Online video – et vekstområde

I dag er YouTube blitt den nest største søkemotoren etter Google. Amazon er villig til å betale 1 milliard dollar for Twitch.com en webside som streamer video av personer som spiller dataspill. I juli så 190 millioner amerikanere online video i følge comScore. Kan online video bli en ”dot-tv” boom spør The New York Times.

Online video

Et raskt søk på Google gir et stort antall treff på statistikk, analyser og omtaler av ”online video”. Blant alle som bruker internett har 77% sett online video, 24% ser minst en film i uka og 36% av all underholdning konsumeres via de nye digitale flater, i følge ”Firstsightmedia” . “Online video has arrived and it’s here to stay”, en konklusjon som YouTube har bygget en lønnsom forretningsmodell på. Det er nok mange bransjer som har oversett det raskt voksende konsumet av online video. Spesielt blant de unge nettbrukerne som i økende grad forholder seg til online video i utdanning og nås via digital markedsføring når de surfer på YouTube eller Google.

En amerikansk studie gjennomført av Pew Research Center i 2013, slår fast at i løpet av de siste årene har amerikanske internettbrukere økt sitt konsum av online video med om lag 10%. Hele 78% av alle amerikanske internettbrukere hadde i 2013 sett eller lastet ned online video, og mobilen er blitt nøkkelen til denne enorme interessen for online video.

Online video hva ser vi på?

Hvilke filmer er det så vi ser på nettet? Det samme studiet fra Pew Research Center, viser at det i stor grade er underholdning (humor og musikk) og utdanning som er mest sett på video, men også ”how to…” videoer er populære og bidrar til å øke interessen for markedsføring via online video. Et godt eksempel her er Cnet som har lagt ut en YouTube-video med følgende tittel ”How To Connect Your Computer to Your PS3”, som har mer enn 1,2 millioner visninger og er en fantastisk markedsføringskanal.

Opplæring og utdanning

Når det gjelder opplæring og utdanning er Coursera og Khan Academy to aktører som har bidratt til å revolusjonere utdanning og opplæring via nettet. De har begge en modell som i stor grad baserer seg på online video. Online video er et kraftfullt medium innen opplærings- og utdanning, noe MIT har vis i en omfattende studie publisert under tittelen ”How Video Production Affects Students Engagement”. Her har MIT tatt utgangspunkt i data fra 6,9 millioner video visninger, og konklusjonen er klar -dette har svært god effekt om man bruker video på riktig måte. 

Video markedsføring

Hva så med online video i digital markedsføring? Business Insider (BI) har gjort en studie og konkluderer med at ” Online Video Advertising Is Growing Many Times Faster Than TV, Search, And Most Other Digital Ad Markets”. Kun mobil markedsføring vokser raskere, men også her inngår i stor grad bruk av online video. Alt tyder på at 2013 var det året som ”video ad” som det også kalles, fikk sitt gjennombrudd. Et annet studie utført av BI, viser at det i desember 2013 var over 35 milliarder visninger av online video brukt i markedsføringskampanjer, som er en dobling fra desember 2012.

Online video i Norge

Hva skjer så i Norge på dette området? Når det gjelder online video brukt i forbindelse med opplæring og utdanning, så er dette nå på full fart inn. Online video brukes både av tilbydere av nettstudier, men også av de tradisjonelle utdanningsinstitusjonene gjennom MOOC (Massive Open Online Courses) som i økende grad introduseres av norske universiteter og høgskoler. Bruken av online video brukt i digital markedsføring, er også økende. En titt på YouTube viser at flere norske selskaper tar i bruk online video som en del av sine digitale markedskampanjene.

Hvorfor er online video et så kraftfullt medium til å kommunisere for eksempel kunnskap eller med kinder?  Svarer dinner du i bloggen til YouTube: ”If a picture is worth a thousand words, then a video is worth a million” (YouTube Official Blog).

Høyere utdanning på nettskole

Det er ikke bare vaktmesterskolen man kan ta som nettstudent ved NKI, også høyere utdanning kan tas som nettstudie. I dag er mer enn 1400 studenter aktive på høyskolestudiet hos NKI Nettstudier.

NKI Nettstudier

NKI ble etablert i Norge i 1959. Med 400 kurs- og studietilbud innenfor høgskole, fagskole og videregående skoles nivå, 140 nettlærere og 12.000 studenter er vi i dag en av Europas største nettskoler og Nordens ledende aktør på nettbasert utdanning. NKI Nettstudier har levert til sammen 150.000 nettkurs siden oppstarten i 1987. Så langt vi vet, er det ingen utdanningsinstitusjon i verden som har lenger erfaring på dette området.

Nettstudier som alternativ vei fram til høyere utdanning

NKI Nettstudier skiller seg fra de fleste andre undervisningsinstitusjoner ved at studentene kan starte når de vil og gjennomføre studiene i det tempoet som passer dem innenfor en studietid på 18 mnd. Dette gjelder i hovedsak også høyskolestudiene. Vårt opplegg er derfor et alternativ til de studentene som av ulike grunner ikke velger å følge et tradisjonelt høyskolestudium.

Pioner og innovatør innen nettbasert utdanning

Det siste tiåret har vi lansert en rekke banebrytende tjenester for våre nettstudenter, som bl.a. bruk av mobile enheter, talesyntese, individuelle fremdriftsplaner, læringspartnertjenester og globale studentkataloger. Disse tjenestene har høstet stor anerkjennelse og priser i det internasjonale fagmiljøet.

Vi er i disse dager i ferd med å innføre et egenutviklet Kvalitetsbarometer, der studentene løpende evaluerer både lærerne og kursene sine. Resultatene som kommer inn blir kontinuerlig målt og rapportert til aktørene slik at NKI Nettstudier kan forbedre seg fortløpende. Foreløpige resultater fra årets undersøkelse viser at vi har stor tilfredshet blant våre studenter.

Høgskole og universitet

NKI Nettstudier tilbyr studentene et bredt utvalg av nettstudier, og har i mange år samarbeidet med en rekke høgskoler og universitet om å levere fleksibel nettbasert utdanning.

Våre studenter kan velge mellom alt fra enkeltkurs til en Bachelor-utdanning. For tiden samarbeider vi med læresteder som blant annet Berghs School of Communication, Universitetet i Tromsø, Danmarks Medie- og Journalisthøjskole, Høgskolen i Buskerud og mange flere.

Studentene gjennomfører sin høyere utdanning på nett og mottar vitnemål fra høgskolen/universitetet. NKI Nettstudier har per i dag 1404 aktive studenter som tar sin høyskoleutdanning hos oss. Dette viser at det er et betydelig antall studenter som av ulike årsaker velger å gjennomføre et nettbasert høyskolestudium. I løpet av de siste tre årene har NKI Nettstudier hatt 2478 aktive studenter på våre høyskoletilbud.

