Trening og energirikt kosthold

Riktig kosthold er viktig dersom man ønsker et størst mulig utbytte av treningen. Et viktig tema for alle oss som trener er mengden fett og karbohydrater i kosten og hvordan dette fremmer eller hemmer prestasjonen (trening.no).

Når sykkelsesongen nå står for tur, er det like viktig å oppdatere seg på kunnskap om kosthold som å klargjør sykkelen. Det siste nå er at forskere har kommet frem til at fett i kosten bedrer prestasjoner. Mange av oss som er opptatt av kosthold og trening, har vært av den oppfatning at et kosthold som er rikt på karbohydrater vil være gunstig for prestasjoner i utholdenhetsidretter som sykling.

Kroppen trenger store karbohydrater etter en treningsøkt, men det viser seg at fettinntak er like viktig. Prestasjonsnivå i utholdenhetsidretter som for eksempel sykling, er avhengig av et maksimalt oksygenopptak og tilgang på næring som først og fremst er karbohydrater og fett. Med økende arbeidsintensitet blir karbohydrat behovet større og mangel på dette fører til trøtthet hos utøveren, har en sammenheng med reduserte glykogendepoter i musklene og lavere glukose konsentrasjoner i blodet.

Da er det fornuftig å ha et kosthold som i hovedsak består av karbohydrater før en legger ut på lange og intense treningsturer. Trener man ofte og hardt kan man oppleve å få i seg for lite energi gjennom maten enn det som forbrukes i løpet av treningen. En treningstur på sykkel kan forbruke mer energi enn hva som er et normalt daglig energiopptak gjennom maten, for utøveren. Med feil kosthold kan det derfor oppstå en negativ energibalanse.

Dersom fettinnholdet i kosten økes på bekostning av karbohydrater, blir som regel prestasjonene dårligere. Men økes derimot fettinnholdet, slik at fettinnholdet utgjør 40 prosent av den totale energimengden, uten å redusere karbohydrat innholdet i kosten, finnes det studier som viser en markant prestasjonsforbedring. For lite fett i kosten kan nemlig føre til at muskelcellenes innhold av fett synker, og fett er en viktig energikilde for en muskel i arbeid.

Derfor bør en ikke være redd for å få i seg fett, selv om man trener og ønsker å gå ned i vekt. Et riktig kostholdet bør derfor bestå av tilstrekkelig med karbohydrater, men også tilstrekkelig med fett for å oppnå en optimal energibalanse i muskelcellene.

Høy oljepris rammer fattige land

The International Energy Agency anslår at nye lete- og utvinningsprosjekter for ca $ 100 milliarder på verdensbasis er kansellert eller utsatt det siste halv året.

Ifølge Barclays Capital, har oljeselskapene kuttet verdensomspennende undersøkelser og produksjonsutgifter med 18 prosent hittil i år. Utviklingen av et nytt olje- og gassprosjekter tar vanligvis opp imot ti år med utvikling før kommersiell produksjon kan starte. Ifølge Cambridge Energy Research Associates, vil den reduksjonen vi nå opplever i leting og produksjon redusere fremtidige globale olje forsyninger med opptil 7.6 MMBpd i fem år, eller 9 prosent av dagens produksjon.

Når etterspørselen etter olje kommer tilbake etter at finanskrisen er over kan dette resultere i svært mye høyere energipriser. Den sterke globale økonomiske veksten vi har opplevd i 2007 0g 2008 satte fart i verdenshandelen og var en medvirkende årsak til at mange utviklingsland var på god vei til å nå FNs millenniumsmål om å halvere antallet mennesker som lever i den ytterste fattigdom innen 2015.

Den kraftige veksten i verdensøkonomien disse årene løftet millioner av mennesker ut av den verste fattigdommen. Den økonomiske veksten var i mange uland sterkere enn i mange rike industriland. Nå kan finanskrisen sette denne utviklingen tilbake mange tiår. Høy oljepris etter finanskrisen, vil gjøre det svært vanskelig for fattige land å komme på fote igjen. Det paradoksale er at jo lenger oljeprisen er lav, jo færre nye prosjekter og dermed høyere oljepris når den globale finanskrisen er over.

Oljeindustrien vil ikke med vedvarende lave oljepriser være i stand til å bygge ut nok nye prosjekter for å ligge i forkant av kommende etterspørsel. Høye oljepriser vil ramme forbrukere over hele verden i form av høyere priser på bensin og diesel. For oljeproduserende land som Norge betyr høyere oljepriser økte inntekter for de land som er avhengige av å importere olje, og det er de fleste, betyr dette økte utgifter. De fattigste landene vil rammes hardest, hvordan vil verden takle dette?

En av største ekspertene på peak oil og konsekvensene av dette er Matt Simmons. Se intervjuet med ham her og lær mer om Peak Oil.

Drikkevann -verdens viktigste ressurs

I dag er mer en halvparten av alle sykehussenger i verden opptatt av pasienter som lider av sykdommer som skyldes skittent drikkevann.

Situasjonen er alvorlig når 80 prosent av alle sykdommer i de fattigste landene i verden, stammer fra forbruk av skittent drikkevann. Kontaminert, eller forurenset vann er mer dødbringende enn noe annet på jorda, mer dødelig enn AIDS og smittsom sykdommer. I dag dør ett menneske hver 3,5 sekunder av å ha drukket forurenset vann.

Mer enn en tredjedel av jordens befolkning mangler tilgang til effektive sanitærforhold, og det er derfor mer enn en milliard mennesker som daglig utsettes for forurenset vann og dermed er utsatt for sykdommer. FN anslår at i løpet av de neste 25 årene, hvis trenden i dagens vannforbruk fortsetter, vil 5 milliarder mennesker leve i områder hvor det vil være umulig - eller nesten umulig - å møte grunnleggende vannbehov for hygiene, mat og drikke. Dette er en utvikling som ikke kan fortsette.

På verdensbasis brukes det årlig over 200 milliarder euro på vannforskning. All denne forskningen har gitt interessante resultater og ny teknologi som kan bidra til å løse tilgangen til drikkevann i verden. ECOWAT er en Norsk bedrift som arbeider med denne utfordringen. Bedriftens ide er å hente ut rent vann fra en forurenset vannkilde ved å krystallisere ut vannet. Denne teknologien og andre lignende løsninger viser at det er mulig å øke tilgangen til rent drikkevann i verden.

Fortune Magazine kommentert dette slik: "Water promises to be to the 21st century what oil was to the 20th century: the precious commodity that determines the wealth of nations. Water might also be the precious commodity that determines the wealth of investment portfolios.”

Hva kan så konsekvensene bli dersom man ikke lykkes med å løse verdens behov for rent drikkevann? Rent drikkevann er ikke bare en kilde til liv, det er også blitt årsaken til blodige konflikter i verden. Et lands behov for å sikre egen befolkning tilgang på rent vann, skaper allerede i dag konflikter mellom nasjoner flere steder i verden. Hvem som skal ha rettighetene til rent vann i områder hvor dette er en begrenset ressurs, er ett av de vanskeligste spørsmålene flere land står overfor og som kan utløse store konflikter.

Eksportinntektene faller

SSB har nylig presentert tall for samlet eksport for februar i år, den var seks milliarder kroner lavere enn februar i fjor.

Tallene fra SSBs eksportundersøkelse for februar er dramatiske og viser et utslag av finanskrisen som får direkte følger for sysselsettingen. Fallende eksportinntekter gir i neste omgang fallende inntekter til industrien og dermed økt arbeidsledighet. Bare et fylke som Vestfold opplevde i februar en nedgang i eksportinntektene på hele 38,8 prosent. Dette betyr i kroner og øre, en nedgang på nærmere en milliard kroner sammenlignet med februar i fjor. Eksporten fra Vestfold alene falt med 50,4 prosent i januar i år, konsekvensene av en slik nedgang vil på sikt gi store utslag på arbeidsledigheten i fylke. Ingen andre fylker i landet er like hard rammet som Vestfold fylke.

