alvorlig dersom våpenlasten som var på vei fra Tyskland, som utnyttet konflikten for å hemme engelskmennenes krigføring på kontinentet, hadde kommet frem.

Irland fikk sin selvstendighet, men nå mer enn 90 år senere kjemper Irland en ny kamp denne gangen mot finanskrisen som kan kommet til å rasere landets økonomi, og skape grobunn for nye uroligheter. Irske myndigheter antar at BNP i 2009 vil falle med hele åtte prosent. Den Irske finansministeren Brian Lenihan har foreslått å ta over råtne boliglån for mellom 80 og 90 milliarder dollar. Regningen sender han til de som fortsatt har jobb, arbeidsledigheten er nå over 10 prosent, som vil oppleve en kraftig økning i skattene.

Denne situasjonen kan føre Irland inn i et nytt "påskeopprør", men denne gang er Irland avhengig av støtte fra blant annet regjeringen i London for å unngå et nytt "påskeopprør".

Everyone has to Pay, sier finansminister Brian Lenihan

Økt skattemessig behandling av næringslivsfinansiert FoU

2009-04-08T13:49:00.004+02:00

De norske skattereglene favoriserer i liten grad investeringer i forskning og utvikling, sett i forhold til andre OECD-land. En økt muligheten til å kostnadsføre løpende lønns- og driftsutgifter til FoU vil innebære en favorisering av næringslivets FoU-investeringer.

Særregler for FoU-utgifter i skattesystemet har i liten grad vært et sentralt virkemiddel i norsk forskningspolitikk. Først da SkatteFUNN ble lansert i 2002 fikk Norge et effektivt virkemiddel for å fremme næringslivsforskning ved bruk av skattesystemet. Ordningen er nå Norges største satsing på FoU i næringslivet, og evalueringen av ordningen viste at den har fungert som forventet. SkatteFUNN-ordningen gjelder for alle skattepliktige bedrifter i Norge, og administreres av Norges forskningsråd i samarbeid med Innovasjon Norge og Skatteetaten.

En videre bruk av skattesystemet for å stimulere private FoU-investeringer har ikke vært mye drøftet etter Thulin-utvalget, og ikke minst Hervik-utvalget, som begge utredet mulighetene for bruk av skattesystemet som virkemiddel for å øke næringslivets investeringer i FoU. Hervik-utvalget la frem sitt arbeid i NOU'en "Ny giv for nyskaping" i 2000 (NOU 2000:7), noe som resulterte i etableringen av SkatteFUNN i 2002.

Tiden burde nå være moden for å se på muligheten for en økt skattemessig behandling av FoU-utgifter i næringslivet, utover SkatteFUNN-ordningen, for å stimulere til økt FoU i næringslivet. En rekke land har i dag innført skattemessige ordninger for FoU-investeringer, med det formål å gi økonomiske incentiver til at næringslivet skal investere i FoU. Land som Spania, Canada, USA, Frankrike og Australia har innført skatteincentiver for FoU-investeringer. Skatteincentivene i disse landene varierer i utforming, nivå og kompleksitet. Typisk for disse ordningene er at de som regel er knyttet til bedriftenes overskudd, ved at en andel av FoU-utgiftene kommer til fradrag i utliknet skatt eller i skattepliktig inntekt. Det betyr at verdien av skatteincentivet normalt vil være avhengig av bedriftens skatteposisjon.

Innføring av et vekstbasert skatteincentiv som innebærer at økningen i FoU-utgiftene i forhold til et referansenivå gir gir grunnlag for økt skattelette, kan være en vei å gå. Både USA og Frankrike benytter i dag en vekstbasert ordning som gir bedriftene kraftfulle økonomiske incentiver dersom bedriften øker FoU-utgiftene. En slik ordning kan erstatte SkatteFUNN, en blir mindre avhengig av økninger til brukerstyrt forskning i statsbudsjettet og mindre avhengig av virkemiddelapparatet.

Agricola -et brettspill til påsken

2009-04-04T15:14:00.006+02:00

Påskeværet i år er perfekt for brettspill, men ikke ta med Monopol eller Ludo -i år er det Agricola. Agricola er for tiden det mest populære brettspillet i verden.

La Monopol og Ludo bli igjen hjemme når du drar på påskeferie, ta heller med et spill som passer for alle -også tenåringen. Agricola er for tiden det mest populære brettspillet i verden og mitt favorittspill for tiden (om en ser bort i fra klassikerne).

Spillet dreier seg om å bygge ut en bondegård, med åkrer, produksjonsbygninger og forsøke å forbedre disse. Du starter med to "familiemedlemmer", som kan settes til å utføre valgte oppgaver. Etter hvert kan man bygge ut kårbygningen (som også kan oppgraderes), og få plass til flere familiemedlemmer som igjen kan utføre mer arbeid per runde. Du trenger ikke ha greie på jordbruk eller være agronom for å forstå reglene. Men det er nok en fordel å ha spilt mer enn Ludo for å forstå mekanismen i spillet, men er man tålmodig lærer man spillet etter en runde. Man kan også se introduksjonsvideoen med Scott Nicholson som er en ekte boardgamegeek (se under).

Agricola vant i 2008 de tre viktigste spillprisene: Deutscher Spiele Preis, Spiel des Jahres (beste komplekse strategispill) og IGA (Best Multiplayer Strategy Game).

Les mer om spillet her: Boardgamegeek

Board Games with Scott 051 - Video exploration of Agricola from Scott Nicholson on Vimeo.

Neste generasjon tar regningen

2009-04-03T23:34:00.005+02:00

G20-landene vil bruke 1.100 milliarder dollar for å få verdensøkonomien på fote igjen, men hvem skal egentlig betale denne regningen?

Innen 2010 vil G20-landene til å bruke 5.000 milliarder dollar på å fart i verdensøkonomien igjen, sa den britiske statsministeren i sin avsluttende talen under G20-toppmøtet i London. Et beløp som er så stort at det er umulig å fatte for de aller fleste, også for Gordon Brown. Men hvor kommer disse pengene fra og hvem skal egentlig betale? Dette er et spørsmål som i liten grad har vært diskutert, helt sikkert ikke på toppmøtet i helgen.

Den generasjonen som ble født på slutten av 80-tallet, har vokst opp med en økonomisk vekst og en materiell velstand som er langt høyere enn noen tidligere generasjoner. Disse vil nå oppleve økende arbeidsledighet, og deretter slite med den formidable statsgjelden som verden fremover vil tynges av. Norge står langt bedre rustet enn mange andre nasjoner, men vil komme til å forbruke en stor del av oljefondet for å holde hjulene i gang. Andre land som USA og England må låne penger, mye penger. For å kunne håndtere en slik statsgjeld vil fremtidige generasjoner oppleve et økende skattetrykk, den japanske modellen. Japan, som har vært gjennom en langvarig finanskrise, har de to siste tiår økt statsgjelden til over 160 prosent av bruttonasjonalproduktet, om er tre ganger mer enn i USA. Hvordan de ulike land skal nedbetale sin statsgjeld, blir nok et av de store spørsmålene etter at finanskrisen er over.

Den svært så veltalende konservative politikeren Daniel Hannan angriper Gordon Browns økonomiske politikk, som vil påføre fremtidige britiske generasjoner en formidabel gjeldsbyrde. Kanskje burde han gitt Obama en tilsvarende lekse?

Trening og energirikt kosthold

2009-03-29T10:36:00.005+02:00

Riktig kosthold er viktig dersom man ønsker et størst mulig utbytte av treningen. Et viktig tema for alle oss som trener er mengden fett og karbohydrater i kosten og hvordan dette fremmer eller hemmer prestasjonen (trening.no).

Når sykkelsesongen nå står for tur, er det like viktig å oppdatere seg på kunnskap om kosthold som å klargjør sykkelen. Det siste nå er at forskere har kommet frem til at fett i kosten bedrer prestasjoner. Mange av oss som er opptatt av kosthold og trening, har vært av den oppfatning at et kosthold som er rikt på karbohydrater vil være gunstig for prestasjoner i utholdenhetsidretter som sykling.

Kroppen trenger store karbohydrater etter en treningsøkt, men det viser seg at fettinntak er like viktig. Prestasjonsnivå i utholdenhetsidretter som for eksempel sykling, er avhengig av et maksimalt oksygenopptak og tilgang på næring som først og fremst er karbohydrater og fett. Med økende arbeidsintensitet blir karbohydrat behovet større og mangel på dette fører til trøtthet hos utøveren, har en sammenheng med reduserte glykogendepoter i musklene og lavere glukose konsentrasjoner i blodet.

Da er det fornuftig å ha et kosthold som i hovedsak består av karbohydrater før en legger ut på lange og intense treningsturer. Trener man ofte og hardt kan man oppleve å få i seg for lite energi gjennom maten enn det som forbrukes i løpet av treningen. En treningstur på sykkel kan forbruke mer energi enn hva som er et normalt daglig energiopptak gjennom maten, for utøveren. Med feil kosthold kan det derfor oppstå en negativ energibalanse.

Dersom fettinnholdet i kosten økes på bekostning av karbohydrater, blir som regel prestasjonene dårligere. Men økes derimot fettinnholdet, slik at fettinnholdet utgjør 40 prosent av den totale energimengden, uten å redusere karbohydrat innholdet i kosten, finnes det studier som viser en markant prestasjonsforbedring. For lite fett i kosten kan nemlig føre til at muskelcellenes innhold av fett synker, og fett er en viktig energikilde for en muskel i arbeid.

