Da er valget over. En av de mest spennende valgvakene på lenge, som ble avslutningen på en av de kjedeligste valgkampene på mange år. Det kommer til å bli skrevet mange analyser og blogger om dette valget i tiden som kommer, men en ting er sikkert miljøsaken ble en "ikkesak" for de fleste velgerne.De selverklærte miljøpartiene fikk alle en markert tilbakegang ved valget. Både SV og Venstre har overvurdert betydningen av miljøpolitikken i valgkampen. Hvorfor har velgerne ikke gått mann av huse for å stemme frem disse miljøpartiene? Miljøsaken er ikke uinteressant for det norske folk, men den miljøpolitikken som har vært ført de siste årene har bidratt til å fremmedgjøre denne for folk flest. Velgerne har nok sett at arbeidsplasser bli truet som følge av den miljøpolitikken som har vært ført i denne stortingsperioden, samtidig som resultatene uteblir. Det har også vært en rekke miljøinitiativer som har flommet over TV-skjermen, ulike miljøallianser er etablert som få har noe forhold til og Regjeringen har de siste årene klart seg med en deltidsansatt miljøvernminister. mange velgere og miljøvernere har også kunne observere hvordan miljøpartiet SV i regjeirng mer eller mindre har mistet sin miljøtroverdighet. Hvorfor skal da velgerne bry seg?
Så har valgkampen kronet det miljøpolitiske arbeidet med å sause sammen miljøsaken, klimakrisen, energikrisen, oljevernberedskap og oljeutvinning til en historie som ikke har appellert til velgerne, men har hatt motsatt effekt. Det er nok mange faktorer som har gitt det resultatet miljøpartiene nå står overfor etter valget, men miljøsaken har ikke gitt disse partiene det løftet mange analytikere trodde før valget.
Konsekvensen av dette bør være at en fører en mer edruelig miljøpolitikk i den kommende stortingsperioden. En bør gå to skritt tilbake å se på hva som egentlig er i ferd med å skje med klimaet. Vi må forsøke å forstå hvilke konsekvenser dette kan få på sikt, er det mulig å reversere klimaendringene, må vi forberede oss på store klimatiske endringer og er det mulig å utvikle teknologi som kan redusere klimaendringene eller hindre de største katastrofene.
Samtidig er det viktig å sikre tilgang til energi i årene som kommer. Det er vel ingen tvil om at verden vil ha et umettelig behov for energi den dagen finanskrisen slipper taket. Da vil vi trenge all den olje og gass som er tilgjengelig, men samtidig må vi utvikle måter å produsere energi på og i et omfang som på sikt løser noe av den energietterspørselen som vi kan forvente i årene som kommer.
Stortinget og Regjeringen bør i årene som kommer føre en miljøpolitikk som forener behovet for verdiskaping og samtidig gjør miljøvern til en sak som folk flest på ny fatter interesse for. En må også erkjenne at industrien er den aktøren som kan fremskaffe ny miljøteknologi, det klarer ikke forskningsmiljøene alene. Det er også industrien som kan ta denne miljøteknologien i bruk og både får redusert utslipp og økt verdiskaping.
En slik miljøpolitikk er det kanskje de borgerlige partiene som er best til å føre, jamfør det Høyre fikk Regjeringen med på i klimaforliket?