Veksten i arbeidsledigheten vokser fra måned til måned i Vestfold som andre fylker. Hele 3708 personer er helt ledige i Vestfold i februar, det er 81 prosent høyere enn samme måned i fjor. Ved utgangen av januar var tilsvarende økning 64 prosent. Ledigheten i fylket utgjør nå 3,2 prosent av arbeidsstyrken, for landet er den 2,7 prosent.

Mange har tatt den lokale industrien for gitt i gode tider, også lokalpolitikere. Industrien har levert sine skatteinntekter til staten og etterspurt lokal arbeidskraft. Når finanskrisen nå rammer industrien vil dette få merkbar effekt rundt om i landet. Lokalpolitikere vil få merke konsekvensene av at små og store virksomheter stenger portene, bortfall av industrivirksomhet betyr bortfall av skatteinntekter, økte sosiale utgifter og færre og dårlige kommunale tjenester til innbyggerne.

NAV i Vestfold har registrert lavere etterspørsel etter arbeidskraft innenfor alle bransjer, størst reduksjon finner en innen ingeniør og ikt-fag med hele 75 prosent. De rundt 400 eksportbedriftene i Vestfold sysselsetter cirka 8000 mennesker, et stort antall av disse er ingeniører. ESSOs raffeneri på Slagenangen er Vestfolds største eksportbedrift. Den bunnsolide bedriften på Slagentangen er fylkets største pengemaskin. Men finanskrisen og lavere etterspørsel etter olje produkter har ført til et voldsomt fall i inntektene, på grunn av lavere oljepris.

Dersom fallet i eksporten fra Vestfold fortsetter, vil køen hos NAV i Vestfold bli lang.

The Great Global Warming Swindle?

Global oppvarming er betegnelsen på økningen av den globale gjennomsnittstemperaturen som er registrert i løpet av 1900-tallet.

Den rådende oppfatning blant klimaforskere er at oppvarmingen er menneskeskapt. Og at et stadig økende utslipp av klimagassen CO2, gjør at tilført strålingsvarme til jorden ikke unnslipper like lett til atmosfæren. Men ikke alle klimaforskerne er enig i forklaringen om at den globale oppvarmingen er menneskeskapt. Se dokumentaren "The Great Global Warming Swindle" og gjør deg opp din egen mening.

Første halvår inn i krisen

Det er i dag seks måneder siden investeringsbanken Lehman Brothers ble slått konkurs. Dette regnes i dag som starten på finanskrisen. Etter den tid har verden vært i konstant frykt for den store kollapsen.

De siste seks måneder har verden opplevd den verste økonomiske nedturen på svært lenge, kanskje siden 30-tallet. I USA er aksjekursene nærmes halvert fra nivåer før krisen, Kongressen har vedtatt krisepakker på beløper som er helt ufattelig for de fleste av oss og arbeidsledigheten er på full fart opp. Island er konkurs, England har mer gjeld enn USA og Kina stå foran en arbeidsledighet som kan passere 100 millioner, og slik kan en ta land for land i verden. Ingen går klar av denne krisen, ikke en gang Norge som nå opplever økende arbeidsledighet og et oljefond som har tapt hundrevis av milliarder kroner på råtne investeringer.

Øst-Europa har vi hørt lite til så langt, men her er kanskje de virkelige finansbombene gjemt. Landene i Øst-Europa har lånt omlag $ 1,7 billioner, hovedsakelig fra de vesteuropeiske bankene. Avdragene vil utgjøre omlag $ 400 milliarder bare i 2009. Før krisen var det ingen som ville nektet disse landene å skyve avdragene frem i tid, men nå er dette en tapt diskusjon å ta med bankene.

Situasjonen blir ikke enklere når seksti prosent av polske boliglån er i sveitsiske franc. Polen lånte i euro og sveitsiske franc for å dra nytte av gunstige valutalån. Nå er verden endret og den svake kursen på zlotyen gjør at regnestykket langt fra er gunstig for de polske boligkjøperne, som har lån i sveitsiske franc. Det å veksle verdiløs zloty for å betale tilbake lånene i sveitsiske franc er ikke god butikk i dag. Den polske zlotyen er halvvert i forhold til verdien på sveitsiske franc, noe som betyr at avdragene på boliglånet er doblet. Den samme historien finner en over hele Baltikum og Øst-Europa.

Islandske finansakrobater har fått mye kjeft for å ha lånt ut mer penger enn hva den samlede islandske økonomien kunne bære, men de østerrikske bankene lånt tilsvarende 70 prosent av landets BNP til Øst-Europa. Enkelte eksperter mener at hvis så lite som 10 prosent av lånene ikke kan tilbakebetales, vil hele det østerrikske finansielle systemet bryte sammen og dra med seg det europeiske finanssystemet i dragsuget.

Flere østeuropeiske land er nå på randen av kollaps, og henvender seg til EU og internasjonale pengefondet for å få hjelp. EU-lederne sa forrige uke nei til en krisepakke på 1620 milliarder kroner til Ungarn.

Vi er bare seks måneder inn i finanskrisen.

Skogbruket redder verden ut av finanskrisen

Skogbruket er løsningen på finanskrisen, den kan skape 10 millioner nye arbeidsplasser.

Landbruks- og matdepartementet har spurt oraklene i FAO (Food and Agriculture Organization) hva de kan gjøre for verden. Svaret er at et bærekraftig skogbruk kan skape 10 millioner nye "grønne" arbeidsplasser på verdensbasis, og dermed både redusere fattigdommen og forbedre miljøet. At ingen har tenkt på dette før, men det er jo bra at vi får vite dette nå når verden blør.

FAO har kommet frem til at skog og tre er viktig for lagring av karbondioksid, slik at investeringer i et bærekraftig skogbruk vil være viktig for arbeidet med klimaendringene. Dette har ingen hørt før -eller?

Byråkratene i FAO har, basert på ”grundige” forskningsprosjekter, kommet til at økte investeringer i skogbruksnæringen kan skape arbeidsplasser innen skogpleie, integrert skog - og landbruk, bedre sikring mot skogbranner, tilrettelegging av tur- og rekreasjonsmuligheter, utvikling av nye grøntområder i bymiljø, skogplanting og restaurering av skadet skog. Ja, listen kunne sikkert vært lengre dersom forskningsprosjektet hadde fortsatt. Og nå har FAO overbrakt Det kongelige Landbruks- og matdepartement disse fantastiske nyhetene.

FAO tar forbehold om at satsingene må skreddersys etter lokale forhold, og sees i forhold til tilgang på arbeidskraft, kunnskapsnivå (som sikkert ikke er spesielt høyt) og sosiale, økonomiske og økologiske forhold.

Vi som nå forsøker å bidra til at industrien ikke forsvinner i dragsuget fra finanskrisen kan med andre ord slappe av, alle får jobb i skogbruket. En ordentlig gladmelding i disse vanskelige tider.

Den keltiske tigeren er syk

I løpet av nittiårene hadde Irland en formidabel økonomisk utvikling. Nå er festen over og den en gang så fremadstormende "keltiske tigeren" ligger nede for telling.