Derfor bør en ikke være redd for å få i seg fett, selv om man trener og ønsker å gå ned i vekt. Et riktig kostholdet bør derfor bestå av tilstrekkelig med karbohydrater, men også tilstrekkelig med fett for å oppnå en optimal energibalanse i muskelcellene.

Høy oljepris rammer fattige land

2009-03-24T18:43:00.005+01:00

The International Energy Agency anslår at nye lete- og utvinningsprosjekter for ca $ 100 milliarder på verdensbasis er kansellert eller utsatt det siste halv året.

Ifølge Barclays Capital, har oljeselskapene kuttet verdensomspennende undersøkelser og produksjonsutgifter med 18 prosent hittil i år. Utviklingen av et nytt olje- og gassprosjekter tar vanligvis opp imot ti år med utvikling før kommersiell produksjon kan starte. Ifølge Cambridge Energy Research Associates, vil den reduksjonen vi nå opplever i leting og produksjon redusere fremtidige globale olje forsyninger med opptil 7.6 MMBpd i fem år, eller 9 prosent av dagens produksjon.

Når etterspørselen etter olje kommer tilbake etter at finanskrisen er over kan dette resultere i svært mye høyere energipriser. Den sterke globale økonomiske veksten vi har opplevd i 2007 0g 2008 satte fart i verdenshandelen og var en medvirkende årsak til at mange utviklingsland var på god vei til å nå FNs millenniumsmål om å halvere antallet mennesker som lever i den ytterste fattigdom innen 2015.

Den kraftige veksten i verdensøkonomien disse årene løftet millioner av mennesker ut av den verste fattigdommen. Den økonomiske veksten var i mange uland sterkere enn i mange rike industriland. Nå kan finanskrisen sette denne utviklingen tilbake mange tiår. Høy oljepris etter finanskrisen, vil gjøre det svært vanskelig for fattige land å komme på fote igjen. Det paradoksale er at jo lenger oljeprisen er lav, jo færre nye prosjekter og dermed høyere oljepris når den globale finanskrisen er over.

Oljeindustrien vil ikke med vedvarende lave oljepriser være i stand til å bygge ut nok nye prosjekter for å ligge i forkant av kommende etterspørsel. Høye oljepriser vil ramme forbrukere over hele verden i form av høyere priser på bensin og diesel. For oljeproduserende land som Norge betyr høyere oljepriser økte inntekter for de land som er avhengige av å importere olje, og det er de fleste, betyr dette økte utgifter. De fattigste landene vil rammes hardest, hvordan vil verden takle dette?

En av største ekspertene på peak oil og konsekvensene av dette er Matt Simmons. Se intervjuet med ham her og lær mer om Peak Oil.

Drikkevann -verdens viktigste ressurs

2009-03-20T11:00:00.005+01:00

I dag er mer en halvparten av alle sykehussenger i verden opptatt av pasienter som lider av sykdommer som skyldes skittent drikkevann.

Situasjonen er alvorlig når 80 prosent av alle sykdommer i de fattigste landene i verden, stammer fra forbruk av skittent drikkevann. Kontaminert, eller forurenset vann er mer dødbringende enn noe annet på jorda, mer dødelig enn AIDS og smittsom sykdommer. I dag dør ett menneske hver 3,5 sekunder av å ha drukket forurenset vann.

Mer enn en tredjedel av jordens befolkning mangler tilgang til effektive sanitærforhold, og det er derfor mer enn en milliard mennesker som daglig utsettes for forurenset vann og dermed er utsatt for sykdommer. FN anslår at i løpet av de neste 25 årene, hvis trenden i dagens vannforbruk fortsetter, vil 5 milliarder mennesker leve i områder hvor det vil være umulig - eller nesten umulig - å møte grunnleggende vannbehov for hygiene, mat og drikke. Dette er en utvikling som ikke kan fortsette.

På verdensbasis brukes det årlig over 200 milliarder euro på vannforskning. All denne forskningen har gitt interessante resultater og ny teknologi som kan bidra til å løse tilgangen til drikkevann i verden. ECOWAT er en Norsk bedrift som arbeider med denne utfordringen. Bedriftens ide er å hente ut rent vann fra en forurenset vannkilde ved å krystallisere ut vannet. Denne teknologien og andre lignende løsninger viser at det er mulig å øke tilgangen til rent drikkevann i verden.

Fortune Magazine kommentert dette slik: "Water promises to be to the 21st century what oil was to the 20th century: the precious commodity that determines the wealth of nations. Water might also be the precious commodity that determines the wealth of investment portfolios.”

Hva kan så konsekvensene bli dersom man ikke lykkes med å løse verdens behov for rent drikkevann? Rent drikkevann er ikke bare en kilde til liv, det er også blitt årsaken til blodige konflikter i verden. Et lands behov for å sikre egen befolkning tilgang på rent vann, skaper allerede i dag konflikter mellom nasjoner flere steder i verden. Hvem som skal ha rettighetene til rent vann i områder hvor dette er en begrenset ressurs, er ett av de vanskeligste spørsmålene flere land står overfor og som kan utløse store konflikter.

Eksportinntektene faller

2009-03-19T22:47:00.002+01:00

SSB har nylig presentert tall for samlet eksport for februar i år, den var seks milliarder kroner lavere enn februar i fjor.

Tallene fra SSBs eksportundersøkelse for februar er dramatiske og viser et utslag av finanskrisen som får direkte følger for sysselsettingen. Fallende eksportinntekter gir i neste omgang fallende inntekter til industrien og dermed økt arbeidsledighet. Bare et fylke som Vestfold opplevde i februar en nedgang i eksportinntektene på hele 38,8 prosent. Dette betyr i kroner og øre, en nedgang på nærmere en milliard kroner sammenlignet med februar i fjor. Eksporten fra Vestfold alene falt med 50,4 prosent i januar i år, konsekvensene av en slik nedgang vil på sikt gi store utslag på arbeidsledigheten i fylke. Ingen andre fylker i landet er like hard rammet som Vestfold fylke.

Veksten i arbeidsledigheten vokser fra måned til måned i Vestfold som andre fylker. Hele 3708 personer er helt ledige i Vestfold i februar, det er 81 prosent høyere enn samme måned i fjor. Ved utgangen av januar var tilsvarende økning 64 prosent. Ledigheten i fylket utgjør nå 3,2 prosent av arbeidsstyrken, for landet er den 2,7 prosent.

Mange har tatt den lokale industrien for gitt i gode tider, også lokalpolitikere. Industrien har levert sine skatteinntekter til staten og etterspurt lokal arbeidskraft. Når finanskrisen nå rammer industrien vil dette få merkbar effekt rundt om i landet. Lokalpolitikere vil få merke konsekvensene av at små og store virksomheter stenger portene, bortfall av industrivirksomhet betyr bortfall av skatteinntekter, økte sosiale utgifter og færre og dårlige kommunale tjenester til innbyggerne.

NAV i Vestfold har registrert lavere etterspørsel etter arbeidskraft innenfor alle bransjer, størst reduksjon finner en innen ingeniør og ikt-fag med hele 75 prosent. De rundt 400 eksportbedriftene i Vestfold sysselsetter cirka 8000 mennesker, et stort antall av disse er ingeniører. ESSOs raffeneri på Slagenangen er Vestfolds største eksportbedrift. Den bunnsolide bedriften på Slagentangen er fylkets største pengemaskin. Men finanskrisen og lavere etterspørsel etter olje produkter har ført til et voldsomt fall i inntektene, på grunn av lavere oljepris.

Dersom fallet i eksporten fra Vestfold fortsetter, vil køen hos NAV i Vestfold bli lang.

The Great Global Warming Swindle?

2009-03-16T11:25:00.005+01:00

Global oppvarming er betegnelsen på økningen av den globale gjennomsnittstemperaturen som er registrert i løpet av 1900-tallet.

Den rådende oppfatning blant klimaforskere er at oppvarmingen er menneskeskapt. Og at et stadig økende utslipp av klimagassen CO2, gjør at tilført strålingsvarme til jorden ikke unnslipper like lett til atmosfæren. Men ikke alle klimaforskerne er enig i forklaringen om at den globale oppvarmingen er menneskeskapt. Se dokumentaren "The Great Global Warming Swindle" og gjør deg opp din egen mening.

Første halvår inn i krisen

2009-03-15T10:51:00.007+01:00

Det er i dag seks måneder siden investeringsbanken Lehman Brothers ble slått konkurs. Dette regnes i dag som starten på finanskrisen. Etter den tid har verden vært i konstant frykt for den store kollapsen.

De siste seks måneder har verden opplevd den verste økonomiske nedturen på svært lenge, kanskje siden 30-tallet. I USA er aksjekursene nærmes halvert fra nivåer før krisen, Kongressen har vedtatt krisepakker på beløper som er helt ufattelig for de fleste av oss og arbeidsledigheten er på full fart opp. Island er konkurs, England har mer gjeld enn USA og Kina stå foran en arbeidsledighet som kan passere 100 millioner, og slik kan en ta land for land i verden. Ingen går klar av denne krisen, ikke en gang Norge som nå opplever økende arbeidsledighet og et oljefond som har tapt hundrevis av milliarder kroner på råtne investeringer.

