Trening og energirikt kosthold

Riktig kosthold er viktig dersom man ønsker et størst mulig utbytte av treningen. Et viktig tema for alle oss som trener er mengden fett og karbohydrater i kosten og hvordan dette fremmer eller hemmer prestasjonen (trening.no).

Når sykkelsesongen nå står for tur, er det like viktig å oppdatere seg på kunnskap om kosthold som å klargjør sykkelen. Det siste nå er at forskere har kommet frem til at fett i kosten bedrer prestasjoner. Mange av oss som er opptatt av kosthold og trening, har vært av den oppfatning at et kosthold som er rikt på karbohydrater vil være gunstig for prestasjoner i utholdenhetsidretter som sykling.

Kroppen trenger store karbohydrater etter en treningsøkt, men det viser seg at fettinntak er like viktig. Prestasjonsnivå i utholdenhetsidretter som for eksempel sykling, er avhengig av et maksimalt oksygenopptak og tilgang på næring som først og fremst er karbohydrater og fett. Med økende arbeidsintensitet blir karbohydrat behovet større og mangel på dette fører til trøtthet hos utøveren, har en sammenheng med reduserte glykogendepoter i musklene og lavere glukose konsentrasjoner i blodet.

Da er det fornuftig å ha et kosthold som i hovedsak består av karbohydrater før en legger ut på lange og intense treningsturer. Trener man ofte og hardt kan man oppleve å få i seg for lite energi gjennom maten enn det som forbrukes i løpet av treningen. En treningstur på sykkel kan forbruke mer energi enn hva som er et normalt daglig energiopptak gjennom maten, for utøveren. Med feil kosthold kan det derfor oppstå en negativ energibalanse.

Dersom fettinnholdet i kosten økes på bekostning av karbohydrater, blir som regel prestasjonene dårligere. Men økes derimot fettinnholdet, slik at fettinnholdet utgjør 40 prosent av den totale energimengden, uten å redusere karbohydrat innholdet i kosten, finnes det studier som viser en markant prestasjonsforbedring. For lite fett i kosten kan nemlig føre til at muskelcellenes innhold av fett synker, og fett er en viktig energikilde for en muskel i arbeid.

Derfor bør en ikke være redd for å få i seg fett, selv om man trener og ønsker å gå ned i vekt. Et riktig kostholdet bør derfor bestå av tilstrekkelig med karbohydrater, men også tilstrekkelig med fett for å oppnå en optimal energibalanse i muskelcellene.

Høy oljepris rammer fattige land

The International Energy Agency anslår at nye lete- og utvinningsprosjekter for ca $ 100 milliarder på verdensbasis er kansellert eller utsatt det siste halv året.

Ifølge Barclays Capital, har oljeselskapene kuttet verdensomspennende undersøkelser og produksjonsutgifter med 18 prosent hittil i år. Utviklingen av et nytt olje- og gassprosjekter tar vanligvis opp imot ti år med utvikling før kommersiell produksjon kan starte. Ifølge Cambridge Energy Research Associates, vil den reduksjonen vi nå opplever i leting og produksjon redusere fremtidige globale olje forsyninger med opptil 7.6 MMBpd i fem år, eller 9 prosent av dagens produksjon.

Når etterspørselen etter olje kommer tilbake etter at finanskrisen er over kan dette resultere i svært mye høyere energipriser. Den sterke globale økonomiske veksten vi har opplevd i 2007 0g 2008 satte fart i verdenshandelen og var en medvirkende årsak til at mange utviklingsland var på god vei til å nå FNs millenniumsmål om å halvere antallet mennesker som lever i den ytterste fattigdom innen 2015.

Den kraftige veksten i verdensøkonomien disse årene løftet millioner av mennesker ut av den verste fattigdommen. Den økonomiske veksten var i mange uland sterkere enn i mange rike industriland. Nå kan finanskrisen sette denne utviklingen tilbake mange tiår. Høy oljepris etter finanskrisen, vil gjøre det svært vanskelig for fattige land å komme på fote igjen. Det paradoksale er at jo lenger oljeprisen er lav, jo færre nye prosjekter og dermed høyere oljepris når den globale finanskrisen er over.