Mellom 1990 og 1998 lå den økonomiske veksten hvert år på seks prosent. I 1999 økte BNP med 11 prosent, noe som var fire ganger mer enn EU-gjennomsnittet. Siden 1987 har arbeidsledigheten sunket fra 20 prosent til henimot fire i dag. Slike imponerende tall har gitt Irland kallenavnet ”den keltiske tigeren.” Veksten kan også avspeiles i Irlands satsing på forskning og utvikling. I 1987 utgjorde for eksempel en samlet investering i FoU 0,86 prosent av BNP. I 2006 var BNP-andelen av FoU på 1,32, sammenlignet med Norge som da hadde 1,52 prosent av BNP. Det er særlig næringslivets satsing på forskning og utvikling som har økt. I 1987 finansierte private bedrifter noe under halvparten av FoU-arbeidet på den grønne øya. I 2006 utgjorde næringslivets andel av samlede FoU-utgifter 0,86 prosent av BNP.

Frem til slutten av 1960-tallet var Irland gjennomgående et underutviklet jordbruksland. Levestandarden sakket jevnt og trutt akterut i forhold til de fleste vesteuropeiske nasjoner. I 1959 erkjente irske myndigheter at noe måtte gjøres. Da lanserte man den første nasjonale utviklingsplanen, som kan betegnes som en slags økonomisk femårs plan. Slike planer har irske myndigheter hatt siden. De første utviklingsplanene satset på utdanning og utenlandske investeringer. Dette medvirket til at industriproduksjonen oversteg jordbruksproduksjonen mot slutten av sekstitallet.

Satsing på utdanning
Fra begynnelsen av 1960-tallet satset irene bevisst på å ruste opp sitt utdanningssystem på alle nivåer. Flere mener at den storstilte og langsiktige satsingen på utdanning kanskje er en den viktigste bakenforliggende faktoren for Irlands vekst på nittitallet. I forhold til andre europeiske land, hadde Irland en forholdsvis ung befolkning. Dette gjorde det lettere å bygge opp en arbeidsstyrke i forhold til fremtidige behov.

Sterk satsing på utenlandske bedriftsetableringer innen høyteknologi
Selv om irenes satsing på tekniske og merkantile fag fra sekstiårene bar frukter, så opplevde mange nyutdannede at de ikke hadde relevante jobber å gå til på sytti- og åttitallet. Ledigheten var fortsatt høy. Flere nyutdannede emigrerte til USA og Europa. Dette ga seg mange merkverdige utslag, som f.eks. at Philipskonsernet i Nederland rekrutterte nesten hele årskull fra datafag ved irske universiteter. Dette fikk irske myndigheter til å reorientere sin strategi for å tiltrekke seg utenlandske bedriftsetableringer. I økende grad la man vekt på lokke høyteknologi-foretak til den grønne øya.

I løpet av få år gikk Irland fra å være et av Europas fattigste land, til å bli en av Europas mest kraftfulle økonomier, en slike imponerende vekst har gitt Irland kallenavnet ”den keltiske tigeren". I 2006 hadde Irland EUs høyeste inntekt pr. innbygger, noe som står i sterk kontrast til hva en hadde bare ti-år tidligere.

Nå er festen definitivt over, bare i januar gikk husprisene ned 28 prosent i Dublin, og den Irske bankindeksen ble halvert. EU Kommisjonen forventer en BNP fall i 2009 på 5 prosent i Irland, samtidig har økende lønninger kombinert med sterk euro fått internasjonale selskaper, som ble lokket til Irland pga. lave skatter, til å rømme øya.

Resultater er at arbeidsledigheten i Irland har eksplodert de siste månedene, og er nå på 11 prosent, den høyeste i EU. Den keltiske tigeren er syk, spørsmålet er hvilken medisin som skal til for å hindre at den får samme problemer som Island?

Sean Dunne, Irlands mest kjent eiendomsinvestor og en av Irlands rikeste uttalte følgeden til The New York Times, “The Celtic Tiger may be dead and if the banking crisis continues I could be considered insolvent".

Oljefondet lekker som en sil

Milliardene renner ut av oljefondet, hvem bryr seg om det nå?

Oljefondet eller Statens pensjonsfond - Utland som det vel egentlig heter, var på 2.102 milliarder ved utgangen av januar i år. De siste beregningen gjort av Norges Bank viser at oljefondet var på 2.273 milliarder kroner ved utgangen av desember. Det vil si at oljefondet krympet med hele 171 milliarder kroner i årets første måned. Eller regnet på en annen måte, kan en si at hver dag ble fondet 5,5 milliarder kroner mindre.

Noen mener oljefondet kan ha tapt hele 500 milliarder kroner siden finanskrisen startet. Dette betyr i så fall at finanskrisen har fjernet all samlet avkastning fondet har hatt siden 1998.

Den nye saldoen viser at oljefondet nå er omtrent like stort som det var ved utgangen av oktober 2008. Da statsbudsjettet for 2009 ble lagt frem i oktober, var det ventet at oljefondet skulle være på omlag 2.300 milliarder kroner ved utløpet av 2008, og at det skulle være på hele 2.794 milliarder ved utløpet av 2009. Den negative utviklingen i verdensøkonomien tilsier at oljefondet trolig kommer under 2.000 milliarder kroner i løpet av 2009.

Derfor har oljefondet og direktør Yngve Slyngstad sluttet å rapportere om innsatsen til fondets forvaltere, månedlig avkastning for fondet og en serie separate månedlige avkastninger på aksje- og renteforvaltningen. Dette er jo smart og viser at vi har en omtenksom sentralbanksjef som skåner folket for de dårlige nyhetene om vårt alles oljefond.

Folketrygdsfondet de kan vel ikke ha tatt like stor risiko som oljefondet? Vel, Statens Pensjonsfond Norge som det heter, tapte 29,6 milliarder kroner i 2008. Det er det største tapet som Folketrygdfondet har hatt noensinne i sin 42-årige historie. Resultatet ble en negativ avkastning på 25,1 prosent. Dette betyr at en av fire kroner i fondet er tapt på grunn av den dramatiske nedgangen i aksjemarkedene i Norge og Norden i 2008. Tapet er så stort at all avkastning i årene 2006 og 2007, er tapt.

Dette er meget alvorlig og kan få alvorlige konsekvenser på sikt, ikke minst for Folketrygdfondet. I løpet av 2008 har Folketrygdfondet og oljefondet handlet aksjer for milliarder, med den begrunnelse at all historikk tilsier at akser er god investering dersom en er langsiktig. Sjefen for oljefondet, Yngve Slyngstad, har uttalt at krisen fører til at langsiktige investeringer vil kunne lønne seg. Oljefondet står klar med pengesekken.

Men denne gang er det ikke sikkert denne teorien holder mål. En vakker dag vil børsen begynne å stige igjen må man tro, men da er det trolig mange selskaper som ligger igjenn i branntomta. Investeringene som er gjort i disse selskapene vil være tapt for alltid.

Krise og vekslende tider

Det er flere og flere bedrifter og arbeidstagere verden over som nå møter konsekvensene av finanskrisen. Arbeidsledigheten øker og media fylles daglig av historier om bedrifter som slås konkurs. Men hvor ille kan det egentlig bli?

Spørsmålet er det mange som stiller i disse dager, hvor ille skal det bli før det snur? Ingen av de tidligere krisene har vært som denne vi gjennomlever nå. Men krisen på 1920-tallet har en del fellestrekk, selv om utgangspunktet for krisen på 20-tallet var svært annerledes en dagens. Verden skulle bygges opp etter første verdenskrig noe som bidro til en enorm vekst og økende etterspørsel av alle varer.