Øst-Europa har vi hørt lite til så langt, men her er kanskje de virkelige finansbombene gjemt. Landene i Øst-Europa har lånt omlag $ 1,7 billioner, hovedsakelig fra de vesteuropeiske bankene. Avdragene vil utgjøre omlag $ 400 milliarder bare i 2009. Før krisen var det ingen som ville nektet disse landene å skyve avdragene frem i tid, men nå er dette en tapt diskusjon å ta med bankene.

Situasjonen blir ikke enklere når seksti prosent av polske boliglån er i sveitsiske franc. Polen lånte i euro og sveitsiske franc for å dra nytte av gunstige valutalån. Nå er verden endret og den svake kursen på zlotyen gjør at regnestykket langt fra er gunstig for de polske boligkjøperne, som har lån i sveitsiske franc. Det å veksle verdiløs zloty for å betale tilbake lånene i sveitsiske franc er ikke god butikk i dag. Den polske zlotyen er halvvert i forhold til verdien på sveitsiske franc, noe som betyr at avdragene på boliglånet er doblet. Den samme historien finner en over hele Baltikum og Øst-Europa.

Islandske finansakrobater har fått mye kjeft for å ha lånt ut mer penger enn hva den samlede islandske økonomien kunne bære, men de østerrikske bankene lånt tilsvarende 70 prosent av landets BNP til Øst-Europa. Enkelte eksperter mener at hvis så lite som 10 prosent av lånene ikke kan tilbakebetales, vil hele det østerrikske finansielle systemet bryte sammen og dra med seg det europeiske finanssystemet i dragsuget.

Flere østeuropeiske land er nå på randen av kollaps, og henvender seg til EU og internasjonale pengefondet for å få hjelp. EU-lederne sa forrige uke nei til en krisepakke på 1620 milliarder kroner til Ungarn.

Vi er bare seks måneder inn i finanskrisen.

Skogbruket redder verden ut av finanskrisen

2009-03-10T21:52:00.006+01:00

Skogbruket er løsningen på finanskrisen, den kan skape 10 millioner nye arbeidsplasser.

Landbruks- og matdepartementet har spurt oraklene i FAO (Food and Agriculture Organization) hva de kan gjøre for verden. Svaret er at et bærekraftig skogbruk kan skape 10 millioner nye "grønne" arbeidsplasser på verdensbasis, og dermed både redusere fattigdommen og forbedre miljøet. At ingen har tenkt på dette før, men det er jo bra at vi får vite dette nå når verden blør.

FAO har kommet frem til at skog og tre er viktig for lagring av karbondioksid, slik at investeringer i et bærekraftig skogbruk vil være viktig for arbeidet med klimaendringene. Dette har ingen hørt før -eller?

Byråkratene i FAO har, basert på ”grundige” forskningsprosjekter, kommet til at økte investeringer i skogbruksnæringen kan skape arbeidsplasser innen skogpleie, integrert skog - og landbruk, bedre sikring mot skogbranner, tilrettelegging av tur- og rekreasjonsmuligheter, utvikling av nye grøntområder i bymiljø, skogplanting og restaurering av skadet skog. Ja, listen kunne sikkert vært lengre dersom forskningsprosjektet hadde fortsatt. Og nå har FAO overbrakt Det kongelige Landbruks- og matdepartement disse fantastiske nyhetene.

FAO tar forbehold om at satsingene må skreddersys etter lokale forhold, og sees i forhold til tilgang på arbeidskraft, kunnskapsnivå (som sikkert ikke er spesielt høyt) og sosiale, økonomiske og økologiske forhold.

Vi som nå forsøker å bidra til at industrien ikke forsvinner i dragsuget fra finanskrisen kan med andre ord slappe av, alle får jobb i skogbruket. En ordentlig gladmelding i disse vanskelige tider.

Den keltiske tigeren er syk

2009-03-09T09:10:00.003+01:00

I løpet av nittiårene hadde Irland en formidabel økonomisk utvikling. Nå er festen over og den en gang så fremadstormende "keltiske tigeren" ligger nede for telling.

Mellom 1990 og 1998 lå den økonomiske veksten hvert år på seks prosent. I 1999 økte BNP med 11 prosent, noe som var fire ganger mer enn EU-gjennomsnittet. Siden 1987 har arbeidsledigheten sunket fra 20 prosent til henimot fire i dag. Slike imponerende tall har gitt Irland kallenavnet ”den keltiske tigeren.” Veksten kan også avspeiles i Irlands satsing på forskning og utvikling. I 1987 utgjorde for eksempel en samlet investering i FoU 0,86 prosent av BNP. I 2006 var BNP-andelen av FoU på 1,32, sammenlignet med Norge som da hadde 1,52 prosent av BNP. Det er særlig næringslivets satsing på forskning og utvikling som har økt. I 1987 finansierte private bedrifter noe under halvparten av FoU-arbeidet på den grønne øya. I 2006 utgjorde næringslivets andel av samlede FoU-utgifter 0,86 prosent av BNP.

Frem til slutten av 1960-tallet var Irland gjennomgående et underutviklet jordbruksland. Levestandarden sakket jevnt og trutt akterut i forhold til de fleste vesteuropeiske nasjoner. I 1959 erkjente irske myndigheter at noe måtte gjøres. Da lanserte man den første nasjonale utviklingsplanen, som kan betegnes som en slags økonomisk femårs plan. Slike planer har irske myndigheter hatt siden. De første utviklingsplanene satset på utdanning og utenlandske investeringer. Dette medvirket til at industriproduksjonen oversteg jordbruksproduksjonen mot slutten av sekstitallet.

Satsing på utdanning
Fra begynnelsen av 1960-tallet satset irene bevisst på å ruste opp sitt utdanningssystem på alle nivåer. Flere mener at den storstilte og langsiktige satsingen på utdanning kanskje er en den viktigste bakenforliggende faktoren for Irlands vekst på nittitallet. I forhold til andre europeiske land, hadde Irland en forholdsvis ung befolkning. Dette gjorde det lettere å bygge opp en arbeidsstyrke i forhold til fremtidige behov.

Sterk satsing på utenlandske bedriftsetableringer innen høyteknologi
Selv om irenes satsing på tekniske og merkantile fag fra sekstiårene bar frukter, så opplevde mange nyutdannede at de ikke hadde relevante jobber å gå til på sytti- og åttitallet. Ledigheten var fortsatt høy. Flere nyutdannede emigrerte til USA og Europa. Dette ga seg mange merkverdige utslag, som f.eks. at Philipskonsernet i Nederland rekrutterte nesten hele årskull fra datafag ved irske universiteter. Dette fikk irske myndigheter til å reorientere sin strategi for å tiltrekke seg utenlandske bedriftsetableringer. I økende grad la man vekt på lokke høyteknologi-foretak til den grønne øya.

I løpet av få år gikk Irland fra å være et av Europas fattigste land, til å bli en av Europas mest kraftfulle økonomier, en slike imponerende vekst har gitt Irland kallenavnet ”den keltiske tigeren". I 2006 hadde Irland EUs høyeste inntekt pr. innbygger, noe som står i sterk kontrast til hva en hadde bare ti-år tidligere.

Nå er festen definitivt over, bare i januar gikk husprisene ned 28 prosent i Dublin, og den Irske bankindeksen ble halvert. EU Kommisjonen forventer en BNP fall i 2009 på 5 prosent i Irland, samtidig har økende lønninger kombinert med sterk euro fått internasjonale selskaper, som ble lokket til Irland pga. lave skatter, til å rømme øya.

Resultater er at arbeidsledigheten i Irland har eksplodert de siste månedene, og er nå på 11 prosent, den høyeste i EU. Den keltiske tigeren er syk, spørsmålet er hvilken medisin som skal til for å hindre at den får samme problemer som Island?

Sean Dunne, Irlands mest kjent eiendomsinvestor og en av Irlands rikeste uttalte følgeden til The New York Times, “The Celtic Tiger may be dead and if the banking crisis continues I could be considered insolvent".

Oljefondet lekker som en sil

2009-03-06T22:50:00.006+01:00

Milliardene renner ut av oljefondet, hvem bryr seg om det nå?

Oljefondet eller Statens pensjonsfond - Utland som det vel egentlig heter, var på 2.102 milliarder ved utgangen av januar i år. De siste beregningen gjort av Norges Bank viser at oljefondet var på 2.273 milliarder kroner ved utgangen av desember. Det vil si at oljefondet krympet med hele 171 milliarder kroner i årets første måned. Eller regnet på en annen måte, kan en si at hver dag ble fondet 5,5 milliarder kroner mindre.

Noen mener oljefondet kan ha tapt hele 500 milliarder kroner siden finanskrisen startet. Dette betyr i så fall at finanskrisen har fjernet all samlet avkastning fondet har hatt siden 1998.

Den nye saldoen viser at oljefondet nå er omtrent like stort som det var ved utgangen av oktober 2008. Da statsbudsjettet for 2009 ble lagt frem i oktober, var det ventet at oljefondet skulle være på omlag 2.300 milliarder kroner ved utløpet av 2008, og at det skulle være på hele 2.794 milliarder ved utløpet av 2009. Den negative utviklingen i verdensøkonomien tilsier at oljefondet trolig kommer under 2.000 milliarder kroner i løpet av 2009.