Oljeindustrien vil ikke med vedvarende lave oljepriser være i stand til å bygge ut nok nye prosjekter for å ligge i forkant av kommende etterspørsel. Høye oljepriser vil ramme forbrukere over hele verden i form av høyere priser på bensin og diesel. For oljeproduserende land som Norge betyr høyere oljepriser økte inntekter for de land som er avhengige av å importere olje, og det er de fleste, betyr dette økte utgifter. De fattigste landene vil rammes hardest, hvordan vil verden takle dette?

En av største ekspertene på peak oil og konsekvensene av dette er Matt Simmons. Se intervjuet med ham her og lær mer om Peak Oil.

Drikkevann -verdens viktigste ressurs

I dag er mer en halvparten av alle sykehussenger i verden opptatt av pasienter som lider av sykdommer som skyldes skittent drikkevann.

Situasjonen er alvorlig når 80 prosent av alle sykdommer i de fattigste landene i verden, stammer fra forbruk av skittent drikkevann. Kontaminert, eller forurenset vann er mer dødbringende enn noe annet på jorda, mer dødelig enn AIDS og smittsom sykdommer. I dag dør ett menneske hver 3,5 sekunder av å ha drukket forurenset vann.

Mer enn en tredjedel av jordens befolkning mangler tilgang til effektive sanitærforhold, og det er derfor mer enn en milliard mennesker som daglig utsettes for forurenset vann og dermed er utsatt for sykdommer. FN anslår at i løpet av de neste 25 årene, hvis trenden i dagens vannforbruk fortsetter, vil 5 milliarder mennesker leve i områder hvor det vil være umulig - eller nesten umulig - å møte grunnleggende vannbehov for hygiene, mat og drikke. Dette er en utvikling som ikke kan fortsette.

På verdensbasis brukes det årlig over 200 milliarder euro på vannforskning. All denne forskningen har gitt interessante resultater og ny teknologi som kan bidra til å løse tilgangen til drikkevann i verden. ECOWAT er en Norsk bedrift som arbeider med denne utfordringen. Bedriftens ide er å hente ut rent vann fra en forurenset vannkilde ved å krystallisere ut vannet. Denne teknologien og andre lignende løsninger viser at det er mulig å øke tilgangen til rent drikkevann i verden.

Fortune Magazine kommentert dette slik: "Water promises to be to the 21st century what oil was to the 20th century: the precious commodity that determines the wealth of nations. Water might also be the precious commodity that determines the wealth of investment portfolios.”

Hva kan så konsekvensene bli dersom man ikke lykkes med å løse verdens behov for rent drikkevann? Rent drikkevann er ikke bare en kilde til liv, det er også blitt årsaken til blodige konflikter i verden. Et lands behov for å sikre egen befolkning tilgang på rent vann, skaper allerede i dag konflikter mellom nasjoner flere steder i verden. Hvem som skal ha rettighetene til rent vann i områder hvor dette er en begrenset ressurs, er ett av de vanskeligste spørsmålene flere land står overfor og som kan utløse store konflikter.

Eksportinntektene faller

SSB har nylig presentert tall for samlet eksport for februar i år, den var seks milliarder kroner lavere enn februar i fjor.

Tallene fra SSBs eksportundersøkelse for februar er dramatiske og viser et utslag av finanskrisen som får direkte følger for sysselsettingen. Fallende eksportinntekter gir i neste omgang fallende inntekter til industrien og dermed økt arbeidsledighet. Bare et fylke som Vestfold opplevde i februar en nedgang i eksportinntektene på hele 38,8 prosent. Dette betyr i kroner og øre, en nedgang på nærmere en milliard kroner sammenlignet med februar i fjor. Eksporten fra Vestfold alene falt med 50,4 prosent i januar i år, konsekvensene av en slik nedgang vil på sikt gi store utslag på arbeidsledigheten i fylke. Ingen andre fylker i landet er like hard rammet som Vestfold fylke.

Veksten i arbeidsledigheten vokser fra måned til måned i Vestfold som andre fylker. Hele 3708 personer er helt ledige i Vestfold i februar, det er 81 prosent høyere enn samme måned i fjor. Ved utgangen av januar var tilsvarende økning 64 prosent. Ledigheten i fylket utgjør nå 3,2 prosent av arbeidsstyrken, for landet er den 2,7 prosent.