Hva sier historien så, jo bankene lånte ut mer enn hva de egentlig hadde råd til. Kommunene investerte stort i kraftverk og annen infrastruktur, langt mer enn hva kommunekassa egentlig tillot. Da krisen kom høsten 1920, ble resultatet et stort prisras på alle varer (ikke ulikt nå). Bedrifter og privatpersoner fikk problemer og kunne ikke lenger betjene lånene, noe som rammet bankene. Bankene truet da med å slå seg konkurs, noe som medførte at sentralbanksjef Nicolai Rygg måtte trå støttende til for å unngå sammenbrudd i næringslivet. Dette tiltaket ble kalt "bankstøttepolitikken". Bankstøttepolitikken medførte at store summer ble tilført bankene og Stortingen måtte bevilge mer og mer penger. Berge Furre skriver (Norsk Historie 1914 - 2000) at "Statens penger gikk i et sluk som ikke viste bunn". I denne perioden ble 67 banker satt under administrasjon, kun 11 kom i gang etter krisen.

Konsekvensene ble dramatiske for industrien som opplevde en internasjonal lågkonjunktur hvor industriproduksjonen falt med 30 prosent, fraktratene med over 60 prosent og hver fjerde organiserte arbeider ble uten jobb. For kommunene ble dette til slutt en uholdbar situasjon med fallende skatteinntekter, noe som resulterte i massearbeidsledighet blant kommuneansatte. Et 50-talls kommuner ble satt under administrasjon, etter at de nærmest ble slått konkurs. Denne perioden kjennetegnes også ved store konflikter og streiker.

Men da som nå, hadde de aller fleste jobb og en lang rekke bedrifter klarte å opprettholde aktiviteten gjennom krisen. Flere bedrifter satset tungt på innovasjon og nyskaping i denne perioden, som for eksempel Hydro, og sto derfor godt rustet til å møte veksten som kom utover mot 1925.

Vi får håpe at dagens situasjon ikke går over i en tilsvarende krise om en hadde på 20-tallet. Men krisen på 20-tallet og senere har vist at slike kriser som vi har nå, kan utvikle seg til en situasjon med massearbeidsledighet og høyt konfliktnivå. Det som gir grunn til bekymring nå er at situasjonen blir mer og mer lik den situasjonen en hadde på 20- og 30-tallet.

Mens den norske debatten i februar dreide seg om hijab eller ikke hijab, steg arbeidsledigheten i sammen måned i USA, i privat sektor med 700 000.

Peak Oil - den neste krisen?

Olje er en ressurs som det finnes en gitt mengde av, hva skjer når olje blir en mangelvare og prisen blir svært høy?


Olje og gass er en verdifull ressurs som en gang vil ta slutt, eller bli en mangelvare og dermed svært høyt priset. Det store spørsmålet er når dette vil skje, og hva kan vi vente oss når dette nærmere seg? Den vestlige verden har i lengre tid levd i en materiell overflod uten sidestykke i historien, mye takket være lav pris på energi. Grunnlaget for vestens, og etter hvert Asias økende velstand, er tilgang på store mengder billig energi. Mer enn 80 prosent av denne energien vi forbruker kommer fra fossile kilder.

Vi fikk like før finanskrisen en forsmak på hva som vil skje når prisen på energi blir høy. I tiden før finanskrisen opplevde verden en kraftig prisøkning på olje med opp mot 150 dollar fatet. Det hadde plutselig gått opp for markedet at olje faktisk var en begrensende ressurs. Flere hentet frem peak oil-teorien for å forklare hvorfor markedet hadde priset oljen til et nivå ingen trodde var mulig.

Peak oil-teorien går ut på at vi når et nivår hvor tilgangen på olje vil minke, og fortsette med det i all framtid. Peak oil betyr dermed at vi går tom for billig olje, og med det slutten på en tid med billig energi. Den Norske delen av Nordsjøen passerte toppen i 2001. I Nordsjøen har det som finnes av avansert teknologi for å øke utvinningen vært benytta. Fallet i den norske oljeutvinninga er nå omkring 8 prosent pr. år. For felt der utvinningen startet før 2002 er den kollektive fallraten nå på 15 prosent.

Olje har en svært lav priselastisitet, det vil si at vi bruker nesten like mye olje selv om denne blir dyr. Dette fordi olje er uunnværlig på en rekke grunnleggende områder i vårt samfunn. Dette gjelder ikke minst innenfor transportsektoren generelt, og luftfarten spesielt. Det finnes nå ingen realistiske alternativer til oljeprodukter som drivstoff til fly, selv om noen har forsøkt med biodrivstoff. Den lave priselastisiteten vil derfor føre til en dramatisk økning i prisen på olje når gapet mellom tilbud og etterspørsel vokser. Først vil dette gi seg utslag i at de med minst betalingsevne blir rammet.

Finanskrisen som nå herjer verden har gitt en langt svakere etterspørsel etter olje og gass enn hva som var forventet for bare ett år siden. Dette har bidratt til en kraftig nedgang i prisen på olje og gass, som deretter har resultert i at oljeselskapene ikke lenger er like hissig på å starte utbygging av nye felt. Fatih Birol, sjefsøkonomen i IEA (International Energy Agency), har anslått at prosjekter for omkring 100 mrd. dollar, i første rekke utenfor OPEC, er blitt forsinken som følge av finanskrisen. En rekke av disse prosjektene er ulønnsomme med dagens oljepris. Det er også på det rene at finanskrisen har gjort det langt vanskeligere å finansiere store milliardprosjekter. Konsekvensene vil bli dramatiske for en leverandørindustri som må ha nye prosjekter for å opprettholde sine aktiviteter, og på sikt få nye oljefelt som skal dekke verdens oljebehov.

Hva sier så IEA til denne utviklingen: "The IEA says global oil demand will drop by 980,000 b/d this year but will rise again by about 1 million b/d in 2010. IEA’s Nabuo Tanaka worried that demand will snap back, starting a trend that will lead to higher prices and no spare production capacity by 2013" (ASPO 2009).

Den økonomisk resesjonen har ført til minkende forbruk av olje, og med det fallende priser. På denne måten vil den økonomiske nedturen komme til å kamuflere det bakenforliggende årsaksforholdet, knapphet på energi. Dette vil bli en enorm utfordring når en etter finanskrisen skal forsøke å "få fart" på økonomien igjen.

Internett og finanskrisen

-"Dette er skremmende og under forventningen" uttalte Donald Trumps datter til CNBC da de økonomiske tallene for USA ble presentert. -Hva ville skjedd dersom også internettet kollapset nå?

Den globale nedturen ble på en dramatisk måte brettet ut da fjerde kvartals BNP-tall for 2008 ble kjent. Tallene viser en veldig dramatisk nedgang for land som USA, Japan, Sverige og Storbritannia. Økonomien i disse landene krymper i en fart som ingen hadde trodd var mulig for få måneder siden. Disse økonomiene er også svært avhengig av et velfungerende internett, noe etter hvert alle land er blitt avhengig av.

En større og større del av verdenshandlene og informasjonsspredningen går via internett. Dette var ikke i tankene til de forskerne som utviklet World Wide Web. Det de trodde de utviklet var et effektivt system for å formidle forskningsinformasjon mellom ulike forskergrupper globalt, på en enkel måte. Da var verken behovet for sikkerhet eller kapasitet det avgjørende spørsmålet.

Bruken av internett som vi alle kjenner, ble en helt annen hvor kjøp og salg av varer og tjenester samt distribusjon av store mengder informasjon skjer hver dag. I tillegg har det offentlige her i Norge og internasjonalt i større og større grad tatt i bruk internett for å effektivisere sine tjenester. Denne trenden vil trolig øke på når finnskrisen krever en mer effektiv offentlig sektor som også må spare penger.

Dette er urovekkende så lenge sikkerheten i nettet ikke tilfredsstiller de krav en burde stille til en så viktig distributør av kritisk informasjon. Daglig flommer nettet over av søppelpost og datavirus noe de fleste av oss erfarer hver dag. Conficker-ormen har de siste månedene slått ut millioner av pc'er verden over, og det er utlovet en million dusør til den som avslører opphavsmannen. Viktig offentlig infrastruktur er rammet i flere land også her i Norge, hvor 30 prosent av alle pc'er i Nord-Trøndelag fylkeskommune gikk i svart samtidig.