Derfor har oljefondet og direktør Yngve Slyngstad sluttet å rapportere om innsatsen til fondets forvaltere, månedlig avkastning for fondet og en serie separate månedlige avkastninger på aksje- og renteforvaltningen. Dette er jo smart og viser at vi har en omtenksom sentralbanksjef som skåner folket for de dårlige nyhetene om vårt alles oljefond.

Folketrygdsfondet de kan vel ikke ha tatt like stor risiko som oljefondet? Vel, Statens Pensjonsfond Norge som det heter, tapte 29,6 milliarder kroner i 2008. Det er det største tapet som Folketrygdfondet har hatt noensinne i sin 42-årige historie. Resultatet ble en negativ avkastning på 25,1 prosent. Dette betyr at en av fire kroner i fondet er tapt på grunn av den dramatiske nedgangen i aksjemarkedene i Norge og Norden i 2008. Tapet er så stort at all avkastning i årene 2006 og 2007, er tapt.

Dette er meget alvorlig og kan få alvorlige konsekvenser på sikt, ikke minst for Folketrygdfondet. I løpet av 2008 har Folketrygdfondet og oljefondet handlet aksjer for milliarder, med den begrunnelse at all historikk tilsier at akser er god investering dersom en er langsiktig. Sjefen for oljefondet, Yngve Slyngstad, har uttalt at krisen fører til at langsiktige investeringer vil kunne lønne seg. Oljefondet står klar med pengesekken.

Men denne gang er det ikke sikkert denne teorien holder mål. En vakker dag vil børsen begynne å stige igjen må man tro, men da er det trolig mange selskaper som ligger igjenn i branntomta. Investeringene som er gjort i disse selskapene vil være tapt for alltid.

Krise og vekslende tider

2009-03-04T22:40:00.004+01:00

Det er flere og flere bedrifter og arbeidstagere verden over som nå møter konsekvensene av finanskrisen. Arbeidsledigheten øker og media fylles daglig av historier om bedrifter som slås konkurs. Men hvor ille kan det egentlig bli?

Spørsmålet er det mange som stiller i disse dager, hvor ille skal det bli før det snur? Ingen av de tidligere krisene har vært som denne vi gjennomlever nå. Men krisen på 1920-tallet har en del fellestrekk, selv om utgangspunktet for krisen på 20-tallet var svært annerledes en dagens. Verden skulle bygges opp etter første verdenskrig noe som bidro til en enorm vekst og økende etterspørsel av alle varer.

Hva sier historien så, jo bankene lånte ut mer enn hva de egentlig hadde råd til. Kommunene investerte stort i kraftverk og annen infrastruktur, langt mer enn hva kommunekassa egentlig tillot. Da krisen kom høsten 1920, ble resultatet et stort prisras på alle varer (ikke ulikt nå). Bedrifter og privatpersoner fikk problemer og kunne ikke lenger betjene lånene, noe som rammet bankene. Bankene truet da med å slå seg konkurs, noe som medførte at sentralbanksjef Nicolai Rygg måtte trå støttende til for å unngå sammenbrudd i næringslivet. Dette tiltaket ble kalt "bankstøttepolitikken". Bankstøttepolitikken medførte at store summer ble tilført bankene og Stortingen måtte bevilge mer og mer penger. Berge Furre skriver (Norsk Historie 1914 - 2000) at "Statens penger gikk i et sluk som ikke viste bunn". I denne perioden ble 67 banker satt under administrasjon, kun 11 kom i gang etter krisen.

Konsekvensene ble dramatiske for industrien som opplevde en internasjonal lågkonjunktur hvor industriproduksjonen falt med 30 prosent, fraktratene med over 60 prosent og hver fjerde organiserte arbeider ble uten jobb. For kommunene ble dette til slutt en uholdbar situasjon med fallende skatteinntekter, noe som resulterte i massearbeidsledighet blant kommuneansatte. Et 50-talls kommuner ble satt under administrasjon, etter at de nærmest ble slått konkurs. Denne perioden kjennetegnes også ved store konflikter og streiker.

Men da som nå, hadde de aller fleste jobb og en lang rekke bedrifter klarte å opprettholde aktiviteten gjennom krisen. Flere bedrifter satset tungt på innovasjon og nyskaping i denne perioden, som for eksempel Hydro, og sto derfor godt rustet til å møte veksten som kom utover mot 1925.

Vi får håpe at dagens situasjon ikke går over i en tilsvarende krise om en hadde på 20-tallet. Men krisen på 20-tallet og senere har vist at slike kriser som vi har nå, kan utvikle seg til en situasjon med massearbeidsledighet og høyt konfliktnivå. Det som gir grunn til bekymring nå er at situasjonen blir mer og mer lik den situasjonen en hadde på 20- og 30-tallet.

Mens den norske debatten i februar dreide seg om hijab eller ikke hijab, steg arbeidsledigheten i sammen måned i USA, i privat sektor med 700 000.

Peak Oil - den neste krisen?

2009-03-02T16:39:00.010+01:00

Olje er en ressurs som det finnes en gitt mengde av, hva skjer når olje blir en mangelvare og prisen blir svært høy?

Olje og gass er en verdifull ressurs som en gang vil ta slutt, eller bli en mangelvare og dermed svært høyt priset. Det store spørsmålet er når dette vil skje, og hva kan vi vente oss når dette nærmere seg? Den vestlige verden har i lengre tid levd i en materiell overflod uten sidestykke i historien, mye takket være lav pris på energi. Grunnlaget for vestens, og etter hvert Asias økende velstand, er tilgang på store mengder billig energi. Mer enn 80 prosent av denne energien vi forbruker kommer fra fossile kilder.

Vi fikk like før finanskrisen en forsmak på hva som vil skje når prisen på energi blir høy. I tiden før finanskrisen opplevde verden en kraftig prisøkning på olje med opp mot 150 dollar fatet. Det hadde plutselig gått opp for markedet at olje faktisk var en begrensende ressurs. Flere hentet frem peak oil-teorien for å forklare hvorfor markedet hadde priset oljen til et nivå ingen trodde var mulig.

Peak oil-teorien går ut på at vi når et nivår hvor tilgangen på olje vil minke, og fortsette med det i all framtid. Peak oil betyr dermed at vi går tom for billig olje, og med det slutten på en tid med billig energi. Den Norske delen av Nordsjøen passerte toppen i 2001. I Nordsjøen har det som finnes av avansert teknologi for å øke utvinningen vært benytta. Fallet i den norske oljeutvinninga er nå omkring 8 prosent pr. år. For felt der utvinningen startet før 2002 er den kollektive fallraten nå på 15 prosent.

Olje har en svært lav priselastisitet, det vil si at vi bruker nesten like mye olje selv om denne blir dyr. Dette fordi olje er uunnværlig på en rekke grunnleggende områder i vårt samfunn. Dette gjelder ikke minst innenfor transportsektoren generelt, og luftfarten spesielt. Det finnes nå ingen realistiske alternativer til oljeprodukter som drivstoff til fly, selv om noen har forsøkt med biodrivstoff. Den lave priselastisiteten vil derfor føre til en dramatisk økning i prisen på olje når gapet mellom tilbud og etterspørsel vokser. Først vil dette gi seg utslag i at de med minst betalingsevne blir rammet.

Finanskrisen som nå herjer verden har gitt en langt svakere etterspørsel etter olje og gass enn hva som var forventet for bare ett år siden. Dette har bidratt til en kraftig nedgang i prisen på olje og gass, som deretter har resultert i at oljeselskapene ikke lenger er like hissig på å starte utbygging av nye felt. Fatih Birol, sjefsøkonomen i IEA (International Energy Agency), har anslått at prosjekter for omkring 100 mrd. dollar, i første rekke utenfor OPEC, er blitt forsinken som følge av finanskrisen. En rekke av disse prosjektene er ulønnsomme med dagens oljepris. Det er også på det rene at finanskrisen har gjort det langt vanskeligere å finansiere store milliardprosjekter. Konsekvensene vil bli dramatiske for en leverandørindustri som må ha nye prosjekter for å opprettholde sine aktiviteter, og på sikt få nye oljefelt som skal dekke verdens oljebehov.

Hva sier så IEA til denne utviklingen: "The IEA says global oil demand will drop by 980,000 b/d this year but will rise again by about 1 million b/d in 2010. IEA’s Nabuo Tanaka worried that demand will snap back, starting a trend that will lead to higher prices and no spare production capacity by 2013" (ASPO 2009).

Den økonomisk resesjonen har ført til minkende forbruk av olje, og med det fallende priser. På denne måten vil den økonomiske nedturen komme til å kamuflere det bakenforliggende årsaksforholdet, knapphet på energi. Dette vil bli en enorm utfordring når en etter finanskrisen skal forsøke å "få fart" på økonomien igjen.

Internett og finanskrisen

2009-02-28T09:57:00.010+01:00

-"Dette er skremmende og under forventningen" uttalte Donald Trumps datter til CNBC da de økonomiske tallene for USA ble presentert. -Hva ville skjedd dersom også internettet kollapset nå?

Den globale nedturen ble på en dramatisk måte brettet ut da fjerde kvartals BNP-tall for 2008 ble kjent. Tallene viser en veldig dramatisk nedgang for land som USA, Japan, Sverige og Storbritannia. Økonomien i disse landene krymper i en fart som ingen hadde trodd var mulig for få måneder siden. Disse økonomiene er også svært avhengig av et velfungerende internett, noe etter hvert alle land er blitt avhengig av.