Mange har tatt den lokale industrien for gitt i gode tider, også lokalpolitikere. Industrien har levert sine skatteinntekter til staten og etterspurt lokal arbeidskraft. Når finanskrisen nå rammer industrien vil dette få merkbar effekt rundt om i landet. Lokalpolitikere vil få merke konsekvensene av at små og store virksomheter stenger portene, bortfall av industrivirksomhet betyr bortfall av skatteinntekter, økte sosiale utgifter og færre og dårlige kommunale tjenester til innbyggerne.

NAV i Vestfold har registrert lavere etterspørsel etter arbeidskraft innenfor alle bransjer, størst reduksjon finner en innen ingeniør og ikt-fag med hele 75 prosent. De rundt 400 eksportbedriftene i Vestfold sysselsetter cirka 8000 mennesker, et stort antall av disse er ingeniører. ESSOs raffeneri på Slagenangen er Vestfolds største eksportbedrift. Den bunnsolide bedriften på Slagentangen er fylkets største pengemaskin. Men finanskrisen og lavere etterspørsel etter olje produkter har ført til et voldsomt fall i inntektene, på grunn av lavere oljepris.

Dersom fallet i eksporten fra Vestfold fortsetter, vil køen hos NAV i Vestfold bli lang.

The Great Global Warming Swindle?

Global oppvarming er betegnelsen på økningen av den globale gjennomsnittstemperaturen som er registrert i løpet av 1900-tallet.

Den rådende oppfatning blant klimaforskere er at oppvarmingen er menneskeskapt. Og at et stadig økende utslipp av klimagassen CO2, gjør at tilført strålingsvarme til jorden ikke unnslipper like lett til atmosfæren. Men ikke alle klimaforskerne er enig i forklaringen om at den globale oppvarmingen er menneskeskapt. Se dokumentaren "The Great Global Warming Swindle" og gjør deg opp din egen mening.

Første halvår inn i krisen

Det er i dag seks måneder siden investeringsbanken Lehman Brothers ble slått konkurs. Dette regnes i dag som starten på finanskrisen. Etter den tid har verden vært i konstant frykt for den store kollapsen.

De siste seks måneder har verden opplevd den verste økonomiske nedturen på svært lenge, kanskje siden 30-tallet. I USA er aksjekursene nærmes halvert fra nivåer før krisen, Kongressen har vedtatt krisepakker på beløper som er helt ufattelig for de fleste av oss og arbeidsledigheten er på full fart opp. Island er konkurs, England har mer gjeld enn USA og Kina stå foran en arbeidsledighet som kan passere 100 millioner, og slik kan en ta land for land i verden. Ingen går klar av denne krisen, ikke en gang Norge som nå opplever økende arbeidsledighet og et oljefond som har tapt hundrevis av milliarder kroner på råtne investeringer.

Øst-Europa har vi hørt lite til så langt, men her er kanskje de virkelige finansbombene gjemt. Landene i Øst-Europa har lånt omlag $ 1,7 billioner, hovedsakelig fra de vesteuropeiske bankene. Avdragene vil utgjøre omlag $ 400 milliarder bare i 2009. Før krisen var det ingen som ville nektet disse landene å skyve avdragene frem i tid, men nå er dette en tapt diskusjon å ta med bankene.

Situasjonen blir ikke enklere når seksti prosent av polske boliglån er i sveitsiske franc. Polen lånte i euro og sveitsiske franc for å dra nytte av gunstige valutalån. Nå er verden endret og den svake kursen på zlotyen gjør at regnestykket langt fra er gunstig for de polske boligkjøperne, som har lån i sveitsiske franc. Det å veksle verdiløs zloty for å betale tilbake lånene i sveitsiske franc er ikke god butikk i dag. Den polske zlotyen er halvvert i forhold til verdien på sveitsiske franc, noe som betyr at avdragene på boliglånet er doblet. Den samme historien finner en over hele Baltikum og Øst-Europa.