Viktig og samfunnsnyttig aktør

Vår erfaring er at NKI Nettstudier på mange måter gir mennesker som ønsker et fleksibelt alternativ til det offentlige utdanningssystemet et tilbud om høyere utdanning.

NKI Nettstudier har egne studieveiledere som motiverer og hjelper studentene som trenger oppfølging. I en vanlig skolehverdag veileder NKI Nettstudier både de ressurssterke studentene, samt studentene som er i en livssituasjon som kan være krevende. NKI Nettstudier har også studenter som har måttet ta avbrudd fra tidligere utdanning av ulike grunner, men som nå ønsker å fullføre høyere utdanning eller videregående skole som nettstudium. Som nettstudent har man mulighet til å fortsette med å bo på vanlig bopel og sparer på den måten også ekstra utgifter på reise og opphold for å komme til et stasjonært studiested.

The Great Depression

Har nylig lest noen bøker om temaet ”the great depression”, historien om en av de mest dramatiske hendelsene i vår nære historie. Selv om det kan virke som et gufs fra en fjern fortid, er det faktisk mindre enn 100 år siden oktoberdagen i 1929 da børsen i USA kollapset og utløste en global finanskrise.

Når man leser historien om den store depresjonen og samtidig leser avisenes beskrivelse av dagens økonomiske kriser i Europa og USA, er det grunn til en smule bekymring. Sjefsøkonomene i de store bankene har lenge ment at verden er godt rustet til å motstå en lignende krise i verdensøkonomien som på 30-tallet, men i det siste er det mye som tyder på at også de er usikre på hva vi har i vente. Da den amerikanske børsen kollapset i 1929, var det mange som ble rammet fordi de hadde tatt opp store lån for å spekulere i aksjer.

Aksjespekulasjon av nærmest som en ”sport” på den tiden. Mange hadde også i kjølvannet av den økonomiske opptur etter første verdenskrig, tatt opp lån for å finansiere et stadig økende behov for luksusvarer som radio og ikke minst bilen. Bare i 1929 ble det produsert 4,4 millioner biler, og om lag 447 000 arbeidet i amerikansk bilindustri.

Men jaget etter drømmen om mer rikdom fikk folk til å låne mer penger for å spekulere i aksjer, ja så mye at sentralbanken i USA tidlig i 1929 advarte bankene mot å låne ut penger til aksjespekulasjoner. På tross av advarselen fortsatte folk å ta opp lån og investere i aksjer, i stort tempo frem til børskollapsen på ”the black tuesday”. Rockefeller uttalte på den berømte tirsdagen at det ikke var grunn til å uroe seg over det som hadde skjedd. Selv president Hoover mente USA hadde en sund økonomi så det var ingen grunn til bekymring. En måned senere var mer enn en tredel av børsverdiene tapt.

Det var heller ikke slik at børsene nådde sitt laveste nivå i 1929, børsene gikk faktisk tilbake og nærmet 1929-nivå tidlig i 1930. Men da man trodde krisen var over, kollapset økonomien ikke bare i USA, men også i resten av verden. Dow Jones nådde sitt laveste nivå i 1933, arbeidsledigheten i USA økte med mer enn 600 prosent. Det ble gjort mange forsøk på å komme ut av krisen, men det måtte en krig til før USA kunne legge effekten av ”the great depression” bak seg.

Skal man forsøke å forstå, eller i det minste få et lite innblikk i hvordan det var for folk flest i disse årene, bør man lese bøkene ”Face the Winter Naked” av Bonnie Turner, og John Steinbecks ”The Grapes of Wrath”. Begge bøkene skildrer utgangen for folk flest når det økonomiske systemet kollapser, og nasjonen ikke lenger har noe å tilby de som er uten arbeid. En sterk skildring av menneskeskjebner i en periode hvor USA sto maktesløs overfor en nasjonal tragedie.

Hva så med dagens situasjon, kan historien gjenta seg? Ja mener Kenneth Worth som i boken ”Peak Oil and the second great depression” beskriver hvordan mangel på olje og høye oljepriser fører oss inn i en ny depresjon. Worth hevder at verden nådde et maksimalt produksjonsnivå i 2005 på 73,8 millioner fat per dag. Et nivå han mener vi ikke vil oppleve mer, og med en økende etterspørsel vil prisene stige de neste årene. Bare etterspørselen etter olje i Kina som årlig får om lag 10 millioner nye biler på veiene, vil øke med en million fat olje per dag.

Mangel på olje eller ikke, situasjonen på verdens børser i dag er jo ingen lystig lesning. Når IMFs leder Christine Lagarde, kommenterer situasjonen som skremmende er det mer enn urovekkende. Hun mener ”verdensøkonomien er inne i en farlig fase”, og med en gresk konkurs kan situasjonen komme ut av kontroll. Med Europa som viktigste eksportmarked for norsk industri, kan et sammenbrudd i europeisk økonomi få store konsekvenser og økt arbeidsledighet. Dette blir ikke mindre alvorlig når ”250 000 norske familier har fem ganger inntekten i lån”. Denne gangen er det ikke for å finansiere spekulasjoner i aksjer, men i bolig og et økende forbruk som ny bil. Med et bankmarked i Europa som tørker inn betyr dette trolig høyere lånerenter.

Selv om Norge står utenfor EU, har vi vel knapt vært mer avhengig av europeiske politikere enn i disse dager. Vi kan bare håpe på at de lykkes med å finne en løsning som gjenvinner troen på europeisk økonomi.

Digitale leseferdigheter, en ferdighet du testes i hver dag

PISAs undersøkelse av barns leseferdigheter fra 2009, hadde en interessant tilleggsundersøkelse. I Norge og 18 andre land ble elevenes ferdigheter i digital lesing testet.

Med økende bruk av pc i skolen, aviser på nye digitale plattformer, bøker på Kindle, nettstudier og digitalisering av læringsmateriell, er ferdigheter i digital lesning blitt viktig.

Norge har investert store summer og mye ressurser for å øke PC-bruken i skolen, og IT-parken i norsk skole er blandt verdens beste. I den videregående skolen får elevene egen bærbar PC, elever i grunnskolen leverer sine oppgaver på Fronter og lærerne kommuniserer med foreldrene via e-post. Ved enkelte skoler er bruken av papirbøker redusert og erstattet med e-bøker eller bruk av kilder på internett. Den økende bruken av digitale tekster krever derfor digitale leseferdigheter hos dagens elever.

Da er det både overraskende og skremmende at norske elever kommer relativt svakt ut av PISAs undersøkelse i digital lesing. Det er ikke mindre overraskende at gutter kommer svakere ut enn jentene i denne undersøkelsen, sett i lys av at gutta bruker mer tid foran PC-skjermene enn jentene.