I den situasjonen verden befinner seg i nå med en svært alvorlig og global finanskrise, er det siste vi trenger en global internett-krise. Hva ville skje om en ny dataorm rammet internett slik at nettet ble satt ut i en måned fremover? Det vil ta lang tid å utvikle et nytt internett, kanskje så mye som 10 - 15 år fra nå. I mellomtiden må vi bare håpe at skrekkscenariet ikke slår til, i hvert fall ikke nå.

Britenes økonomi krymper

Hva skjer med England - er britene i ferd med å gå inn i en alvorlig økonomisk depresjon?

De britiske øyene, en gang en stormakt som regjerte over hele verden. Et suksessrikt folk med et innovativt næringsliv, hvor den industrielle revolusjonen tidlig gjorde sitt inntog. Hva nå, er landet i ferd med å gå samme veien som Island? Den britiske økonomien kan oppleve en nedgang på mellom 4 til 6 prosent, og det allerede halvveis inn i 2009. Konsekvensene kan bli dramatiske for et land som allerede har en av de svært høy arbeidsledighet. Antallet briter som mottar ledighetstrygd er i dag på over 1,23 millioner totalt. Det er den høyeste arbeidsledigheten siden 1999, og verre skal det bli. Analytikere tror arbeidsmarkedet skal bli betydelig verre før det snur, antallet arbeidsledige vil trolig komme opp i nærmere 2 millioner. Det blir nå stadig mer sannsynlig at Bank of England blir nødt til å kutte styringsrenten til null, som i så fall vil være historisk.

Et regjeringsmedlem i Gordon Browns regjering har hevdet at den økonomiske krisen er den verste på over 100 år, enda verre enn den store depresjonen. Hvordan skal da den britiske økonomien komme på fote igjen? Hva er det egentlig det britiske kontinentet har levert av industriprodukter eller tjenester, uten om olje og gass, som nå skal brødfø en befolkning på vel 50 millioner? Det er ikke lett å finne svaret på hva som kan gi en lykkelig slutt på finanskrisen for britene i så måte, med en fallende økonomi og en sterkt økende ledighet.

Storbritannia var det første landet i verden som gikk inn i den industrielle revolusjon og konsentrerte seg om tungindustri som de fleste sammenlignbare nasjoner på den tiden. Dette var industrier som for eksempel kull, stål, skipsbygging og tekstilindustri. Da den begynte å gå nedover med den britiske industrien på 1900-tallet, overtok den tjenesteytende sektoren tronen som landets viktigste næring.

I dag er det lite industri igjen og den tjenesteytende sektoren, som er dominert av finanssektoren, er i ferd med å flytte ut av Storbritannia til land i Østen. Skal Storbritannia komme ut av den alvorlige krisen landet er i, finnes det ingen enkle løsninger for et land som er helt avhengig av å kunne importere de fleste varer lande trenger. Den britiske industrien har hatt en nedtur siden andre verdenskrig. Den er fremdeles en betydelig del av økonomien, men sto bare for en sjettedel av nasjonal verdiskapning i 2003, og med en nå skadeskutt bilindustirien som en betydelig del av denne sektoren. Det finnes også en sterk fly-, kjemisk- og farmasøytisk industri igjen, men denne er dominert av utenlandske eiere.

Det er ingen tvil om at Storbritannia nå står overfor kanskje, sin aller største utfordring som nasjon i nyere tid. Hvorden landet skal komme seg ut av denne hengemyren er ikke godt å si, men det er ingen god ide å følge Obamas desperate kriseløsninger som gir USA et rekordstort budsjettunderskudd.

Kanskje Storbritannia trenger en ny Winston Churchil som kan samle folket til kamp mot finanskrisen?

Forskning en risikosport

I det siste nummeret av Teknisk Ukeblad er jeg intervjuet om industriens evne til å satse på forskning nå i disse krisetider.

Det er mange som mener at industrien bør bruke denne konjunkturnedgangen til å forske og innovere, "det er nå de har tid" hevdes det. Men forskning er kapitalintensivt og i tider som dette kuttes det i alle typer investeringer, forskning og utvikling er ikke noe unntak.

Den forskningen som foregår i industrien krever ofte dyrt utstyr, og investeringer i prototypetesting på vei mot et endelig produkt. Lykkes prosjektet må det investeres i produksjonsutstyr eller gjennomføres store og kostbare inngrep i eksisterende produksjonsliner. Derfor er det ikke overraskende at investeringene i forskning og utvikling oftest følger konjunktursvingningene.

Når krisen nå ser ut til å bli alvorlig dyp, ville en uten tiltak som stimulerer forskning og utvikling i industrien, opplevd et dramatisk fall. Men nå med så mye omtale av forskning som et viktig mottiltak mot krisen, og Regjeringens krisepakke med forskningsstimuli håper jeg vi ikke får det store fallet som vi forventet. For alle som har deltatt i industrielle forsknings- og utviklingsprosjekter er det å stoppe prosjekter midlertidig det samme som å nedlegge prosjektet. Derfor er alle tiltak som bidrar til videreføring av viktige prosjekter av stor betydning, ikke minst i prosjekter der forskningsmiljøer som for eksempel SINTEF og NTNU deltar.

For eksportindustrien er det helt avgjørende å opprettholde en viss aktivitet i forsknings- og utviklingsavdelingene gjennom krisen, om ikke blir det vanskeligere å klare å henge med når oppgangstiden kommer - for den kommer.

Hvorfor er forskning viktig?

Er forskning viktig og hvorfor? Dette spørsmålet er universelt og like aktuelt i dag som den gang Isaac Newton var forsker.

Alle som arbeider med forsknings- og innovasjonspolitikk, er forskere på universitetet eller i industrien har opplevd utfordringene med å formidle hva som er det geniale med forskning og utvikling. Hvorfor forskning - et ikke uvanlig spørsmål å få fra omgivelsene.

Alom Shaha fikk en god ide, en ordentlig god ide. La forskere og forskningsformidlere skrive essays og lage videonsutter, hvor de forklarer hvorfor forskning er viktig. Resultatet ble bloggen "Why is science important?" Bloggen er et godt og levende eksempel på hvordan en gjennom dette kommunikasjonsmediumet når ut med et budskap om forskningens betydning. Dette gjøres i en form som treffer en målgruppe som neppe søker etter tilsvarende informasjon i vitenskaplige tidsskrift eller på hjemmesiden til Norsk Industri.

Se denne You Tube snutten laget av astronom Phil Plait. Bad astronomer: Why Science is Important.

Skismøring en innovasjon til vinterferien

Swix - et kvalitetsbegrep for alle som går på ski.

Swix dominerer det norske markedet for skismøring. Det finnes alternative produkter, men når en først har kommet seg på ski vil en gjerne at skismøring som fungerer. De fleste har vel erfart at billig skismøring ikke lever opp til forventningene, derfor er de aller fleste ikke opptatt av prisen, men av kvaliteten på skismøring.

Bak de beste merkevarene ligger det mye forskning, utvikling og innovasjon. Swix er ikke noe unntak, de har en egen avdeling som arbeider med forskning og utvikling. Swix har i mer enn 60 år utviklet skismøring i et nært samarbeid med verdens beste utøvere innen skisporten. Dette har gitt oss vanlige skigåere muligheten til å smøre skiene med et kvalitetsprodukt som holder de milen vi går på ski hver vinter.