En større og større del av verdenshandlene og informasjonsspredningen går via internett. Dette var ikke i tankene til de forskerne som utviklet World Wide Web. Det de trodde de utviklet var et effektivt system for å formidle forskningsinformasjon mellom ulike forskergrupper globalt, på en enkel måte. Da var verken behovet for sikkerhet eller kapasitet det avgjørende spørsmålet.

Bruken av internett som vi alle kjenner, ble en helt annen hvor kjøp og salg av varer og tjenester samt distribusjon av store mengder informasjon skjer hver dag. I tillegg har det offentlige her i Norge og internasjonalt i større og større grad tatt i bruk internett for å effektivisere sine tjenester. Denne trenden vil trolig øke på når finnskrisen krever en mer effektiv offentlig sektor som også må spare penger.

Dette er urovekkende så lenge sikkerheten i nettet ikke tilfredsstiller de krav en burde stille til en så viktig distributør av kritisk informasjon. Daglig flommer nettet over av søppelpost og datavirus noe de fleste av oss erfarer hver dag. Conficker-ormen har de siste månedene slått ut millioner av pc'er verden over, og det er utlovet en million dusør til den som avslører opphavsmannen. Viktig offentlig infrastruktur er rammet i flere land også her i Norge, hvor 30 prosent av alle pc'er i Nord-Trøndelag fylkeskommune gikk i svart samtidig.

I den situasjonen verden befinner seg i nå med en svært alvorlig og global finanskrise, er det siste vi trenger en global internett-krise. Hva ville skje om en ny dataorm rammet internett slik at nettet ble satt ut i en måned fremover? Det vil ta lang tid å utvikle et nytt internett, kanskje så mye som 10 - 15 år fra nå. I mellomtiden må vi bare håpe at skrekkscenariet ikke slår til, i hvert fall ikke nå.

Britenes økonomi krymper

2009-02-26T20:38:00.006+01:00

Hva skjer med England - er britene i ferd med å gå inn i en alvorlig økonomisk depresjon?

De britiske øyene, en gang en stormakt som regjerte over hele verden. Et suksessrikt folk med et innovativt næringsliv, hvor den industrielle revolusjonen tidlig gjorde sitt inntog. Hva nå, er landet i ferd med å gå samme veien som Island? Den britiske økonomien kan oppleve en nedgang på mellom 4 til 6 prosent, og det allerede halvveis inn i 2009. Konsekvensene kan bli dramatiske for et land som allerede har en av de svært høy arbeidsledighet. Antallet briter som mottar ledighetstrygd er i dag på over 1,23 millioner totalt. Det er den høyeste arbeidsledigheten siden 1999, og verre skal det bli. Analytikere tror arbeidsmarkedet skal bli betydelig verre før det snur, antallet arbeidsledige vil trolig komme opp i nærmere 2 millioner. Det blir nå stadig mer sannsynlig at Bank of England blir nødt til å kutte styringsrenten til null, som i så fall vil være historisk.

Et regjeringsmedlem i Gordon Browns regjering har hevdet at den økonomiske krisen er den verste på over 100 år, enda verre enn den store depresjonen. Hvordan skal da den britiske økonomien komme på fote igjen? Hva er det egentlig det britiske kontinentet har levert av industriprodukter eller tjenester, uten om olje og gass, som nå skal brødfø en befolkning på vel 50 millioner? Det er ikke lett å finne svaret på hva som kan gi en lykkelig slutt på finanskrisen for britene i så måte, med en fallende økonomi og en sterkt økende ledighet.

Storbritannia var det første landet i verden som gikk inn i den industrielle revolusjon og konsentrerte seg om tungindustri som de fleste sammenlignbare nasjoner på den tiden. Dette var industrier som for eksempel kull, stål, skipsbygging og tekstilindustri. Da den begynte å gå nedover med den britiske industrien på 1900-tallet, overtok den tjenesteytende sektoren tronen som landets viktigste næring.

I dag er det lite industri igjen og den tjenesteytende sektoren, som er dominert av finanssektoren, er i ferd med å flytte ut av Storbritannia til land i Østen. Skal Storbritannia komme ut av den alvorlige krisen landet er i, finnes det ingen enkle løsninger for et land som er helt avhengig av å kunne importere de fleste varer lande trenger. Den britiske industrien har hatt en nedtur siden andre verdenskrig. Den er fremdeles en betydelig del av økonomien, men sto bare for en sjettedel av nasjonal verdiskapning i 2003, og med en nå skadeskutt bilindustirien som en betydelig del av denne sektoren. Det finnes også en sterk fly-, kjemisk- og farmasøytisk industri igjen, men denne er dominert av utenlandske eiere.

Det er ingen tvil om at Storbritannia nå står overfor kanskje, sin aller største utfordring som nasjon i nyere tid. Hvorden landet skal komme seg ut av denne hengemyren er ikke godt å si, men det er ingen god ide å følge Obamas desperate kriseløsninger som gir USA et rekordstort budsjettunderskudd.

Kanskje Storbritannia trenger en ny Winston Churchil som kan samle folket til kamp mot finanskrisen?

Forskning en risikosport

2009-02-25T23:16:00.008+01:00

I det siste nummeret av Teknisk Ukeblad er jeg intervjuet om industriens evne til å satse på forskning nå i disse krisetider.

Det er mange som mener at industrien bør bruke denne konjunkturnedgangen til å forske og innovere, "det er nå de har tid" hevdes det. Men forskning er kapitalintensivt og i tider som dette kuttes det i alle typer investeringer, forskning og utvikling er ikke noe unntak.

Den forskningen som foregår i industrien krever ofte dyrt utstyr, og investeringer i prototypetesting på vei mot et endelig produkt. Lykkes prosjektet må det investeres i produksjonsutstyr eller gjennomføres store og kostbare inngrep i eksisterende produksjonsliner. Derfor er det ikke overraskende at investeringene i forskning og utvikling oftest følger konjunktursvingningene.

Når krisen nå ser ut til å bli alvorlig dyp, ville en uten tiltak som stimulerer forskning og utvikling i industrien, opplevd et dramatisk fall. Men nå med så mye omtale av forskning som et viktig mottiltak mot krisen, og Regjeringens krisepakke med forskningsstimuli håper jeg vi ikke får det store fallet som vi forventet. For alle som har deltatt i industrielle forsknings- og utviklingsprosjekter er det å stoppe prosjekter midlertidig det samme som å nedlegge prosjektet. Derfor er alle tiltak som bidrar til videreføring av viktige prosjekter av stor betydning, ikke minst i prosjekter der forskningsmiljøer som for eksempel SINTEF og NTNU deltar.

For eksportindustrien er det helt avgjørende å opprettholde en viss aktivitet i forsknings- og utviklingsavdelingene gjennom krisen, om ikke blir det vanskeligere å klare å henge med når oppgangstiden kommer - for den kommer.

Hvorfor er forskning viktig?

2009-02-25T21:35:00.006+01:00

Er forskning viktig og hvorfor? Dette spørsmålet er universelt og like aktuelt i dag som den gang Isaac Newton var forsker.

Alle som arbeider med forsknings- og innovasjonspolitikk, er forskere på universitetet eller i industrien har opplevd utfordringene med å formidle hva som er det geniale med forskning og utvikling. Hvorfor forskning - et ikke uvanlig spørsmål å få fra omgivelsene.

Alom Shaha fikk en god ide, en ordentlig god ide. La forskere og forskningsformidlere skrive essays og lage videonsutter, hvor de forklarer hvorfor forskning er viktig. Resultatet ble bloggen "Why is science important?" Bloggen er et godt og levende eksempel på hvordan en gjennom dette kommunikasjonsmediumet når ut med et budskap om forskningens betydning. Dette gjøres i en form som treffer en målgruppe som neppe søker etter tilsvarende informasjon i vitenskaplige tidsskrift eller på hjemmesiden til Norsk Industri.

Se denne You Tube snutten laget av astronom Phil Plait. Bad astronomer: Why Science is Important.

Skismøring en innovasjon til vinterferien

2009-02-17T14:18:00.004+01:00

Swix - et kvalitetsbegrep for alle som går på ski.

Swix dominerer det norske markedet for skismøring. Det finnes alternative produkter, men når en først har kommet seg på ski vil en gjerne at skismøring som fungerer. De fleste har vel erfart at billig skismøring ikke lever opp til forventningene, derfor er de aller fleste ikke opptatt av prisen, men av kvaliteten på skismøring.

Bak de beste merkevarene ligger det mye forskning, utvikling og innovasjon. Swix er ikke noe unntak, de har en egen avdeling som arbeider med forskning og utvikling. Swix har i mer enn 60 år utviklet skismøring i et nært samarbeid med verdens beste utøvere innen skisporten. Dette har gitt oss vanlige skigåere muligheten til å smøre skiene med et kvalitetsprodukt som holder de milen vi går på ski hver vinter.

Det er noen typer smøringer som er viktig å kunne i et hav av ulike produkter. Glider eller glismøring, den er viktig for økt fart, men for vanlige ski er smøring minst like viktig med hensyn til bedre flyt, mer kontroll og beskyttelse av sålene. Grunnvoks kan også påføres og er en spesialvoks med ekstra slitestyrke, laget for å holde vanlige festevokser på sålen lenger på grov, kornet snø. Festesmøring som oftest er festevokser og klistere for langrenn, utgjør i tillegg til glivokser, en viktig del det som påføres skien for å få en behagelig tur. Hvordan dette skal gjøres profesjonelt av en amatør, se på hjemmesiden til Swix, hvor du blant mye annet finner Swix sin egen "skiskole". Her får du god innsikt i smørefagets hemmeligheter.