Islandske finansakrobater har fått mye kjeft for å ha lånt ut mer penger enn hva den samlede islandske økonomien kunne bære, men de østerrikske bankene lånt tilsvarende 70 prosent av landets BNP til Øst-Europa. Enkelte eksperter mener at hvis så lite som 10 prosent av lånene ikke kan tilbakebetales, vil hele det østerrikske finansielle systemet bryte sammen og dra med seg det europeiske finanssystemet i dragsuget.

Flere østeuropeiske land er nå på randen av kollaps, og henvender seg til EU og internasjonale pengefondet for å få hjelp. EU-lederne sa forrige uke nei til en krisepakke på 1620 milliarder kroner til Ungarn.

Vi er bare seks måneder inn i finanskrisen.

Skogbruket redder verden ut av finanskrisen

Skogbruket er løsningen på finanskrisen, den kan skape 10 millioner nye arbeidsplasser.

Landbruks- og matdepartementet har spurt oraklene i FAO (Food and Agriculture Organization) hva de kan gjøre for verden. Svaret er at et bærekraftig skogbruk kan skape 10 millioner nye "grønne" arbeidsplasser på verdensbasis, og dermed både redusere fattigdommen og forbedre miljøet. At ingen har tenkt på dette før, men det er jo bra at vi får vite dette nå når verden blør.

FAO har kommet frem til at skog og tre er viktig for lagring av karbondioksid, slik at investeringer i et bærekraftig skogbruk vil være viktig for arbeidet med klimaendringene. Dette har ingen hørt før -eller?

Byråkratene i FAO har, basert på ”grundige” forskningsprosjekter, kommet til at økte investeringer i skogbruksnæringen kan skape arbeidsplasser innen skogpleie, integrert skog - og landbruk, bedre sikring mot skogbranner, tilrettelegging av tur- og rekreasjonsmuligheter, utvikling av nye grøntområder i bymiljø, skogplanting og restaurering av skadet skog. Ja, listen kunne sikkert vært lengre dersom forskningsprosjektet hadde fortsatt. Og nå har FAO overbrakt Det kongelige Landbruks- og matdepartement disse fantastiske nyhetene.

FAO tar forbehold om at satsingene må skreddersys etter lokale forhold, og sees i forhold til tilgang på arbeidskraft, kunnskapsnivå (som sikkert ikke er spesielt høyt) og sosiale, økonomiske og økologiske forhold.

Vi som nå forsøker å bidra til at industrien ikke forsvinner i dragsuget fra finanskrisen kan med andre ord slappe av, alle får jobb i skogbruket. En ordentlig gladmelding i disse vanskelige tider.

Den keltiske tigeren er syk

I løpet av nittiårene hadde Irland en formidabel økonomisk utvikling. Nå er festen over og den en gang så fremadstormende "keltiske tigeren" ligger nede for telling.

Mellom 1990 og 1998 lå den økonomiske veksten hvert år på seks prosent. I 1999 økte BNP med 11 prosent, noe som var fire ganger mer enn EU-gjennomsnittet. Siden 1987 har arbeidsledigheten sunket fra 20 prosent til henimot fire i dag. Slike imponerende tall har gitt Irland kallenavnet ”den keltiske tigeren.” Veksten kan også avspeiles i Irlands satsing på forskning og utvikling. I 1987 utgjorde for eksempel en samlet investering i FoU 0,86 prosent av BNP. I 2006 var BNP-andelen av FoU på 1,32, sammenlignet med Norge som da hadde 1,52 prosent av BNP. Det er særlig næringslivets satsing på forskning og utvikling som har økt. I 1987 finansierte private bedrifter noe under halvparten av FoU-arbeidet på den grønne øya. I 2006 utgjorde næringslivets andel av samlede FoU-utgifter 0,86 prosent av BNP.

Frem til slutten av 1960-tallet var Irland gjennomgående et underutviklet jordbruksland. Levestandarden sakket jevnt og trutt akterut i forhold til de fleste vesteuropeiske nasjoner. I 1959 erkjente irske myndigheter at noe måtte gjøres. Da lanserte man den første nasjonale utviklingsplanen, som kan betegnes som en slags økonomisk femårs plan. Slike planer har irske myndigheter hatt siden. De første utviklingsplanene satset på utdanning og utenlandske investeringer. Dette medvirket til at industriproduksjonen oversteg jordbruksproduksjonen mot slutten av sekstitallet.