Det er noen typer smøringer som er viktig å kunne i et hav av ulike produkter. Glider eller glismøring, den er viktig for økt fart, men for vanlige ski er smøring minst like viktig med hensyn til bedre flyt, mer kontroll og beskyttelse av sålene. Grunnvoks kan også påføres og er en spesialvoks med ekstra slitestyrke, laget for å holde vanlige festevokser på sålen lenger på grov, kornet snø. Festesmøring som oftest er festevokser og klistere for langrenn, utgjør i tillegg til glivokser, en viktig del det som påføres skien for å få en behagelig tur. Hvordan dette skal gjøres profesjonelt av en amatør, se på hjemmesiden til Swix, hvor du blant mye annet finner Swix sin egen "skiskole". Her får du god innsikt i smørefagets hemmeligheter.

Dette skulle vel holde, produktene får du i sportsbutikken og resten er opp til været. God tur!

Cloud computing

Cloud computing, du kan like godt lære dette begrepet med en gang. Dette blir en av de store innovasjonene innen datateknologi i årene som kommer.

Hva er cloud computing, eller nettsky-teknologi, som det er blitt oversatt til norsk? Med cloud computing, eller "nettsky-teknologi", kan man leie programvare og it-tjenester over nettet. Dette gjør at bedrifter som i dag har behov for store nettservere, slipper å investere i egen it-infrastruktur selv. Man rett og slett leier programvare, lagringsplass, betalingsløsninger, regnekraft, virtualisering og andre andre tjenester via nettet ("skyen").

De store it-selskapene som IBM, Microsoft, Google, Amazon og AT&T investerer stort i cloud computing. Allerede i dag er det mange nettbaserte tjenester som benytter seg av Amazon Web Services. Amazone har gjort det mulig for alle bedrifter (som vil betale for tjenesten) å bruke Amazon.coms enorme infrastruktur. Selskapene som benytter seg av tjenesten sparer både utviklings- og driftskostnader, og slipper store investeringer i egen it-infrastruktur.

Mange it-analytikere tror cloud computing vil innebære en stor og viktig endring i hvordan databehandling i fremtiden vil foregå i bedriftsmarkedet. Ifølge BusinessWeek vil det globale markedet for cloud computing i løpet av de neste fem år være på 95 milliarder dollar i året. Microsoft har vurdert cloud computing til å være en av selskapets topp fem prioriteringer for 2009. Microsofts versjon av cloud computing har fått navnet "software-plus-services". Microsoft investerer milliarder av dollar i denne teknologien, og utvider systemet sitt med 20 000 servere i måneden (Economist).

Teknologien er i dag ikke moden og mye utvikling gjenstår. Det er flere kritiske utfordringer som må løses som f.eks. stabilitet, sikkerhet og oppetid. Dette er problemer som må løses før skeptiske it-sjefer overlater bedriftens interne og sensitive data til eksterne aktører. Men denne teknologien vil når den er klar, representere store muligheter for både store og små bedrifter. Selv små bedrifter kan da utvikle tjenester som tidligere ville være umulig om ikke bedriften selv kunne investere i kostbar serverkapasitet. Dette kan bety mange nye og interessante tjenester i årene som kommer.

Norsk støperiindustri utfordres

Norsk støperiindustri møttes til FoU-seminar 11. og 12. februar. En av de påmeldte bedriftene eksisterer ikke lenger.

Norsk støperiindustri har en lang og spennende historie, og noen av dagens bedrifter har en historie som kan føres langt tilbake i tid. Som for eksempel Ulefoss Jernverk som fortsatt har en liten produksjon av vedovnen Ulefos nr. 179. I norsk industridesignhistorie er den blant de eldste produktene som ennå lages. Ovnen ble formgitt av en treskjærer i 1766. Men det finnes nyere støperier som Fibo i Holmestrand. En bedrift med helautomatiske produksjonslinjer hvor 90 prosent av omsetningen går til den internasjonale bilindustrien, med kjente bilprodusenter som Scania, Jaguar, Aston Martin, SAAB og Ford i kundeporteføljen. "Et lite, norsk eventyr" skriver bedriften på sin hjemmeside om utviklingen de siste årene.

Norsk støperiindustri har mange bragder å vise til oppgjennom historien og var en foregangsindustri i Norge på 1800 tallet. Fabrikkeier Ernst Poleszynski født i Wien hadde den aller fremste støperikunnskap da han startet opp i Drammens Jernstøperi i 1894. Hans tid i norsk støperiindustri brakte industrien et svært anerkjent rykte langt utover våre landegrenser. Han startet Kristiania Kunst- & Metalstøperi som påtok seg store kunstneriske oppgaver. Dette ga bedriften stor anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. Bedriften har blant annet utført støpingen av Abelmonumentet til Vigeland og Vigelandsfontenen i Vigelandsparken som den gang ble sett på som en støperiteknisk bragd. Bedriftene ble da også tildelt æresbevisning og gullmedalje ved verdensutstillingen i Rio de Janeiro i 1923. Poleszynski var også tidlig ute med å støpe i aluminium, og med sine kjøkkenredskaper i aluminium ble bedriften banebrytende innen aluminiumstøping.

Det er et langt sprang fra Kristiania Kunst- & Metalstøperi til Fundo Wheels i Høyanger. Bedriftene har lenge vært et ledende aluminiumstøperi, og er kjent for sine moderne og stilfulle bilfelger. Bedriften har vært en svært viktig pådriver innen forskning og utvikling i norsk aluminiumstøping. Fundo Wheels utviklet og produserte støpte aluminiumsfelger til den europeiske bilindustrien. De har med sin kunnskap oppnådd anerkjennelse for sine produkter, og ikke minst levert til kunder som Volvo, Saab, Audi, VW og BMW. Bedriften sto også foran et gjennombrudd innen utvikling av felger tilpasset nye krav til vektreduksjon. Det produktet Fundo Wheels var i ferd med å lansere, ville vært en støperiteknisk bragd selv Poleszynski ville vært begeistret over.

Som de aller fleste har fått med seg, har finanskrisen rammet bilindustrien svært tungt. En rekke bilprodusenter har opplevd markedssvikt som en ikke har sett maken til tidligere, dette har også rammet leverandørindustrien hard.

Fundo Wheels skulle på dagens FoU-seminar holde et innlegg om støperisimulering, et prosjekt som er gjennomført med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Prosjektet har oppnådd svært interessante resultater, og som er med på å flytte forskningsfronten innen aluminiumstøping. Men foredragsholderen uteble og følgende kunne leses på bedriftens nettside i dag:

"Fundo Wheels ble slått konkurs 12/1-2009. Frem til 12/2-2009 er det drift i konkursboets regi. Etter 12/2 er det full driftsstopp".

I Høyanger-området er dette en svært alvorlig situasjon, som rammer mange ansatte i bedriften og underleverandører, så mye som 500 arbeidsplasser kan forsvinne (VG). Konkursen i Fundo Wheels har samme effekt på lokalsamfunnet som om en bedrift i Oslo med 17 000 ansatte skulle gått konkurs, dersom en sammenligner antallet innbyggere i Oslo og Høyangersamfunnet.

CT Farsund er også en av Norges fremste aluminiumstøperier. CT Farsund og Fundo Wheels står (sto) for vel 80 prosent av den samlede produksjonen av støpte aluminiumprodukter i Norge. Begge bedriftene er konkurs, en katastrofe for det norske støperimiljøet, for det støperitekniskemiljøet i Norge og for alle de som nå står uten jobb i disse lokalsamfunnene.

Bilindustrien i krise

-Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er fremskritt. Å arbeide sammen er suksess (Henry Ford). Hva passer vel bedre på utfordringene verdens bilindustri står overfor, enn nettopp dette sitatet av bilens far Henry Ford.