Dette skulle vel holde, produktene får du i sportsbutikken og resten er opp til været. God tur!

Cloud computing

2009-02-15T20:33:00.004+01:00

Cloud computing, du kan like godt lære dette begrepet med en gang. Dette blir en av de store innovasjonene innen datateknologi i årene som kommer.

Hva er cloud computing, eller nettsky-teknologi, som det er blitt oversatt til norsk? Med cloud computing, eller "nettsky-teknologi", kan man leie programvare og it-tjenester over nettet. Dette gjør at bedrifter som i dag har behov for store nettservere, slipper å investere i egen it-infrastruktur selv. Man rett og slett leier programvare, lagringsplass, betalingsløsninger, regnekraft, virtualisering og andre andre tjenester via nettet ("skyen").

De store it-selskapene som IBM, Microsoft, Google, Amazon og AT&T investerer stort i cloud computing. Allerede i dag er det mange nettbaserte tjenester som benytter seg av Amazon Web Services. Amazone har gjort det mulig for alle bedrifter (som vil betale for tjenesten) å bruke Amazon.coms enorme infrastruktur. Selskapene som benytter seg av tjenesten sparer både utviklings- og driftskostnader, og slipper store investeringer i egen it-infrastruktur.

Mange it-analytikere tror cloud computing vil innebære en stor og viktig endring i hvordan databehandling i fremtiden vil foregå i bedriftsmarkedet. Ifølge BusinessWeek vil det globale markedet for cloud computing i løpet av de neste fem år være på 95 milliarder dollar i året. Microsoft har vurdert cloud computing til å være en av selskapets topp fem prioriteringer for 2009. Microsofts versjon av cloud computing har fått navnet "software-plus-services". Microsoft investerer milliarder av dollar i denne teknologien, og utvider systemet sitt med 20 000 servere i måneden (Economist).

Teknologien er i dag ikke moden og mye utvikling gjenstår. Det er flere kritiske utfordringer som må løses som f.eks. stabilitet, sikkerhet og oppetid. Dette er problemer som må løses før skeptiske it-sjefer overlater bedriftens interne og sensitive data til eksterne aktører. Men denne teknologien vil når den er klar, representere store muligheter for både store og små bedrifter. Selv små bedrifter kan da utvikle tjenester som tidligere ville være umulig om ikke bedriften selv kunne investere i kostbar serverkapasitet. Dette kan bety mange nye og interessante tjenester i årene som kommer.

Norsk støperiindustri utfordres

2009-02-12T16:59:00.005+01:00

Norsk støperiindustri møttes til FoU-seminar 11. og 12. februar. En av de påmeldte bedriftene eksisterer ikke lenger.

Norsk støperiindustri har en lang og spennende historie, og noen av dagens bedrifter har en historie som kan føres langt tilbake i tid. Som for eksempel Ulefoss Jernverk som fortsatt har en liten produksjon av vedovnen Ulefos nr. 179. I norsk industridesignhistorie er den blant de eldste produktene som ennå lages. Ovnen ble formgitt av en treskjærer i 1766. Men det finnes nyere støperier som Fibo i Holmestrand. En bedrift med helautomatiske produksjonslinjer hvor 90 prosent av omsetningen går til den internasjonale bilindustrien, med kjente bilprodusenter som Scania, Jaguar, Aston Martin, SAAB og Ford i kundeporteføljen. "Et lite, norsk eventyr" skriver bedriften på sin hjemmeside om utviklingen de siste årene.

Norsk støperiindustri har mange bragder å vise til oppgjennom historien og var en foregangsindustri i Norge på 1800 tallet. Fabrikkeier Ernst Poleszynski født i Wien hadde den aller fremste støperikunnskap da han startet opp i Drammens Jernstøperi i 1894. Hans tid i norsk støperiindustri brakte industrien et svært anerkjent rykte langt utover våre landegrenser. Han startet Kristiania Kunst- & Metalstøperi som påtok seg store kunstneriske oppgaver. Dette ga bedriften stor anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. Bedriften har blant annet utført støpingen av Abelmonumentet til Vigeland og Vigelandsfontenen i Vigelandsparken som den gang ble sett på som en støperiteknisk bragd. Bedriftene ble da også tildelt æresbevisning og gullmedalje ved verdensutstillingen i Rio de Janeiro i 1923. Poleszynski var også tidlig ute med å støpe i aluminium, og med sine kjøkkenredskaper i aluminium ble bedriften banebrytende innen aluminiumstøping.

Det er et langt sprang fra Kristiania Kunst- & Metalstøperi til Fundo Wheels i Høyanger. Bedriftene har lenge vært et ledende aluminiumstøperi, og er kjent for sine moderne og stilfulle bilfelger. Bedriften har vært en svært viktig pådriver innen forskning og utvikling i norsk aluminiumstøping. Fundo Wheels utviklet og produserte støpte aluminiumsfelger til den europeiske bilindustrien. De har med sin kunnskap oppnådd anerkjennelse for sine produkter, og ikke minst levert til kunder som Volvo, Saab, Audi, VW og BMW. Bedriften sto også foran et gjennombrudd innen utvikling av felger tilpasset nye krav til vektreduksjon. Det produktet Fundo Wheels var i ferd med å lansere, ville vært en støperiteknisk bragd selv Poleszynski ville vært begeistret over.

Som de aller fleste har fått med seg, har finanskrisen rammet bilindustrien svært tungt. En rekke bilprodusenter har opplevd markedssvikt som en ikke har sett maken til tidligere, dette har også rammet leverandørindustrien hard.

Fundo Wheels skulle på dagens FoU-seminar holde et innlegg om støperisimulering, et prosjekt som er gjennomført med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Prosjektet har oppnådd svært interessante resultater, og som er med på å flytte forskningsfronten innen aluminiumstøping. Men foredragsholderen uteble og følgende kunne leses på bedriftens nettside i dag:

"Fundo Wheels ble slått konkurs 12/1-2009. Frem til 12/2-2009 er det drift i konkursboets regi. Etter 12/2 er det full driftsstopp".

I Høyanger-området er dette en svært alvorlig situasjon, som rammer mange ansatte i bedriften og underleverandører, så mye som 500 arbeidsplasser kan forsvinne (VG). Konkursen i Fundo Wheels har samme effekt på lokalsamfunnet som om en bedrift i Oslo med 17 000 ansatte skulle gått konkurs, dersom en sammenligner antallet innbyggere i Oslo og Høyangersamfunnet.

CT Farsund er også en av Norges fremste aluminiumstøperier. CT Farsund og Fundo Wheels står (sto) for vel 80 prosent av den samlede produksjonen av støpte aluminiumprodukter i Norge. Begge bedriftene er konkurs, en katastrofe for det norske støperimiljøet, for det støperitekniskemiljøet i Norge og for alle de som nå står uten jobb i disse lokalsamfunnene.

Bilindustrien i krise

2009-02-10T14:07:00.009+01:00

-Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er fremskritt. Å arbeide sammen er suksess (Henry Ford). Hva passer vel bedre på utfordringene verdens bilindustri står overfor, enn nettopp dette sitatet av bilens far Henry Ford.

Verdens bilindustri står i dag overfor store utfordringer som truer hele verdikjeden, fra produsenten til bilselgeren på hjørnet. Forbrukeren frykter for sin egen økonomi og utsetter bilkjøpet, firmaer utsetter kjøp av nye firmabilder og leiebilfirmaene venter med fornyelse av bilparken. Konsekvensen er kraftig fall i nybilsalget, noe som har fått dramatiske konsekvenser over hele verden. Hvorfor det, jo fordi bilindustrien er en av de mest globaliserte industrier vi har, sammen med flyindustrien. Markedet er globalt, ingen i verdikjeden sitter med varelager, utvikling av deler kan like gjerne skje på Raufoss som i Tokyo, og utviklingen av nye modeller skjer løpende.

Når bilmarkedet nå har kollapset, ser vi at dette får store konsekvenser for hele verdikjeden. Når salget av nye personbiler i Sverige sank med 45 prosent i desember i fjor, sammenlignet med samme måned i 2007 (VG), får dette konsekvenser for mange. Hvorfor får svikten i bilslaget så store konsekvenser?

Noe av forklaringen er at for eksempel Volvo kjøper bildeler fra produsenter. Disse er valgt ut som underleverandør etter lange og krevende prosesser. Hver bildel er utviklet over flere år av bildelprodusenten, ofte skreddersydd til en bilmodell. Bildelprodusentene har også utviklet svært avanserte produksjonslinjer, som det tar flere år å optimalisere. Bildelprodusenten er så helt avhengig av at bilprodusenten får solgt bilen. Enkelt forklart, -delen blir ikke bestilt før kunden har bestilt bilen. Når markedet svikter starter "dominobrikkene" å falle ganske umiddelbart.