I rapporten fra PISA-undersøkelsen slås det fast at det å kunne lese digital tekst, innebærer at elevene må ha de samme leseferdighetene og lesestrategiene som kreves for å lese papirtekst. Dette betyr at overgangen fra papirtekst til digitale tekster ikke burde representere en revolusjonerende ny måte å lese på, men en ny måte og hente ut relevant informasjon på og systematisere denne. Å sammenligne og tolke digitale tekster krever at elever, som nå er et tastetrykk unna et hav av informasjon både klarer å navigere effektivt mellom nettsider og trekke ut nødvendig informasjon.

De elevene som i dag studerer på en av de mange nettskolene som finnes, får trening i digital lesing. Gjennom studiene møter eleven digitale tekster og oppgaver som i løpet av studiet vil være en god og effektiv måte og øve den digitale leseferdigheten på. Elever ved nettskolene lærer seg bl.a. å tolke digitale tekster, finne nyttig informasjon på nettet, navigere mellom ulike kilder, samt reflektere og vurdere det digitale tekstmaterialet. Denne ferdigheten og kompetansen burde være viktig ved rekruttering av nye arbeidstagere.

De fleste arbeidstagere, enten det er i offentlig eller privat virksomhet, vil i løpet av arbeidsdagen møte digitale tekster. Arbeidstagerens digitale leseferdigheter er derfor en kompetanse som daglig komme til nytte, og effektiviserer arbeidsoppgavene.

Finnes det andre metoder for å øke den digitale leseferdigheten? Ja, bruke høsten til å lese e-bøker.

TEMPO-prosjektet en innovasjonshistorie

Året er 2003, industrien har nettopp gjennomlevd en lavkonjunktur og automatisert produksjon er på moten. Dette er året da TEMPO-prosjektet blir etablert, og fire spennende innovasjonsaktive år starter.

TEMPO-prosjektet ble etablert av TBL (nå Norsk Industri), SINTEF, Helly Hansen SP, Arcus, Kongsberg Automotive og Ekornes. Prosjektet ble støttet av Forskningsrådets BIA-program, som støtter næringslivsprosjekter. Automatisering av "flaskehalser" i produksjonen var målsettingen og bedrifter med ulike produksjonsmetoder og svært forskjellige produkter ble invitert med. Deltagerne var bedrifter som ikke hadde møttes før, det var heller ingen klare relasjoner mellom bedriftene, men de var alle dyktige og suksessrike bedrifter i sin bransje.

I løpet av prosjektperioden ble dette et svært sammensveiset team, som med sitt engasjement og ikke minst kunnskap om produksjon, inspirerte hverandre til å nå nye mål. Noen av bedriftene gikk fra å ha et introvert utviklingsmiljø hvor holdningen var at "dette kan vi bedre enn noen andre", til et utviklingsmiljø som i dag har et utstrakt internasjonalt nettverk av partnere. Andre opplevde en "ny vår" i utviklingsavdelingen, som nå fikk utvidede rammer til å søke ut i verden etter ny kunnskap og dermed et nytt internasjonalt nettverk av fagmiljøer å samarbeide med.

I løpet av prosjektperoden ble produkter og prosesser fornyet, og nye produksjonsmetoder og teknologi introdusert. Det ble signert kontrakter med kunder verdt flere hundre millioner kroner, ny produksjonsteknologi revolusjonerte bedriftens logistikken. Ekornes arbeidet med å utvikle en sømautomat, som ingen hadde klart å utvikle tidligere. Når TEMPO-prosjektet ble avsluttet, var trolig verdens mest avanserte sømautomat bygget som pilotmodell på Raufoss. Utviklet og bygget av et forskningsmiljø som over flere år hadde arbeidet med bildelindustrien. Helly Hansen SP hadde presentert en overlevingsdrakt bygget på en plattformmodell som var brukt i bilindustrien, med sammenføyningsteknikker inspirert av møbelindustrien.

Nå tre år etter at prosjektet ble avsluttet, har bedriftene som deltok gjennomlevd finanskrise, oppkjøp, permiteringer og ny vekst. Men de har overlevd krisene, og er alle nå i en vekstfase på tross av lavkonjunkturen. De har blant annet brukt erfaringen fra TEMPO-prosjektet og økt innovasjonsaktiviteten i bedriften, de har bygget opp intern kompetanse som har løftet bedriften. Flere av bedriftene har fortsatt i nye samarbeidsprosjekter og levert flere innovative produkter og prosesser.

De fleste av bedriftsdeltagerne er i dag hentet til nye utfordringer i og utenfor TEMPO-bedriften de var ansatt i. Med andre ord kunnskapen de bygget opp i TEMPO-prosjektet er kommet til anvendelse i nye bedrifter. Forskerene som deltok har etablert nye "TEMPO-prosjekter" i andre bransjer, som GJENVINN-prosjektet, der gjenvinningsindustrien har brukt kunnskap om automatisert produksjon til effektiv sortering av avfall. Og nå er de samme forskerne er i ferd med å etablere et "TEMPO-prosjekt" for legemiddelindustrien.

Historien om TEMPO-prosjektet er ikke unik. I porteføljen til Forskningsrådets BIA-programmet finnes det mange gode historier, om bedrifter som satser og vinner.

Filmen under ble vist på en konferanse for vareproduserende industri på Sundvolden i 2006, og er en presentasjon av TEMPO-prosjektet og bedriftene som deltok.

Hvor kommer medisinene fra?

Har du noen gang tenkt over hvor medisinen du nettopp har kjøpt på apoteket kommer fra? Medisinen du får fra apotekeren, etter å ha levert blåresepten som du fikk fra legen, har trolig kostet nærmere en milliard dollar og har trolig tatt syv til ti år å utvikle.

Hvordan utviklingen av det som til slutt blir et legemiddel starter kan være veldig forskjellig, og fra en ren tilfeldighet til en målrettet studie over flere år. Oftest er det legemiddelindustrien som har ideer til et legemiddel, det kan være forskningsmiljøer som har avdekket en aktiv forbindelse eller det er et resultat av bioprospektering. Bioprospektering er det å søke etter verdifulle kjemiske forbindelser i naturen. Målet er å finne aktive forbindelser som for eksempel skilles ut av en plante eller mikroorganisme.

Et legemiddel som ble utviklet etter bioprospektering startet en høstdag i 1969 på Hardangervidda. En mikrobiolog som på det tidspunktet arbeidet i det Sveitsiske legemiddelkonsernet Sandoz, var på ferie i Norge sammen med sin kone. På en fottur på Hardangervidda samlet han jordprøver, som han tok med tilbake til sitt laboratorium i Basel. En av jordprøvene inneholdt ”Cyclosporin A”, som kommer fra en svært skjelden soppart som lever i jordsmonnet på Hardangervidde.