Satsing på utdanning
Fra begynnelsen av 1960-tallet satset irene bevisst på å ruste opp sitt utdanningssystem på alle nivåer. Flere mener at den storstilte og langsiktige satsingen på utdanning kanskje er en den viktigste bakenforliggende faktoren for Irlands vekst på nittitallet. I forhold til andre europeiske land, hadde Irland en forholdsvis ung befolkning. Dette gjorde det lettere å bygge opp en arbeidsstyrke i forhold til fremtidige behov.

Sterk satsing på utenlandske bedriftsetableringer innen høyteknologi
Selv om irenes satsing på tekniske og merkantile fag fra sekstiårene bar frukter, så opplevde mange nyutdannede at de ikke hadde relevante jobber å gå til på sytti- og åttitallet. Ledigheten var fortsatt høy. Flere nyutdannede emigrerte til USA og Europa. Dette ga seg mange merkverdige utslag, som f.eks. at Philipskonsernet i Nederland rekrutterte nesten hele årskull fra datafag ved irske universiteter. Dette fikk irske myndigheter til å reorientere sin strategi for å tiltrekke seg utenlandske bedriftsetableringer. I økende grad la man vekt på lokke høyteknologi-foretak til den grønne øya.

I løpet av få år gikk Irland fra å være et av Europas fattigste land, til å bli en av Europas mest kraftfulle økonomier, en slike imponerende vekst har gitt Irland kallenavnet ”den keltiske tigeren". I 2006 hadde Irland EUs høyeste inntekt pr. innbygger, noe som står i sterk kontrast til hva en hadde bare ti-år tidligere.

Nå er festen definitivt over, bare i januar gikk husprisene ned 28 prosent i Dublin, og den Irske bankindeksen ble halvert. EU Kommisjonen forventer en BNP fall i 2009 på 5 prosent i Irland, samtidig har økende lønninger kombinert med sterk euro fått internasjonale selskaper, som ble lokket til Irland pga. lave skatter, til å rømme øya.

Resultater er at arbeidsledigheten i Irland har eksplodert de siste månedene, og er nå på 11 prosent, den høyeste i EU. Den keltiske tigeren er syk, spørsmålet er hvilken medisin som skal til for å hindre at den får samme problemer som Island?

Sean Dunne, Irlands mest kjent eiendomsinvestor og en av Irlands rikeste uttalte følgeden til The New York Times, “The Celtic Tiger may be dead and if the banking crisis continues I could be considered insolvent".

Oljefondet lekker som en sil

Milliardene renner ut av oljefondet, hvem bryr seg om det nå?

Oljefondet eller Statens pensjonsfond - Utland som det vel egentlig heter, var på 2.102 milliarder ved utgangen av januar i år. De siste beregningen gjort av Norges Bank viser at oljefondet var på 2.273 milliarder kroner ved utgangen av desember. Det vil si at oljefondet krympet med hele 171 milliarder kroner i årets første måned. Eller regnet på en annen måte, kan en si at hver dag ble fondet 5,5 milliarder kroner mindre.

Noen mener oljefondet kan ha tapt hele 500 milliarder kroner siden finanskrisen startet. Dette betyr i så fall at finanskrisen har fjernet all samlet avkastning fondet har hatt siden 1998.

Den nye saldoen viser at oljefondet nå er omtrent like stort som det var ved utgangen av oktober 2008. Da statsbudsjettet for 2009 ble lagt frem i oktober, var det ventet at oljefondet skulle være på omlag 2.300 milliarder kroner ved utløpet av 2008, og at det skulle være på hele 2.794 milliarder ved utløpet av 2009. Den negative utviklingen i verdensøkonomien tilsier at oljefondet trolig kommer under 2.000 milliarder kroner i løpet av 2009.

Derfor har oljefondet og direktør Yngve Slyngstad sluttet å rapportere om innsatsen til fondets forvaltere, månedlig avkastning for fondet og en serie separate månedlige avkastninger på aksje- og renteforvaltningen. Dette er jo smart og viser at vi har en omtenksom sentralbanksjef som skåner folket for de dårlige nyhetene om vårt alles oljefond.