Krisen i bilindustrien har også forgreninger inn i shipping, biltransport foregår i hovedsak med skip. Skipene er spesialdesignet for å kunne frakte et stort antall biler, flere tusen i et og samme skip. De siste årene er det bygget opp en stor flåte av slike skip, noe som har bidratt til stor aktivitet på skipsverft over hele verden. Dette har blant annet bidratt til stor aktivitet i verftsindustrien i Asia. Norge har med sine svært avanserte skipsutstyrsprodusenter, og skipsdesignere deltatt i en rekke skipsprosjekter globalt.

Når bilsalget nå stuper og importhavnene flommer over av nye biler, får dette store og umiddelbare konsekvenser for biltransportøren og verftsindustrien over hele verden. Det skal store snuopperasjoner til for å kunne snu denne negative utviklingen, her er det ikke nok med en krisepakke.

-Etter den nedturen vi nå opplever vil salget skyte fart igjen, som det har gjort etter hver nedtur i bilbransjens histories, sier konsernsjef i Kongsberg Automotive Olav Volldal. Følger vi Henry Fords råd, får Olav Volldal rett.

Hva om Island sier ja?

2009-02-09T23:30:00.009+01:00

”Island bør heller se på og lære av Irland", sier Paul Chaffey til Dagsavisen. Hvem skal Norge se på og lære av om Island går inn i EU?

Tenk deg en situasjon hvor Island har besluttet å gå inn i EU, og Norge står igjen sammen med Sveits og Liechtenstein som eneste EFTA-medlemmer. Hva da, kan Norge klare seg utenfor EU og alene i Europa?

Det er vel få i dag som tror Island vil klare seg utenfor EU den dagen regningen fra finanskrisen skal tilbakebetales. Avdragene til IMF og de andre kreditorene som skal tilbakebetales, blir formidabel. De 250 000 innbyggerne på Island har, i følge Reuter lånt til sammen 71,9 mrd. kroner fra IMF og de nordiske land, kan dette gå bra? Islands tidligere statsminister Geir Haarde uttalt at han trodde Island var på beina innen 2010, han er nå byttet ut. Den nye statsministeren Johanna Sigurdardottir har kommet til en helt annen konklusjon. Hun vil melde Island inn i EU og innføre euro. Er det fremdeles noen som tror at Island ikke blir medlem av EU?

Om Island blir medlem av EU, er det vel også trolig at Sveits og Liechtenstein vil finne sammen. Disse landene har i dag et tett samarbeid, og mange mener Liechtenstein vil bli innlemmet i de avtaler Sveits har med EU. Skulle det skje faller EØS og EFTA sammen og Norge blir stående igjen som et "annerledesland" langt oppe i nord. Norge skal da måtte forsvare sin fiskeripolitikk, sin petroleumspolitikk og nordområdepolitikk overfor et Europa som sårt vil trenge alle de ressurser vi rår over. Dette blir i så fall ingen enkel sak, for hvem vil stille seg på lag med Norge da?

Den dype økonomiske krisen Island er havnet i, har så langt ført til at 80 prosent av befolkningen mener at Island må søke medlemskap i EU. Norge kan ikke bli stående utenfor EU dersom Island går inn, vi må derfor søke medlemskap sammen med Island.

Finanskrisen trenger krisepakker

2009-02-08T17:24:00.000+01:00

Søndag klokken 1600 la Regjeringen frem tiltak som skal sikre kapital til bedrifter og husholdninger. Krisepakken innebærer etableringen av to fond på til sammen 100 mrd. kroner.

Det vi står overfor nå er en realkrise som rammer eksportindustrien hardt. Mange av de internasjonale markedene har kollapset, eiernes verdier fordufter og styrene må treffe svært kritiske beslutninger i en situasjon som endres fra dag til dag. En situasjon som forsterkes av at banker som har tapt mye av egenkapitalen på råtne prosjekter, ikke gir eksportindustrien nødvendige lån. Konsekvensen blir at nye prosjekter og investeringer stoppes. Får dette fortsette, vil vi oppleve en formidabel økning av arbeidsledigheten. Det er derfor viktig at næringslivet stimuleres til sette i gang nye prosjekter. Noe som er helt nødvendig dersom næringslivet skal opprettholde og sikrer dagens arbeidsplasser

For å motvirke sviktende kredittilgang fra bankene, foreslår nå regjeringen tiltak som skal få finansmarkedene til å fungere, noe det ikke gjør overfor eksportindustrien i dag. Regjeringens krisepakke som ble presentert i dag er derfor svært viktig, og innrettningen kanskje den aller beste sett med den kunnskap en har om dagens situasjon. Det finnes ingen fasit, ingen lærebok eller historiebok som kan gi svar på hvilke tiltak som vil fungere. Selv om det har vært mange kriser opp gjennom historien, er det ingen som er som denne. Alle vi som i dag er engasjert i eller for industrien, må selv finne løsningen på vår tids finanskrise.

2012 Doomsday?

2009-02-07T00:24:00.000+01:00

For de aller fleste er datoen 21.12 2012 en hvilken som helst dato, -for andre markerer denne datoen den aller siste dagen i vår historie.

Hva er det så med denne datoen som gir mange, og da mener jeg mange (forsøk å google året), frysninger på ryggen. Det hele startet med at Mayaenes kalender ble funnet og dekodet. Det overraskende var at Mayaenes kalenderen slutter ved utgangen av året 2012. Mange mener dette beviser at denne kalenderen varsler slutten på alt liv på jorda slik vi kjenner det. The Mayan Prophecy -som det kalles har opp gjennom tidene uroet folk over hele verden. Ikke uventet ser denne uroen ut til å øke i styrke jo nærmere 2012 vi kommer.

For å gjøre dette ekstra spennende, så viser det seg at også Nostradmus har antydet at 2012 skal bli et år med kriser. Skal vi tro de som har tolket boken hans "Les Propheties", vil jorden rammes av en katastrofe dette mytiske året 2012. Men for de som holder fast på at 21. desember 2012 vil bli en spesiell dag, støtter seg på dekodingen av Mayaenes kalender. Denne kalenderen som er hugget i stein, beskriver en 26000 års syklus der jorden flytter seg gjennom hver av de 12 tegnene i dyrekretsen som hver tar ca 2152 år hver. Sumeriene, tibetanerne, egypterne, Cherokees, Hopi og Mayaene refererer til den samme 26.000 år sykler i sine mystiske trossystemer, og hver har utviklet kalendere basert på denne store syklus. Den 21. desember 2012 er den store syklusen over.

Men hva sier så astronomene, har de funnet noe spesielt med denne dagen? Ja, det er det som trolig har bidratt til at flere og flere blir engstelig for hva som vil skje den 21.12.2012. På det samme tidspunktet som Mayaenes kallender stopper, står vår sol på linje med vår galakses sentrum (som er et sort hull). Både Mayaenes hellige tempel og pyramide i Giza vil peke mot stjernehopen Playadene på dette tidspunktet.

I 2005 publiserte astronomen Scott Hyman ved Sweet Briar College en oppsiktsvekkende artikkel i Nature. De hadde oppdaget noe ekstraordinært i sentrum av Melkeveien. Under analyser av lav frekvente radiosignaler, hadde de oppdaget noen periodiske lavfrekvente radiobølger "inteligente signaler". Dette har selvsagt fått hele den astronomiske forskerverden til å riste på hode, men de som tror på "2012-mysteriet" er selvsagt styrket i sin tro.

Det er fortsatt et mysterium hva som kommer til å skje denne dagen, den 21. desember 2012. Men dette er en dag Mayaene helt sikkert ville ha markert på en spesiell måte. Det nærmeste vitenskapen kan strekke seg i retning av noe ekstraordinært, er at vi kan få et magnetisk polskift denne dagen. I så fall får Mayaer og Nostradamus rett i sine dystre spådommer, det vil bli en klimatisk katastrofe.

Men, mens vi venter på 2012 kan vi jo hygge oss med finanskrisen. Kanskje er det den som går over den 21.12.2012? I så fall en trist dag for alle oss som liker krisepakker.

ENERGIUKA 2009

2009-02-05T20:53:00.000+01:00

Endelig kan vi puste lettet ut etter et vellykket arrangement, Energiuka 2009. Et år med forberedelser er kronet med en fullsatt sal og fornøyde deltagere. Min rolle har vært som medlem av styringskomiteen, en gruppe som har fått brukt sin kreativitet til det fulle.

Programmets første dag var spekket med interessante foredragsholdere, statsråder og Knut Reiersrud på gitar (sammen med band og dansere). Det store øyeblikket var da de åtte første FME-sentrene ble offentliggjort av Terje Riis-Johansen. Hvert av sentrene representerer et landslag innenfor sitt fagområde, med mål om å ta VM-tittler i forskning på fornybar energi og miljø.

Programmets andre dag var viet parallellsesjoner -vår hadde tittelen "Smart energibruk i industrien". Foredrag fra bl.a. Elkem, SørAl og Hydro viste hvilken utvikling som har vært i industrien og som har gitt fantastiske miljømessige resultater, med økt produksjon. SørAl for eksempel, har de siden tidlig 90-tallet økt produksjonen med 150 prosent, redusert utslippet av CO2 med 60 prosent og har en utnyttelsesgrad av energi på 94 prosent.

Finanskrisen ble grundig analysert av SEBs sjefsstrateg. Den kommer til å ramme industrien hardt, men årets Energiuka-arrangement viste at Norge har en oppegående industri som vil evne å komme gjennom dette, rustet for ny vekst.

