søndag 15. mars 2009

Første halvår inn i krisen


Det er i dag seks måneder siden investeringsbanken Lehman Brothers ble slått konkurs. Dette regnes i dag som starten på finanskrisen. Etter den tid har verden vært i konstant frykt for den store kollapsen.

De siste seks måneder har verden opplevd den verste økonomiske nedturen på svært lenge, kanskje siden 30-tallet. I USA er aksjekursene nærmes halvert fra nivåer før krisen, Kongressen har vedtatt krisepakker på beløper som er helt ufattelig for de fleste av oss og arbeidsledigheten er på full fart opp. Island er konkurs, England har mer gjeld enn USA og Kina stå foran en arbeidsledighet som kan passere 100 millioner, og slik kan en ta land for land i verden. Ingen går klar av denne krisen, ikke en gang Norge som nå opplever økende arbeidsledighet og et oljefond som har tapt hundrevis av milliarder kroner på råtne investeringer.

Øst-Europa har vi hørt lite til så langt, men her er kanskje de virkelige finansbombene gjemt. Landene i Øst-Europa har lånt omlag $ 1,7 billioner, hovedsakelig fra de vesteuropeiske bankene. Avdragene vil utgjøre omlag $ 400 milliarder bare i 2009. Før krisen var det ingen som ville nektet disse landene å skyve avdragene frem i tid, men nå er dette en tapt diskusjon å ta med bankene.

Situasjonen blir ikke enklere når seksti prosent av polske boliglån er i sveitsiske franc. Polen lånte i euro og sveitsiske franc for å dra nytte av gunstige valutalån. Nå er verden endret og den svake kursen på zlotyen gjør at regnestykket langt fra er gunstig for de polske boligkjøperne, som har lån i sveitsiske franc. Det å veksle verdiløs zloty for å betale tilbake lånene i sveitsiske franc er ikke god butikk i dag. Den polske zlotyen er halvvert i forhold til verdien på sveitsiske franc, noe som betyr at avdragene på boliglånet er doblet. Den samme historien finner en over hele Baltikum og Øst-Europa.

Islandske finansakrobater har fått mye kjeft for å ha lånt ut mer penger enn hva den samlede islandske økonomien kunne bære, men de østerrikske bankene lånt tilsvarende 70 prosent av landets BNP til Øst-Europa. Enkelte eksperter mener at hvis så lite som 10 prosent av lånene ikke kan tilbakebetales, vil hele det østerrikske finansielle systemet bryte sammen og dra med seg det europeiske finanssystemet i dragsuget.

Flere østeuropeiske land er nå på randen av kollaps, og henvender seg til EU og internasjonale pengefondet for å få hjelp. EU-lederne sa forrige uke nei til en krisepakke på 1620 milliarder kroner til Ungarn.

Vi er bare seks måneder inn i finanskrisen.