Dette var starten på utviklingen av det som ble Sandimunn Neoral, hvor cyclosporin A er den aktive forbindelsen. Dette ble et såkalt ”blockbuster drug” (bidrar til store inntekter) og brukes den dag i dag av pasienter som gjennomgår organtransplantasjon. Sandimunn Neoral ble et viktig produkt for Novarties som fusjonerte med Sandoz i 1996. Året etter omsatte selskapet dette legemiddelet for 1,2 milliarder dollar. Men det hele startet med oppdagelsen av en skjelden sopp funnet på Hardangervidda.

Før et slikt legemiddel kommer på markedet har det gjeommgått år med testing og utprøving, og kostet selskapet som nevnt, milliarder av kroner. Den viktigste fasen av utviklingen er de kliniske utprøvingene. Den kliniske fasen, som er delt inn i tre (fase I, II og III) er svært omfattende og underlagt svært strenge regler. I disse fasene er det en får svar på om en har et legemiddel på gang eller om det var en bomskudd. Har man bommet, har investorer ofte tapt milliarder av kroner, har man truffet blink står man overfor det som kan bli lønnsom industriutvikling, nye arbeidsplasser og til glede for tusenvis av pasienter.

I Norge er vi svært flinke til å forske på nye legemidler, men når den kliniske forskningen starter er vi ikke der vi burde være. Derfor går vi glipp at store muligheter og ikke minst muligheten til å skape nye og lønnsomme industriarbeidsplasser.

Norsk industri det neste 10-året

Etter ti år med ansvar for FoU og innovasjonspolitikken i
Norsk Industri, er jeg overbevist om at norsk industrien er rustet til å møte en krevende fremtidtid.

Fra 1998 og frem til 2008 har norsk industri, med noen korte perioder med fallende konjunkturer, opplevd en sammenhengende opptur. I 2008 opplevde eksportindustrien effekten av finanskrisen med påfølgende lavkonjunktur, som fortsatt påvirker norsk industri.

Det har forundret meg mange ganger hvor ofte eksperter har spådd industriens død, ikke minst har mange ment at industrien ville bli kraftig redusert etter at finanskrisen slo til. For oss som følger industrien daglig, møter vi en industri i kontinuerlig omstilling, som satser på FoU og innovasjon selv i trange tider. Evnen til å satse på forskning og innovasjon varierer med svingningene i konjunkturer, men stopper ikke opp selv i en vanskelig tid som nå. Dette gjør at de fleste industribedrifter klarer å ri av selv kraftige konjunktursvingninger som vi har hatt de siste årene.

De neste ti årene vil industrien trolig oppleve økt konkurranse fra industrien i asiatiske land, som blir dyktigere til å utvikle nye og innovative produkter, og kan produsere disse til en lavere pris enn hva som er mulig i Norge. De store vekstmarkedene blir også å finne i Asia, noe som vil kreve mye av de norske industribedriftene som ønsker å lykkes i disse markedene. Det blir også utdannet et stort antall ingeniører og økonomer fra universiteter i Asia, som gjøre konkurransen enda mer utfordrende. Hva skjer så når norske industribedrifter blir kjøpt opp av en koreanske eiere, vil de satse på vekst i Norge eller flytte kompetanse og produksjon ut av landet?

Jeg er overbevist om at Norge også i tiden som kommer vil være et attraktivt land for industribygging, men dette vil være avhenging av gode rammebetingelser for eksportindustrien og industriell forskning og utvikling. Det var det sparsomt med i årets statsbudsjett.

Peak Oil - en grunn til å satse på fornybar energi.

På mange måter har "peak oil" inntruffet, uttalte Helge Lund på et oljeseminar i Bergen i 2007. Peak oil er en betegnelse på toppunktet i utvinning av olje.

Det som gjør at «peak oil» i dag er et stadig mer aktuelt tema, er at mange mener den globale produksjonstoppen har nådd en topp. Er dette riktig går vi inn i en periode hvor olje etter hvert blir en mangelvare, og prisen på et fat vil overstige det man hittil har opplevd. Med en vedvarende høy oljeprise vil dette få dramatiske konsekvenser, tilgang på billig energi har på mange måter brakt verden dit den er i dag. Totalt forbrukes det i verden nærmere 88 millioner fat olje hver dag, mesteparten til å transportere varer. Derfor er det ikke vanskelig å forestille seg at konsekvensene av «peak oil» på sikt kan bli store utfordringer for fortsatt økonomisk vekst. Det finnes ikke en fullgod energikilde som kan erstatte til den oljen man har behov for i dag.

Høy økonomisk vekst i verden de siste årene før finanskrisen i 2008, hadde bidratt til at oljeprisen stadig nådde nye prisrekorder. Sommeren 2008, bare måneder før banker og finansinstitusjoner ble hardt rammet av finanskrisen, nådde oljeprisen et rekordnivå på 140 USD. Et historisk nivå som da var hele 50 USD over prisrekorden under Iran-Irak krigen i 1980.

Finanskrisen har foreløpig satt en stopper for den kraftige veksten av oljeprisen, men selv nå med en global lavkonjunktur har oljeprisen ligget på rundt 70 USD fatet. Hvilket nivå når da oljeprisen når land som USA, England og Tyskland er tilbake for fullt?

Peak oil eller ikke, verden vil ha et umettelig behov for energi. Dette må på sikt løses med andre energikilder enn enkle og ”billige” hydrokarbonder. Økt tilgang på gass gir verden noe mer tid på å finne alternativer, men satsingen på fornybar energi er viktig og nødvendig. Som energinasjon burde Norge ta en ledende rolle, og legge til rette for at fornybarområdet og oljeindustrien kan utvikles parallelt. Utviklingen av våre olje og gassreserver vil gi oss kompetanse og ikke minst ressurser til å løfte fornybarområdet etter hvert som oljereservene tappes.

Ta deg tid til å se denne meget interessante presentasjonen om Peak Oil.

Er industri og tjenesteyting uløselig knyttet sammen?

Forholdet mellom industri og tjenesteyting har blitt satt på dagsorden i EU kommisjonens arbeid med industripolitikk og i EUs strategi for innovasjon i tjenestesektoren. I Norge er det motstanderne mot industri som oftest forsøker å reise en lignende debatten.

Professor Ulltveit-Moe var nylig ute i media og ga utrykk for at hun er "forundret over at industrien får dominere samfunnsdebatten". Hun fortsetter med følgende "vi bør legge det ensidige fokuset på industrien bak oss, til fordel for privat tjenesteyting". Men er det slik at dersom vi legger bak oss fokuset på industri og kun fremmer tjenesteyting, så får vi et mer innovativt og robust næringsliv?