Verdens bilindustri står i dag overfor store utfordringer som truer hele verdikjeden, fra produsenten til bilselgeren på hjørnet. Forbrukeren frykter for sin egen økonomi og utsetter bilkjøpet, firmaer utsetter kjøp av nye firmabilder og leiebilfirmaene venter med fornyelse av bilparken. Konsekvensen er kraftig fall i nybilsalget, noe som har fått dramatiske konsekvenser over hele verden. Hvorfor det, jo fordi bilindustrien er en av de mest globaliserte industrier vi har, sammen med flyindustrien. Markedet er globalt, ingen i verdikjeden sitter med varelager, utvikling av deler kan like gjerne skje på Raufoss som i Tokyo, og utviklingen av nye modeller skjer løpende.

Når bilmarkedet nå har kollapset, ser vi at dette får store konsekvenser for hele verdikjeden. Når salget av nye personbiler i Sverige sank med 45 prosent i desember i fjor, sammenlignet med samme måned i 2007 (VG), får dette konsekvenser for mange. Hvorfor får svikten i bilslaget så store konsekvenser?

Noe av forklaringen er at for eksempel Volvo kjøper bildeler fra produsenter. Disse er valgt ut som underleverandør etter lange og krevende prosesser. Hver bildel er utviklet over flere år av bildelprodusenten, ofte skreddersydd til en bilmodell. Bildelprodusentene har også utviklet svært avanserte produksjonslinjer, som det tar flere år å optimalisere. Bildelprodusenten er så helt avhengig av at bilprodusenten får solgt bilen. Enkelt forklart, -delen blir ikke bestilt før kunden har bestilt bilen. Når markedet svikter starter "dominobrikkene" å falle ganske umiddelbart.

Krisen i bilindustrien har også forgreninger inn i shipping, biltransport foregår i hovedsak med skip. Skipene er spesialdesignet for å kunne frakte et stort antall biler, flere tusen i et og samme skip. De siste årene er det bygget opp en stor flåte av slike skip, noe som har bidratt til stor aktivitet på skipsverft over hele verden. Dette har blant annet bidratt til stor aktivitet i verftsindustrien i Asia. Norge har med sine svært avanserte skipsutstyrsprodusenter, og skipsdesignere deltatt i en rekke skipsprosjekter globalt.

Når bilsalget nå stuper og importhavnene flommer over av nye biler, får dette store og umiddelbare konsekvenser for biltransportøren og verftsindustrien over hele verden. Det skal store snuopperasjoner til for å kunne snu denne negative utviklingen, her er det ikke nok med en krisepakke.

-Etter den nedturen vi nå opplever vil salget skyte fart igjen, som det har gjort etter hver nedtur i bilbransjens histories, sier konsernsjef i Kongsberg Automotive Olav Volldal. Følger vi Henry Fords råd, får Olav Volldal rett.

Hva om Island sier ja?

”Island bør heller se på og lære av Irland", sier Paul Chaffey til Dagsavisen. Hvem skal Norge se på og lære av om Island går inn i EU?

Tenk deg en situasjon hvor Island har besluttet å gå inn i EU, og Norge står igjen sammen med Sveits og Liechtenstein som eneste EFTA-medlemmer. Hva da, kan Norge klare seg utenfor EU og alene i Europa?

Det er vel få i dag som tror Island vil klare seg utenfor EU den dagen regningen fra finanskrisen skal tilbakebetales. Avdragene til IMF og de andre kreditorene som skal tilbakebetales, blir formidabel. De 250 000 innbyggerne på Island har, i følge Reuter lånt til sammen 71,9 mrd. kroner fra IMF og de nordiske land, kan dette gå bra? Islands tidligere statsminister Geir Haarde uttalt at han trodde Island var på beina innen 2010, han er nå byttet ut. Den nye statsministeren Johanna Sigurdardottir har kommet til en helt annen konklusjon. Hun vil melde Island inn i EU og innføre euro. Er det fremdeles noen som tror at Island ikke blir medlem av EU?

Om Island blir medlem av EU, er det vel også trolig at Sveits og Liechtenstein vil finne sammen. Disse landene har i dag et tett samarbeid, og mange mener Liechtenstein vil bli innlemmet i de avtaler Sveits har med EU. Skulle det skje faller EØS og EFTA sammen og Norge blir stående igjen som et "annerledesland" langt oppe i nord. Norge skal da måtte forsvare sin fiskeripolitikk, sin petroleumspolitikk og nordområdepolitikk overfor et Europa som sårt vil trenge alle de ressurser vi rår over. Dette blir i så fall ingen enkel sak, for hvem vil stille seg på lag med Norge da?

Den dype økonomiske krisen Island er havnet i, har så langt ført til at 80 prosent av befolkningen mener at Island må søke medlemskap i EU. Norge kan ikke bli stående utenfor EU dersom Island går inn, vi må derfor søke medlemskap sammen med Island.

Finanskrisen trenger krisepakker

Søndag klokken 1600 la Regjeringen frem tiltak som skal sikre kapital til bedrifter og husholdninger. Krisepakken innebærer etableringen av to fond på til sammen 100 mrd. kroner.

Det vi står overfor nå er en realkrise som rammer eksportindustrien hardt. Mange av de internasjonale markedene har kollapset, eiernes verdier fordufter og styrene må treffe svært kritiske beslutninger i en situasjon som endres fra dag til dag. En situasjon som forsterkes av at banker som har tapt mye av egenkapitalen på råtne prosjekter, ikke gir eksportindustrien nødvendige lån. Konsekvensen blir at nye prosjekter og investeringer stoppes. Får dette fortsette, vil vi oppleve en formidabel økning av arbeidsledigheten. Det er derfor viktig at næringslivet stimuleres til sette i gang nye prosjekter. Noe som er helt nødvendig dersom næringslivet skal opprettholde og sikrer dagens arbeidsplasser

For å motvirke sviktende kredittilgang fra bankene, foreslår nå regjeringen tiltak som skal få finansmarkedene til å fungere, noe det ikke gjør overfor eksportindustrien i dag. Regjeringens krisepakke som ble presentert i dag er derfor svært viktig, og innrettningen kanskje den aller beste sett med den kunnskap en har om dagens situasjon. Det finnes ingen fasit, ingen lærebok eller historiebok som kan gi svar på hvilke tiltak som vil fungere. Selv om det har vært mange kriser opp gjennom historien, er det ingen som er som denne. Alle vi som i dag er engasjert i eller for industrien, må selv finne løsningen på vår tids finanskrise.

2012 Doomsday?

For de aller fleste er datoen 21.12 2012 en hvilken som helst dato, -for andre markerer denne datoen den aller siste dagen i vår historie.

Hva er det så med denne datoen som gir mange, og da mener jeg mange (forsøk å google året), frysninger på ryggen. Det hele startet med at Mayaenes kalender ble funnet og dekodet. Det overraskende var at Mayaenes kalenderen slutter ved utgangen av året 2012. Mange mener dette beviser at denne kalenderen varsler slutten på alt liv på jorda slik vi kjenner det. The Mayan Prophecy -som det kalles har opp gjennom tidene uroet folk over hele verden. Ikke uventet ser denne uroen ut til å øke i styrke jo nærmere 2012 vi kommer.

For å gjøre dette ekstra spennende, så viser det seg at også Nostradmus har antydet at 2012 skal bli et år med kriser. Skal vi tro de som har tolket boken hans "Les Propheties", vil jorden rammes av en katastrofe dette mytiske året 2012. Men for de som holder fast på at 21. desember 2012 vil bli en spesiell dag, støtter seg på dekodingen av Mayaenes kalender. Denne kalenderen som er hugget i stein, beskriver en 26000 års syklus der jorden flytter seg gjennom hver av de 12 tegnene i dyrekretsen som hver tar ca 2152 år hver. Sumeriene, tibetanerne, egypterne, Cherokees, Hopi og Mayaene refererer til den samme 26.000 år sykler i sine mystiske trossystemer, og hver har utviklet kalendere basert på denne store syklus. Den 21. desember 2012 er den store syklusen over.