Krise krever innovasjon og nyskaping

2009-02-03T23:17:00.000+01:00

Forskningen og innovasjon er av strategisk betydning for industrien, og dermed for samfunnet som sådan. Ikke minst i økonomiske nedgangstider er det viktig å holde fast ved langsiktige målsettinger og ambisjoner.

I våre nærmeste naboland Sverige, var myndighetene tidlig ute med tiltak for å styrke forskning og utvikling. Det er evnen til nyskaping det handler om. I våre naboland Sverige og Finland har man smertelig erfart at veien opp fra dype økonomiske nedgangstider må gå via økt satsing på innovasjon og nyskaping. Norge er gunstig stilt for å møte nedgangstidene, men myndighetene har ikke med dagens virkemidler maktet å løfte forskning og utviklingstakten i norsk næringsliv. Det er fremdeles langt frem til målsettingen om en forskningsinnsats på tre prosent av BNP. Hva dette betyr for evnen næringslivet har for å komme seg gjennom finanskrisen og være rustet for vekst når det er over, vil tiden vise.

Norsk Industri organiserer og representerer noen av de aller mest nyskapende industribedriftene i Norge. Bedrifter som daglig står overfor markeder i stor endring. Nå har mye av dette markedet kollapset. Bedriftenes behov for innovasjon og nyskaping er derfor større enn noensinne. Bedrifter som nå står overfor innføring av ny teknologi, fordi markedene er i endring, har i dagens situasjon en stor utfordring. Hvordan skal en makte å fortsette denne utviklingen når hele organisasjonen er giret inn mot å overleve finanskrisen?

Bedrifter som er helt avhengige av forskning og tilgang på høy kompetanse, må derfor i en periode fremover gis incentiver som stimulerer til fortsatt satsing på innovasjon og nyskaping. Forskning og innovasjon handler om å skape nye og trygge arbeidsplasser, økt velferd, og et renere og mer bærekraftig miljø. Når bedriftene satser på innovasjon, handler det om troen på fremtiden. I økonomiske nedgangstider snører bedriftene igjen pengesekken, dette rammer de langsiktige teknologi- og utviklingsprosjekter.

Bevilgningene til forskning og innovasjon i krisepakken var derfor et viktig grep fra Regjeringens side. Jeg er overbevist om at dette vil bidra til at industrien vil opprettholde en viss innovasjonstakt gjennom finanskrisen, og dermed være rustet for vekst når krisen er over.

En bok som opptar meg i februar

2009-02-02T23:02:00.001+01:00

En som har vært intervjuet to ganger "på nattbordet" i Dagens Næringsliv, føler en viss forpliktelse til å si noe om hvilke bøker jeg leser. Derfor noen ord om de bøkene som opptar meg, som fast spalte i bloggen.

Boken jeg leser for tiden er "Collapse" -how societies choose to fail og survive, av Jared Diamond. Boken er ikke tilfeldig valgt, en fascinerende bok å lese i disse finanskrisetider hvor (tidligere) kloke hoder maner til en ny økonomisk æra og arbeidsledigheten når skremmende høyder rundt om i verden. Forfatteren tar for seg velutviklede samfunn, ulike steder på kloden og til ulike historiske perioder som plutselig, nærmest over natten forsvinner.

Hva forklarer at et velutviklet samfunn som Mayaene, med et svært avansert samfunn plutselig ble borte, og etterlot seg ruiner mystiske ruiner som vitner om en svært avansert sivilisasjon? Dette er spørsmål som opp gjennom alle tider har forundret mennesket. Hva da med vår egen og nokså velutviklede sivilisasjon, er den robust nok til å motstå krisen som nå rokker ved en av de grunnleggende systemer i vårt samfunn, det økonomiske systemet. Har dette vært utløsende for andre kjente sivilisasjoners undergang og er det noe å lære av den historien vi kjenner? Mange åpenbare spørsmål å stille seg i disse dager, noe boken forsøker å gi svar på.

Ingen enkel forklaring på alle disse vanskelige spørsmål i boken, men Diamond mener rovdrift på ressurser er en viktig forklaring på sivilisasjoners kollaps. Påskeøyene er et godt eksempel som er utførlig beskrevet i boken til Diamond. Her ble alle tilgjengelige ressurser brukt i et tempo som resulterte i mangel på mat, sult og undergang.

Hva så med vår egen sivilisasjon er den bærekraftig? Dersom man leser boken og reflekterer over at vi nå er i ferd med å tømme verden for billig energi, billige råvarer til produksjon av glass , aluminium samt mye mye mer, kan da vår sivilisasjon klare det ingen andre har klart - bli evigvarende?

Det store spørsmålet i vår tid

2009-02-02T21:58:00.000+01:00

Naturgass er en global ressurs som kan foredles til drivstoff. Oljenasjonen Norge har store forekomster av naturgass, noe som åpner for muligheter innen alternative drivstoff.

Det er på det rene at tiden med enkel tilgang på billig energi er over. Noe en ikke skulle tro når en i dag ser hva et fat råolje koster. Det tok verden 125 år å forbruke den første billionen fat olje, vi trenger kun 3o år på å forbruke den neste. Når verden våkner opp etter finanskrisen vil tilgangen på billig energi bli vår neste store krise. De valg vi gjør nå og de nærmeste årene vil avgjøre hvordan vi løser fremtidens energibehov.

Transportsektoren står for 60 prosent av de 85-86 millioner fat olje som konsumeres daglig på verdensbasis. En bekymring i denne sammenheng er tidspunktet for når verdens forbruk av olje overstiger det som er mulig å produsere, men først og fremst passerer det punktet hvor tilgangen til billig energi ikke er en selvfølge. Estimater fra IEA indikerer at denne situasjonen kan inntreffe innen fem år. Konsekvensen kan bli ytterligere prisstigning på olje, som i en lengre periode har lå over 140 dollar fatet, med konsekvenser for verdensøkonomien og verdens ressursfordeling. Var det oljeprisen som egentlig utløste finanskrise?

Regional og global avhengighet av olje og følsomhet for prognoser i etterspørsel er i fokus på både kort og lang sikt. Konvertering av gass til konkurransedyktige drivstoff vil kunne bidra til å avhjelpe denne situasjonen. Vi må finne måter å utnytte våre olje- og gassressurser effektivt, noe som gir oss mer tid til å utvikle nye og bærekraftige energiløsninger.

På veien mot et bærekraftig biodrivstoff eller andre klimanøytrale løsninger, vil naturgass være en ressursbase godt kvalifisert for å være en av mange muligheter i et enormt marked med plass til flere løsninger. Naturgass finnes lett tilgjengelig i store mengder, også her i Norge.

Fungerer i dagens infrastruktur
Det unike med naturgassen er at den med dagens teknologi kan foredles til drivstoff, for eksempel diesel. Prosessen hvor naturgass konverteres til diesel kalles GTL (Gas To Liquids), Norge har tilgang på denne teknologien. Naturgassdieselen går direkte inn i den eksisterende verdikjeden uten at konsumentene vil merke annen forskjell enn at partikkelutslippet går ned og dermed den lokale forurensingen.

Metanolen har mange av de samme fordelene, og kan enten blandes inn i bensin sammen med etanol i ulike styrkeforhold, eller videreforedles til bensin. Metanol, etanol eller diesel framstilt fra norsk biomasse kan på sikt representere et viktig bidrag i klimakampen. CO2 fanget fra prosessene kan føres tilbake til de kjemiske prosessene ved fremstilling av metanol eller diesel, eller inngå som råstoff i andre lokale industriprosesser. Ved slike løsninger inngår CO2 i lukkede kretsløp. Så vel utslipp av CO2, sot, partikler og NOx vil reduseres. CO2-utslippet fra en metanoldrevet bil er ikke større enn fra dagens hybridbiler.

Det er også viktig å tenke på at den løsningen vi velger for å avlaste oljen bør kunne implementeres direkte i dagens infrastruktur. Kostnadene forbundet med utbygging av ny infrastruktur i form av distribusjonsapparat og nye kjøretøy er enorme og prosessen tidkrevende. Dette er en stor utfordring i Norge og enda større på verdensbasis. Introduksjon av drivstofftyper som krever store infrastrukturkostnader kan ende opp som feilinvesteringer. Det er også viktig at bransjen som helhet har tro på en løsning for at den skal få gjennomslag, dette inkluderer også bilindustrien.

Framvekst av bærekraftige alternativer til olje tar lang tid, mens drivstoff fra naturgass vil kunne representere en løsning både på kort og lang sikt.

En fornuftig utvikling vil være å først bevege seg mot klimanøytrale løsninger hvor en har infrastrukturutfordring som kan løses med akseptable investeringer. Vårt utgangspunkt er videre at de alternativer vi prioriterer må bygge på en bærekraftig ressursbase

Global knapphet på ressurser og høye priser tilsier at sjansene er gode for å finne et økonomisk potensial for innføring av drivstoff basert på naturgass, som et tilskudd til dagens drivstoffløsninger.

Bra for norsk økonomi
Norge har et godt utgangspunkt for å utvikles videre som miljø- og energinasjon basert på naturgass. Råstofftilgjengelighet er svært viktig for fremtidens energiløsninger. For de drivstoff som får langsiktig gjennomslag, vil kommersielle aktører ønske kontroll på hele verdikjeden. Foredling av naturgass til dette formål gir stor avkastning på våre petroleumsressurser samtidig som vi får et større fokus i våre energi- og miljøsatsinger.