For å slå det fast med en gang, vi som representerer industrien er svært glad for den tjenesteytende sektoren vi har i Norge. Fordi den en stor del av private tjenesteytende sektor er enten en del av norsk industri, eller leverandør til industrien. Industri og tjenesteyting er i dag uløselig knyttet sammen, og da blir det problematisk å opprettholde et skille mellom de to sektorene slik det vanligvis gjøres i dag. Dette skyldes at tjenester får en stadig mer sentral plass i industriell produksjon, og at de er en viktig faktor for økt produktivitet.

Industrien er en viktig bruker av industrinære tjenester og står for en
avgjørende andel av tjenestesektorens omsetning. Dermed gir industrien opphav til dynamikken i mange av servicebransjene og er direkte årsak til sysselsettingsveksten i mange av disse
bransjene. Industrien er også i økende grad tilbydere av tjenester. Dette er tjenester
som er nært knyttet til det fysiske produktet som produseres. Slike produktrelaterte tjenester inngår gjerne i servicepakker, som industrien tilbyr sine kunder sammen med produktet. Dette kan for eksempel være en serviceavtale som kunden får sammen med det fysiske produktet.

Forholdet mellom industri og tjenesteyting har også vart gjenstand for
oppmerksomhet fra ulike forskningsmiljø. Det Østerrikske industriforbundet har i samarbeid med Industriwissenschaftlichen Institut, utviklet begrepet om den "servo‐industrielle sektor" som i tillegg til tradisjonell industri inkluderer industrinare og produktorienterte tjenester. Når de på denne måten legger sammen industri og industrirelaterte tjenester viser statistikken at
inntil 60% av sysselsettingen i Østerrike har et industrielt opphav.

Dersom dette også skulle være tilfellet for Norge, blir det feil politikk å legge industrien bak seg for å, som professoren ønsker, kun fokusere på privat tjenesteytende næring.
Det interessante spørsmålet er heller om den "uløselige knytningen mellom industri
og tjenesteyting" kan gi en mer robust industri i Norge?

For den som ønsker å lese mer om dette temaet, les
Hans Christian Farsethås, "Hva tallene ikke forteller om industrien," i Samfunnsspeilet, no. 1 (2008).

Det industrielle mennesket

Legemiddelindustrien er nå blitt en integrert delt av Norsk Industri. Den beste måten å illustrere sammenhengen mellom medisinen og industrien på, er å bruke Henning Leders (tysk audiovisuell kunstner) audiovisuelle uttrykk, basert på Fritz Kahns medisinske illustrasjoner fra 1888.

Les mer om Fritz Kahn

NANOTEKNOLOGI –en mulighet for innovativ materialindustri

Forskningstemaer og samfunnsutfordringer
Det skjer et stort innovasjonsarbeid i norske industribedrifter i dag innen materialområdet. Materialindustrien i Norge har 100-årige teknologiske tradisjoner, tunge forskningsmiljøer, høyt utviklede driftsmiljøer, og selskaper med verdensledende posisjoner innen sitt markedsområde. Denne plattformen gjør norsk materialindustri i stand til å bringe forskningsresultater via laboratorie- og pilotanlegg til kostnadsintensive investeringer i fullskala fabrikkanlegg.

Myndighetenes innovasjonspolitiske mål bør være å bidra til at forskningsresultater som oppnås i norske forskningsmiljøer, fører frem til næringsvirksomhet i norske bedrifters regi, og helst i Norge. For å få det til må myndighetene gjøre det attraktivt for industrien å bruke, og investere i norske forsknings- og kompetansemiljøer som en del av sitt innovasjonsarbeid.

Gjennom innovasjoner i denne industrien kan det utvikles miljøteknologiske løsninger for å produsere bedre og billigere materialer, hvorav flere er viktige for å produsere fornybar energi, for eksempel superrent silisium. Ved å utvikle miljøteknologiske produksjonsprosesser kan materialproduksjonen skje med vesentlig mindre energi og mindre utslipp av klimagasser. Forskning innenfor nanoteknologi åpner for nye og store muligheter for norsk industri.

Forskningstemaer for verdiskapning

Det finnes i dag eksempler på betydelige innovasjoner som skjer innenfor norsk materialindustri som nye produksjonsprosesser for produksjon av silisium til solceller, metallurgisk produksjon og utvikling av Fluidised Bed reaktor, ny krystalliseringsteknologi for solcelleingotter, nye og forbedrede prosesser for produksjon av aluminium, mer effektiv prebake-teknologi, ny Søderberg-teknologi og prosess for karbotermisk aluminiumproduksjon. Dette er noen eksempler på hva norsk materialindustri arbeider med, som alle er gjennombruddsteknologier. Og det finnes flere slike innovasjonseksempler. Felles for alle disse eksemplene er at de viser at norsk materialindustris evner til å bruke grunnforskningsresultater til å utvikle miljøteknologi for etablering av lønnsom næringsvirksomhet.

Forskningstemaer for å ivareta en samfunnsmessig robust teknologiutvikling

Fra slutten av 1990-tallet frem til i dag er det knapt noen næring med unntak av olje- og gassindustrien der det er investert så tungt i nye industrianlegg som i materialindustrien. Det er nok å nevne moderniseringen av Hydro Sunndal og RECs anlegg for wafer- og solcelleproduksjon i Glomfjord, Grenland og Narvik og Elkems nye fabrikk for produksjon av superrent silisium for solcelle produksjon i Kristiansand. Bak alle disse investeringene ligger det tung forskningsinnsats for å etablere konkurransedyktig produksjonskapasitet kombinert med en felles drivkraft for å utvikle gode miljø– og klimaløsninger. Klimautfordringen må blant annet løses med økt bruk lette metaller og fornybar energi, og med materialer produsert mer lavere energiforbruk og mindre utslipp av klimagasser. Materialindustrien har en viktig oppgave når de store miljø- og klimautfordringene skal løses, og nanoteknologi skal utnyttes til fremtidig verdiskaping.

Fokus på hvilken betydning innovasjoner i materialindustrien har for samfunnet, er en gylden anledning til å få satt søkelys på det betydelige innovasjonsarbeidet som skjer i denne tradisjonsrike norske industrisektoren.

Internasjonalisering

Innovasjonsprosesser motiveres i sin natur av de kommersielle fordelene av å komme først til markedet med nye produksjonsprosesser eller nye produkter, som oftest for industrien er de store markedene utenfor våre landegrenser.Det er derfor viktig at vi i Norge har sterke kunnskapsmiljøer innen materialteknologi, blant annet ved å virke som tiltrekningskraft på internasjonale fagmiljøer. Dette øker tilfanget av viktig kompetanse og kunnskap som industrien kan dra nytte.