Men hva sier så astronomene, har de funnet noe spesielt med denne dagen? Ja, det er det som trolig har bidratt til at flere og flere blir engstelig for hva som vil skje den 21.12.2012. På det samme tidspunktet som Mayaenes kallender stopper, står vår sol på linje med vår galakses sentrum (som er et sort hull). Både Mayaenes hellige tempel og pyramide i Giza vil peke mot stjernehopen Playadene på dette tidspunktet.

I 2005 publiserte astronomen Scott Hyman ved Sweet Briar College en oppsiktsvekkende artikkel i Nature. De hadde oppdaget noe ekstraordinært i sentrum av Melkeveien. Under analyser av lav frekvente radiosignaler, hadde de oppdaget noen periodiske lavfrekvente radiobølger "inteligente signaler". Dette har selvsagt fått hele den astronomiske forskerverden til å riste på hode, men de som tror på "2012-mysteriet" er selvsagt styrket i sin tro.

Det er fortsatt et mysterium hva som kommer til å skje denne dagen, den 21. desember 2012. Men dette er en dag Mayaene helt sikkert ville ha markert på en spesiell måte. Det nærmeste vitenskapen kan strekke seg i retning av noe ekstraordinært, er at vi kan få et magnetisk polskift denne dagen. I så fall får Mayaer og Nostradamus rett i sine dystre spådommer, det vil bli en klimatisk katastrofe.

Men, mens vi venter på 2012 kan vi jo hygge oss med finanskrisen. Kanskje er det den som går over den 21.12.2012? I så fall en trist dag for alle oss som liker krisepakker.

ENERGIUKA 2009

Endelig kan vi puste lettet ut etter et vellykket arrangement, Energiuka 2009. Et år med forberedelser er kronet med en fullsatt sal og fornøyde deltagere. Min rolle har vært som medlem av styringskomiteen, en gruppe som har fått brukt sin kreativitet til det fulle.

Programmets første dag var spekket med interessante foredragsholdere, statsråder og Knut Reiersrud på gitar (sammen med band og dansere). Det store øyeblikket var da de åtte første FME-sentrene ble offentliggjort av Terje Riis-Johansen. Hvert av sentrene representerer et landslag innenfor sitt fagområde, med mål om å ta VM-tittler i forskning på fornybar energi og miljø.

Programmets andre dag var viet parallellsesjoner -vår hadde tittelen "Smart energibruk i industrien". Foredrag fra bl.a. Elkem, SørAl og Hydro viste hvilken utvikling som har vært i industrien og som har gitt fantastiske miljømessige resultater, med økt produksjon. SørAl for eksempel, har de siden tidlig 90-tallet økt produksjonen med 150 prosent, redusert utslippet av CO2 med 60 prosent og har en utnyttelsesgrad av energi på 94 prosent.

Finanskrisen ble grundig analysert av SEBs sjefsstrateg. Den kommer til å ramme industrien hardt, men årets Energiuka-arrangement viste at Norge har en oppegående industri som vil evne å komme gjennom dette, rustet for ny vekst.

Krise krever innovasjon og nyskaping

Forskningen og innovasjon er av strategisk betydning for industrien, og dermed for samfunnet som sådan. Ikke minst i økonomiske nedgangstider er det viktig å holde fast ved langsiktige målsettinger og ambisjoner.

I våre nærmeste naboland Sverige, var myndighetene tidlig ute med tiltak for å styrke forskning og utvikling. Det er evnen til nyskaping det handler om. I våre naboland Sverige og Finland har man smertelig erfart at veien opp fra dype økonomiske nedgangstider må gå via økt satsing på innovasjon og nyskaping. Norge er gunstig stilt for å møte nedgangstidene, men myndighetene har ikke med dagens virkemidler maktet å løfte forskning og utviklingstakten i norsk næringsliv. Det er fremdeles langt frem til målsettingen om en forskningsinnsats på tre prosent av BNP. Hva dette betyr for evnen næringslivet har for å komme seg gjennom finanskrisen og være rustet for vekst når det er over, vil tiden vise.

Norsk Industri organiserer og representerer noen av de aller mest nyskapende industribedriftene i Norge. Bedrifter som daglig står overfor markeder i stor endring. Nå har mye av dette markedet kollapset. Bedriftenes behov for innovasjon og nyskaping er derfor større enn noensinne. Bedrifter som nå står overfor innføring av ny teknologi, fordi markedene er i endring, har i dagens situasjon en stor utfordring. Hvordan skal en makte å fortsette denne utviklingen når hele organisasjonen er giret inn mot å overleve finanskrisen?

Bedrifter som er helt avhengige av forskning og tilgang på høy kompetanse, må derfor i en periode fremover gis incentiver som stimulerer til fortsatt satsing på innovasjon og nyskaping. Forskning og innovasjon handler om å skape nye og trygge arbeidsplasser, økt velferd, og et renere og mer bærekraftig miljø. Når bedriftene satser på innovasjon, handler det om troen på fremtiden. I økonomiske nedgangstider snører bedriftene igjen pengesekken, dette rammer de langsiktige teknologi- og utviklingsprosjekter.

Bevilgningene til forskning og innovasjon i krisepakken var derfor et viktig grep fra Regjeringens side. Jeg er overbevist om at dette vil bidra til at industrien vil opprettholde en viss innovasjonstakt gjennom finanskrisen, og dermed være rustet for vekst når krisen er over.

En bok som opptar meg i februar

En som har vært intervjuet to ganger "på nattbordet" i Dagens Næringsliv, føler en viss forpliktelse til å si noe om hvilke bøker jeg leser. Derfor noen ord om de bøkene som opptar meg, som fast spalte i bloggen.

Boken jeg leser for tiden er "Collapse" -how societies choose to fail og survive, av Jared Diamond. Boken er ikke tilfeldig valgt, en fascinerende bok å lese i disse finanskrisetider hvor (tidligere) kloke hoder maner til en ny økonomisk æra og arbeidsledigheten når skremmende høyder rundt om i verden. Forfatteren tar for seg velutviklede samfunn, ulike steder på kloden og til ulike historiske perioder som plutselig, nærmest over natten forsvinner.

Hva forklarer at et velutviklet samfunn som Mayaene, med et svært avansert samfunn plutselig ble borte, og etterlot seg ruiner mystiske ruiner som vitner om en svært avansert sivilisasjon? Dette er spørsmål som opp gjennom alle tider har forundret mennesket. Hva da med vår egen og nokså velutviklede sivilisasjon, er den robust nok til å motstå krisen som nå rokker ved en av de grunnleggende systemer i vårt samfunn, det økonomiske systemet. Har dette vært utløsende for andre kjente sivilisasjoners undergang og er det noe å lære av den historien vi kjenner? Mange åpenbare spørsmål å stille seg i disse dager, noe boken forsøker å gi svar på.

Ingen enkel forklaring på alle disse vanskelige spørsmål i boken, men Diamond mener rovdrift på ressurser er en viktig forklaring på sivilisasjoners kollaps. Påskeøyene er et godt eksempel som er utførlig beskrevet i boken til Diamond. Her ble alle tilgjengelige ressurser brukt i et tempo som resulterte i mangel på mat, sult og undergang.

Hva så med vår egen sivilisasjon er den bærekraftig? Dersom man leser boken og reflekterer over at vi nå er i ferd med å tømme verden for billig energi, billige råvarer til produksjon av glass , aluminium samt mye mye mer, kan da vår sivilisasjon klare det ingen andre har klart - bli evigvarende?