Folketrygdsfondet de kan vel ikke ha tatt like stor risiko som oljefondet? Vel, Statens Pensjonsfond Norge som det heter, tapte 29,6 milliarder kroner i 2008. Det er det største tapet som Folketrygdfondet har hatt noensinne i sin 42-årige historie. Resultatet ble en negativ avkastning på 25,1 prosent. Dette betyr at en av fire kroner i fondet er tapt på grunn av den dramatiske nedgangen i aksjemarkedene i Norge og Norden i 2008. Tapet er så stort at all avkastning i årene 2006 og 2007, er tapt.

Dette er meget alvorlig og kan få alvorlige konsekvenser på sikt, ikke minst for Folketrygdfondet. I løpet av 2008 har Folketrygdfondet og oljefondet handlet aksjer for milliarder, med den begrunnelse at all historikk tilsier at akser er god investering dersom en er langsiktig. Sjefen for oljefondet, Yngve Slyngstad, har uttalt at krisen fører til at langsiktige investeringer vil kunne lønne seg. Oljefondet står klar med pengesekken.

Men denne gang er det ikke sikkert denne teorien holder mål. En vakker dag vil børsen begynne å stige igjen må man tro, men da er det trolig mange selskaper som ligger igjenn i branntomta. Investeringene som er gjort i disse selskapene vil være tapt for alltid.

Krise og vekslende tider

Det er flere og flere bedrifter og arbeidstagere verden over som nå møter konsekvensene av finanskrisen. Arbeidsledigheten øker og media fylles daglig av historier om bedrifter som slås konkurs. Men hvor ille kan det egentlig bli?

Spørsmålet er det mange som stiller i disse dager, hvor ille skal det bli før det snur? Ingen av de tidligere krisene har vært som denne vi gjennomlever nå. Men krisen på 1920-tallet har en del fellestrekk, selv om utgangspunktet for krisen på 20-tallet var svært annerledes en dagens. Verden skulle bygges opp etter første verdenskrig noe som bidro til en enorm vekst og økende etterspørsel av alle varer.

Hva sier historien så, jo bankene lånte ut mer enn hva de egentlig hadde råd til. Kommunene investerte stort i kraftverk og annen infrastruktur, langt mer enn hva kommunekassa egentlig tillot. Da krisen kom høsten 1920, ble resultatet et stort prisras på alle varer (ikke ulikt nå). Bedrifter og privatpersoner fikk problemer og kunne ikke lenger betjene lånene, noe som rammet bankene. Bankene truet da med å slå seg konkurs, noe som medførte at sentralbanksjef Nicolai Rygg måtte trå støttende til for å unngå sammenbrudd i næringslivet. Dette tiltaket ble kalt "bankstøttepolitikken". Bankstøttepolitikken medførte at store summer ble tilført bankene og Stortingen måtte bevilge mer og mer penger. Berge Furre skriver (Norsk Historie 1914 - 2000) at "Statens penger gikk i et sluk som ikke viste bunn". I denne perioden ble 67 banker satt under administrasjon, kun 11 kom i gang etter krisen.

Konsekvensene ble dramatiske for industrien som opplevde en internasjonal lågkonjunktur hvor industriproduksjonen falt med 30 prosent, fraktratene med over 60 prosent og hver fjerde organiserte arbeider ble uten jobb. For kommunene ble dette til slutt en uholdbar situasjon med fallende skatteinntekter, noe som resulterte i massearbeidsledighet blant kommuneansatte. Et 50-talls kommuner ble satt under administrasjon, etter at de nærmest ble slått konkurs. Denne perioden kjennetegnes også ved store konflikter og streiker.

Men da som nå, hadde de aller fleste jobb og en lang rekke bedrifter klarte å opprettholde aktiviteten gjennom krisen. Flere bedrifter satset tungt på innovasjon og nyskaping i denne perioden, som for eksempel Hydro, og sto derfor godt rustet til å møte veksten som kom utover mot 1925.

Vi får håpe at dagens situasjon ikke går over i en tilsvarende krise om en hadde på 20-tallet. Men krisen på 20-tallet og senere har vist at slike kriser som vi har nå, kan utvikle seg til en situasjon med massearbeidsledighet og høyt konfliktnivå. Det som gir grunn til bekymring nå er at situasjonen blir mer og mer lik den situasjonen en hadde på 20- og 30-tallet.