Forberedt på den asiatiske bølgen?

I dag ble Norsk Industri, Abelia og OLFs innovasjonskonferanse holdt i Telenor Expo med temaet "er vi forberedt på den asiatiske bølgen". Samme dag som REC og Hydro legger frem svake resultater og noen dager etter at DnB Nor har avblåst finanskrisen.

Mer enn 100 deltagere fra næringsliv, forvaltning og politikk var samlet til årets innovasjonskonferanse hos Telenor Expo, med et tema som burde være av stor interesse i disse tider. Dagen var viet de utfordringer vi står overfor når de asiatiske land nå fremstår som svært innovative og sulten på nyskaping. Fredrik Hären som i dag regnes som en av de fremste forfatterne og foredragsholderne innen kreativitet, tok forsamlingen med på en "reise" som beskriver de asiatiske lands hunger etter fremgang og fornyelse, og hvordan dette kan bli en krevende utfordring for "mette" og "ferdig utviklede" land i vesten. Ikke et pessimistisk budskap til forsamlingen, men mer en oppfordring om ta på alvor den utfordringen vi nå står overfor.

Men er dette egentlig noe vi i Norge trenger å bekymre oss over? Tja, REC og Hydro la i dag frem resultater som viser at finanskrisen ikke er over. Dette må være en stor overraskelse for DnB Nor som ikke lenger merker noe til den. Ole Enger som var en av innlederne på Innovasjonskonferansen, la ikke skjul på at Norge ikke lenger er like attraktiv som Singapore når RECs fremtidige vekt skal planlegges. Hydro "gir bort" bildelprodusenten på Raufoss og ruster seg til dårlige tider i lang tid fremover, noe som fremkom på resultatpresentasjonen til Hydro i dag. Hydros satsing på aluminiumproduksjon med den mest moderne teknologien skjer Qatar - Qatalum, noe som viser at heller ikke Hydro ser på Norge som attraktiv når fremtidig vekst skal planlegges. Cristel Borge strategidirektør i Telenor, sa på innovasjonskonferansen at "Telenor er forberedt på den asiatiske bølgen". Dette gjør Telenor ved å satse tungt i Asia og da spesielt i India og Pakistan, "det er her veksten kommer", sa Borge.

Det er ingen tvil om at Norge må ta et næringspolitisk krafttak dersom vi ikke skal miste viktige bedrifters interesse for å satse i Norge. Vi må på nytt gjøre Norge til et attraktivt land for industribygging, og hvor en ønsker å lokalisere forskning og innovasjon. Her har vår nye nærings- og handelsminister Trond Giske en formidabel utfordring. På innovasjonskonferansen klarte Giske å så en spire av optimisme, han som nærings- og handelsminister ser på FoU og utdanning som et av de viktigste områdene fremover.

Men spørsmålet er nå om vi som nasjon klarer å snu oss rundt og "surfe på den asiatiske bølgen eller om vi ikke ser den komme og ender med å drukne i den" som Fredrik Hären uttrykte det?

Det kan være verdt å merke seg hva Verkseier A.L. Thune skrev i 1929 i festskrivet til 40 års jubileet for M.V.L. "Tenker vi imidlertid på den tekniske utviklingen i disse 40 år, har denne vært så rivende, at det nesten kunne være nok for et par hundre år". Er vi der i dag også, at man kan surfe på det olje- og gassindustrien har levert de siste 40 årene, og at dette burde holde "for et par hundre år".

Valget viste behovet for en ny miljøpolitikk

Da er valget over. En av de mest spennende valgvakene på lenge, som ble avslutningen på en av de kjedeligste valgkampene på mange år. Det kommer til å bli skrevet mange analyser og blogger om dette valget i tiden som kommer, men en ting er sikkert miljøsaken ble en "ikkesak" for de fleste velgerne.

De selverklærte miljøpartiene fikk alle en markert tilbakegang ved valget. Både SV og Venstre har overvurdert betydningen av miljøpolitikken i valgkampen. Hvorfor har velgerne ikke gått mann av huse for å stemme frem disse miljøpartiene? Miljøsaken er ikke uinteressant for det norske folk, men den miljøpolitikken som har vært ført de siste årene har bidratt til å fremmedgjøre denne for folk flest. Velgerne har nok sett at arbeidsplasser bli truet som følge av den miljøpolitikken som har vært ført i denne stortingsperioden, samtidig som resultatene uteblir. Det har også vært en rekke miljøinitiativer som har flommet over TV-skjermen, ulike miljøallianser er etablert som få har noe forhold til og Regjeringen har de siste årene klart seg med en deltidsansatt miljøvernminister. mange velgere og miljøvernere har også kunne observere hvordan miljøpartiet SV i regjeirng mer eller mindre har mistet sin miljøtroverdighet. Hvorfor skal da velgerne bry seg?

Så har valgkampen kronet det miljøpolitiske arbeidet med å sause sammen miljøsaken, klimakrisen, energikrisen, oljevernberedskap og oljeutvinning til en historie som ikke har appellert til velgerne, men har hatt motsatt effekt. Det er nok mange faktorer som har gitt det resultatet miljøpartiene nå står overfor etter valget, men miljøsaken har ikke gitt disse partiene det løftet mange analytikere trodde før valget.

Konsekvensen av dette bør være at en fører en mer edruelig miljøpolitikk i den kommende stortingsperioden. En bør gå to skritt tilbake å se på hva som egentlig er i ferd med å skje med klimaet. Vi må forsøke å forstå hvilke konsekvenser dette kan få på sikt, er det mulig å reversere klimaendringene, må vi forberede oss på store klimatiske endringer og er det mulig å utvikle teknologi som kan redusere klimaendringene eller hindre de største katastrofene.

Samtidig er det viktig å sikre tilgang til energi i årene som kommer. Det er vel ingen tvil om at verden vil ha et umettelig behov for energi den dagen finanskrisen slipper taket. Da vil vi trenge all den olje og gass som er tilgjengelig, men samtidig må vi utvikle måter å produsere energi på og i et omfang som på sikt løser noe av den energietterspørselen som vi kan forvente i årene som kommer.

Stortinget og Regjeringen bør i årene som kommer føre en miljøpolitikk som forener behovet for verdiskaping og samtidig gjør miljøvern til en sak som folk flest på ny fatter interesse for. En må også erkjenne at industrien er den aktøren som kan fremskaffe ny miljøteknologi, det klarer ikke forskningsmiljøene alene. Det er også industrien som kan ta denne miljøteknologien i bruk og både får redusert utslipp og økt verdiskaping.

En slik miljøpolitikk er det kanskje de borgerlige partiene som er best til å føre, jamfør det Høyre fikk Regjeringen med på i klimaforliket?

Miljøkatastrofen i Grenland - noen refleksjoner

Natt til 31. juli rammes Grenland av kanskje den verste miljøkatastrofen i Norge på mange år. Mediene følger opp med en rekke reportasjer av katastrofen. I dag 13. august er saken nærmest "glemt" - et søk på nettet viser at kun lokalpressen omtaler katastrofen i dag.


Stormen som rammet sørnorge natt til 31. juli var varslet i lang tid før den traff kysten, på tross av dette ble uværet starten på en miljøkatastrofe Norge knapt har vært vitne til. Lasteskipet Full City som lå for anker utenfor Såstein ved Langesund i påventa av lasting, gikk på grunn med omlag 1000 tonn tungolje og 120 tonn lettolje ombord. I løpet av de neste dagene er mellom 2 og 500 tonn tungolje lekket ut med dramatiske konsekvenser for lokalmiljøet og dyrelivet i området rundt havaristen.

De siste ukene har oljen tilgriset strender så langt sør som Grimstad og over 1000 sjøfugl er tilgriset av olje. Som tilskuer til dramaet er det tragisk å se hvor dårlig den lokale oljeberedskapen er i et land som har levd av oljeressurser i mange tiår. Det finnes lite oljelenser og annet oljevernutstyr i Grenland. Dette er ikke minst bekymringsfullt når Grenland har norges mest traffikerte havner. Selv om det lokalt har vært påpekt at manglende oljevernberedskap kan resultere i en katastrofe når en ulykke inntreffer, har Regjeringen ikke bevilget mer penger.

Nå når katastrofen er et faktum, er det mye interessant man som tilskuer til dramaet kan registrere. Politikere har valfartet til Grenland, og nå skal det ikke stå på penger (det er jo snart valg). De har presset seg inn i TV-ruta for å vise handlekraft, og med slående kommentarer som fra kystminister Helga Pedersen: "det lukter ikke godt her". Kystministeren som sammen med Solheim lar fingrene tilgrises av olje foran fotografene. Men prisen tar vel SV som bruker tragedien som skremselspropaganda mot oljeboring i Nord. Kystverket og lokale myndigheter skal derimot ha all ros for systematsik og effektivt, med begrensede ressurser, ha gjort en fremragende jobb for å begrense skadene.

Miljøvernorganisasjonene har etter at ulykken var et faktum vært svært aktive. Dette er jo en gylden mulighet til å komme inn i stuene til folk flest i beste sendetid, for å vise at de bryr seg om miljøet. Det vaskes sjøfugl i alle kanaler med det resultat at avlivningen av sterkt tilgriset fugl stoppes. Miljøorganisasjonene får lukrative avtaler med staten for å vaske ærfugl og skarv slik at den er nyvasket til jakta begynner senere i høst. Mange frivillige reiser til Langesund for å delta i vaskingen (de som ikke kan melder seg inn i WWF eller gir pengegaver). Mange frivillige som burde deltatt i fjerning av oljerester langs den tilgrisete kysten, står nå å vasker sjøfugl som i følge forskere har liten sjanse til å overleve.

Ulykken har vist at vi som oljenasjon og kystnasjon hvor det er stor skipstrafikk, burde satset stort på forskning og innovasjon for være en pådriver i utviklingen av oljevernutstyret. Vi burde vært en pådriver internasjonalt på dette området. Men i dag må vi til Sverige for å låne utstyr, fartøyer og mannskap som kan legge ut lenser og samle opp olje. Produsentene av oljelenser og fartøyer egnet til oppsamling av olje, har ikke blitt oppmuntret til å drive mer forskning. Debatten som har fulgt har også vist at ingen sitter med god nok kunnskap om hvordan sjøfuglbestanden som rammes skal håndteres, avlives eller vaskes.

Mye av de senere års forskningsdebatt har dreid seg om fornybar energi, men vi som oljenasjon vil i uoverskuelig fremtid være avhengig av inntektene fra vår olje- og gassnæring. Ulykken har vist at vi på nytt må ta innover oss behovet for en styrking av forskningen på dette området, og satse betydelig de kommende årene på forskning og innovasjon innen oljevernberedskap og rensing. Det bør derfor avsettes 200 mill. i statsbudsjettet for neste tre år til brukerstyrtforskning innen oljevernberedskap og rensing. Kun ny teknologi og ny kunnskap kan bidra til å redusere skadene av skipsulykker av det omfang vi har sett i Grenland.

De neste årene forventes en tredobling av skipstrafikken langs norskekysten av oljetankere fra Russland. Dette burde SV og andre bekymre seg over, og kreve at oljevernberedskapen langs kysten blir like god som i områder hvor det i dag er oljeboring.

Valgkampdebatter uten forsknings- og innovasjonspolitikk?

Da er endelig valgkampen i full gang, noe mange av oss har sett frem til. Men overraskende få utspill så langt handler om forskning og innovasjon.

De politiske debattene i denne fireårsperioden har vært preget av mange interessante saker. Mangen av de politiske temaene som har vært på agendaen har handlet om næringslivet, men kun et fåtall av disse har i denne perioden vært viet forskning og innovasjon i næringslivet. Hverken Regjeringens innovasjonsmelding eller forskningsmelding klarte å bidra til en levende debatt om hvorfor det er viktig å stimulere næringslivet til mer forskning og innovasjon. De få oppslag som har vært om meldingene, har dreid seg om feil og mangler i meldingen og lite om hva som er en god forsknings- og innovasjonspolitikk for Norge.

Rett etter at finanskrisen var et faktum, har nok flere debatter dreid seg om forskning og innovasjon enn før krisen, men de ble meget kortvarige. I dag etter at de fleste av oss har lagt bak oss uker med sommerferie, er det vel knapt noen som husker at det var noe som het finanskrise. Agurktiden handlet om svineinfluensa og dårlig vær.

Hva kan vi da vente av forsknings- og innovasjonspolitikk i valgkampen? Det tror jeg blir magert. Regjeringspartiene hadde ikke forskning og innovasjon i sine syv punkter som skal utgjøre en ny rødgrønn regjeringsplattform. Opposisjonspartiene har så langt jeg har registrert, ikke flagget forskning og innovasjon i sine valgkamputspill så langt.

Paul Chaffey har i sitt innlegg i Dagsavisen i dag følgende håp til de kommende valgkampdebattene, "Hoveddebatten bør dreie seg om store ting politikere virkelig kan gjøre noe med". Forsknings- og innovasjonspolitikk er noe politikerne kan gjøre noe med om de ønsker det. Men er politikerne villig til å prioritere dette temaet i en debatt der få av velgerne lar seg påvirke av hvilken forsknings- og innovasjonspolitikk landet vil få etter valget?