Mens den norske debatten i februar dreide seg om hijab eller ikke hijab, steg arbeidsledigheten i sammen måned i USA, i privat sektor med 700 000.

Peak Oil - den neste krisen?

Olje er en ressurs som det finnes en gitt mengde av, hva skjer når olje blir en mangelvare og prisen blir svært høy?


Olje og gass er en verdifull ressurs som en gang vil ta slutt, eller bli en mangelvare og dermed svært høyt priset. Det store spørsmålet er når dette vil skje, og hva kan vi vente oss når dette nærmere seg? Den vestlige verden har i lengre tid levd i en materiell overflod uten sidestykke i historien, mye takket være lav pris på energi. Grunnlaget for vestens, og etter hvert Asias økende velstand, er tilgang på store mengder billig energi. Mer enn 80 prosent av denne energien vi forbruker kommer fra fossile kilder.

Vi fikk like før finanskrisen en forsmak på hva som vil skje når prisen på energi blir høy. I tiden før finanskrisen opplevde verden en kraftig prisøkning på olje med opp mot 150 dollar fatet. Det hadde plutselig gått opp for markedet at olje faktisk var en begrensende ressurs. Flere hentet frem peak oil-teorien for å forklare hvorfor markedet hadde priset oljen til et nivå ingen trodde var mulig.

Peak oil-teorien går ut på at vi når et nivår hvor tilgangen på olje vil minke, og fortsette med det i all framtid. Peak oil betyr dermed at vi går tom for billig olje, og med det slutten på en tid med billig energi. Den Norske delen av Nordsjøen passerte toppen i 2001. I Nordsjøen har det som finnes av avansert teknologi for å øke utvinningen vært benytta. Fallet i den norske oljeutvinninga er nå omkring 8 prosent pr. år. For felt der utvinningen startet før 2002 er den kollektive fallraten nå på 15 prosent.

Olje har en svært lav priselastisitet, det vil si at vi bruker nesten like mye olje selv om denne blir dyr. Dette fordi olje er uunnværlig på en rekke grunnleggende områder i vårt samfunn. Dette gjelder ikke minst innenfor transportsektoren generelt, og luftfarten spesielt. Det finnes nå ingen realistiske alternativer til oljeprodukter som drivstoff til fly, selv om noen har forsøkt med biodrivstoff. Den lave priselastisiteten vil derfor føre til en dramatisk økning i prisen på olje når gapet mellom tilbud og etterspørsel vokser. Først vil dette gi seg utslag i at de med minst betalingsevne blir rammet.

Finanskrisen som nå herjer verden har gitt en langt svakere etterspørsel etter olje og gass enn hva som var forventet for bare ett år siden. Dette har bidratt til en kraftig nedgang i prisen på olje og gass, som deretter har resultert i at oljeselskapene ikke lenger er like hissig på å starte utbygging av nye felt. Fatih Birol, sjefsøkonomen i IEA (International Energy Agency), har anslått at prosjekter for omkring 100 mrd. dollar, i første rekke utenfor OPEC, er blitt forsinken som følge av finanskrisen. En rekke av disse prosjektene er ulønnsomme med dagens oljepris. Det er også på det rene at finanskrisen har gjort det langt vanskeligere å finansiere store milliardprosjekter. Konsekvensene vil bli dramatiske for en leverandørindustri som må ha nye prosjekter for å opprettholde sine aktiviteter, og på sikt få nye oljefelt som skal dekke verdens oljebehov.

Hva sier så IEA til denne utviklingen: "The IEA says global oil demand will drop by 980,000 b/d this year but will rise again by about 1 million b/d in 2010. IEA’s Nabuo Tanaka worried that demand will snap back, starting a trend that will lead to higher prices and no spare production capacity by 2013" (ASPO 2009).

Den økonomisk resesjonen har ført til minkende forbruk av olje, og med det fallende priser. På denne måten vil den økonomiske nedturen komme til å kamuflere det bakenforliggende årsaksforholdet, knapphet på energi. Dette vil bli en enorm utfordring når en etter finanskrisen skal forsøke å "få fart" på økonomien igjen.