Utenlandske studenter i Norge - the new Argonauts

Ikke sjelden hører vi om alle de utenlandske studentene som kommer til Norge for å studere, og hvor få som blir igjen i Norge for å jobbe. De som reiser hjem er jo tapt for norsk næringsliv - men er de egentlig det?

Et økende antall utenlandske studenter studerer i dag ved våre universiteter og høyskolene. Tall fra NSD (Norsk Samfunnsvitenskaplige Datatjeneste) viser at i år er det til sammen 1 386 studenter fra Asia som studerer ved de norske universitetene. Totalt er det i år 1 981 studenter fra Asia fordelt på alle våre høyere utdanningsinstitusjoner. Utviklingen over tid går i retning av et økende utenlandske studenter ved norske utdanningsinstitusjoner. Fra 2005 og frem til i dag har det vært en økning på hele 30 prosent av studenter fra Asia ved norske universiteter, og det stopper neppe der.

De fleste utenlandske studenter som har fullført studiene i Norge reiser hjem. Noen blir og går inn i viktige stillinger i Norsk næringsliv. Men hva med de som reiser hjem med en universitetsgrad fra et av våre norske universiteter. Mange av disse har trolig i dag en høy stilling i et av landets bedrifter eller innen offentlig sektor. Disse studentene har en i liten grad fulgt opp, dette må vi gjøre noe med.

Ta for eksempel studenter fra Kina, et land som er viktig for norsk næringsliv og som trolig vil spille en svært viktig rolle i den globale økonomien etter finanskrisen. I perioden 2004 til 2008 ble det uteksaminert 90 kinesiske studenter med doktorgrad fra våre universiteter, hele 34 av disse tok sin grad ved NTNU. Et stort antall av disse studentene har returnert til Kina, og har i dag en stilling i et kinesisk selskap eller i offentlig sektor. Dette er personer som kjenner norsk kultur og trolig også behersker vårt språk. Disse burde være viktige kontakter for norsk næringsliv som søker samarbeid med Kinesiske virksomheter.

AnnaLee Saxenian professor ved UC Berkeley har skrevet en bok om "Argonauts", personer med høy utdanning som bruker sin kunnskap fra flere kulturer i sitt innovative arbeid. Professor Saxenian beskriver i sin bok de "The New Argonauts" som har studert i USA og som reiser hjem for å starte ny virksomhet. Hun beskriver Argonautene som viktige i kunnskapsflyten mellom ulike nasjoner "brain circulation".

Professor Saxenians bok "The New Argonauts" burde være en inspirasjonskilde til hvordan vi knytter kontakter til utenlandske studenter som har studert i Norge og reist hjem for å arbeide eller starte ny virksomhet. Et nettverk av kinesiske studenter som har studert i Norge, ville representert viktig inngangsport til Kina og kinesisk kompetanse for norsk næringsliv.

En langvarig krise

Under tittelen "Her flyter Akers siste prosjekt", beskriver Adressavisen hvilken dramatisk situasjon Aker Verdal nå befinner seg i. Dette er en situasjon som ikke er unik for Aker Verdal, men en overhengende trussel for industri verden over.

Den beste beskrivelsen av situasjonen industrien befinner seg i som jeg har hørt er, -som å krysse Atlanteren i et topp moderne fly med topp kvalifisert mannskap, men spørsmålet alle ombord stiller seg er om flyet har nok drivstoff? Har bedriftene nok cash til å klare seg gjennom krisen eller vil mangel på kapital ramme selv sunne bedrifter? Bankene har så langt ikke vist vilje eller hatt evne til å tilføre bedrifter tilstrekkelig med kapital, selv om noen banker hevder dette er skremselspropaganda.

David Rhodes i BCG har studert tidligere kriser og sammenlignet funn med de observasjoner som gjøres i dagen krise. Studien er presentert i en rekke artikler under tittelen "Collateral Damage". I en serie på seks publikasjoner tar han for seg krisen med utgangspunkt i ulike tema. Den siste av publikasjonene har tittelen "Underestimating the Crisis", som beskriver han "uviljen" mange bedrifter har til å ta inn over seg "krisen", og dermed handler for sent. David Rhodes mener at alt for mange bedrifter kutter i reiser, interne møter, underholdning og lignende. Mens alt for få kutter i kostnader som vil "increase long-term competitiveness", noe som krever mot å gjøre før bedriften åpenbart har problemer. Men da kan de allerede være for sent å handle.

Rohdes har ut fra sine studier kommet til at vi trolig står overfor en periode på mange år med ettervirkninger av krisen, som han karakteriserer som "slower growth and lower profitabillity". Dette er i så fall en situasjon som få av dagens toppleder har opplevd. De bedrifter som kommer ut av krisen som "Winners", de som raskt responderte på krisen, "loosers" er de som handlet sent og gjennomførte tiltak Rhodes karakteriserer som "overreaction". Mye er avhengig av den ”krise” kompetansen som finnes i organisasjonen. Som en konsernleder uttalte nylig, ”det er stor forskjell på krisehåndtering i våre selskaper som har en ledelse med erfaring fra tidligere kriser, og de selskaper hvor ledelse er uten denne erfaringen”.

Hvilken situasjon vil bedriftene som klarer seg gjennom krisen, ”winners”, oppleve? Kredittkrisen alene ”credit crunch”, vil representere et tap for finansinstitusjonene globalt på 1,5 trillioner dollar. Dette vil påvirke lånemarkedet i mange år fremover, og trolig hemme industriell forskning og innovasjon. Om ikke dette var nok har Rhodes beskrevet den situasjonen USAs forbrukere befinner seg i. Fra 1972 til 2008 har USAs forbrukere økt gjeldsbyrden fra 60 til 120 prosent som andel av BNP. Selv om en tar ut boliglån fra disse tallene, sitter forbrukerne igjen med en kredittgjeld på 2,5 trillioner dollar. Disse forbrukerne har gjennom sitt enorme forbruk har i stor grad bidratt til veksten i Asia. Hvilke langvarige konsekvenser det får for verdens varehandle og industri når USAs forbrukere ikke lenger kan kjøper varer på kreditt, kan man jo bare forestille seg.

Hva så med Aker Verdal vil de bli ”winner” eller ”loosers”, det vil tiden vise. Men som Adressa skriver, ”ordreboka er nå tom ved Aker Solutions Verdal. Fra høsten av må et hundretalls arbeidere permitteres.” En dramatisk situasjon for de som rammes og et tap for bedriften som da må gi slipp på verdifull kompetanse.

Av de 14 råd som David Rhodes gir til de bedrifter som nå skal kjempe seg gjennom krisen er det to som er vært å merke seg, ”Watch your Cash” og ”Plan for the Upturn”.

Se og hør David Rhodes her:http://cdn.bcg.com/bcg/Collateral_Damage.html