Forberedt på den asiatiske bølgen?

I dag ble Norsk Industri, Abelia og OLFs innovasjonskonferanse holdt i Telenor Expo med temaet "er vi forberedt på den asiatiske bølgen". Samme dag som REC og Hydro legger frem svake resultater og noen dager etter at DnB Nor har avblåst finanskrisen.

Mer enn 100 deltagere fra næringsliv, forvaltning og politikk var samlet til årets innovasjonskonferanse hos Telenor Expo, med et tema som burde være av stor interesse i disse tider. Dagen var viet de utfordringer vi står overfor når de asiatiske land nå fremstår som svært innovative og sulten på nyskaping. Fredrik Hären som i dag regnes som en av de fremste forfatterne og foredragsholderne innen kreativitet, tok forsamlingen med på en "reise" som beskriver de asiatiske lands hunger etter fremgang og fornyelse, og hvordan dette kan bli en krevende utfordring for "mette" og "ferdig utviklede" land i vesten. Ikke et pessimistisk budskap til forsamlingen, men mer en oppfordring om ta på alvor den utfordringen vi nå står overfor.

Men er dette egentlig noe vi i Norge trenger å bekymre oss over? Tja, REC og Hydro la i dag frem resultater som viser at finanskrisen ikke er over. Dette må være en stor overraskelse for DnB Nor som ikke lenger merker noe til den. Ole Enger som var en av innlederne på Innovasjonskonferansen, la ikke skjul på at Norge ikke lenger er like attraktiv som Singapore når RECs fremtidige vekt skal planlegges. Hydro "gir bort" bildelprodusenten på Raufoss og ruster seg til dårlige tider i lang tid fremover, noe som fremkom på resultatpresentasjonen til Hydro i dag. Hydros satsing på aluminiumproduksjon med den mest moderne teknologien skjer Qatar - Qatalum, noe som viser at heller ikke Hydro ser på Norge som attraktiv når fremtidig vekst skal planlegges. Cristel Borge strategidirektør i Telenor, sa på innovasjonskonferansen at "Telenor er forberedt på den asiatiske bølgen". Dette gjør Telenor ved å satse tungt i Asia og da spesielt i India og Pakistan, "det er her veksten kommer", sa Borge.

Det er ingen tvil om at Norge må ta et næringspolitisk krafttak dersom vi ikke skal miste viktige bedrifters interesse for å satse i Norge. Vi må på nytt gjøre Norge til et attraktivt land for industribygging, og hvor en ønsker å lokalisere forskning og innovasjon. Her har vår nye nærings- og handelsminister Trond Giske en formidabel utfordring. På innovasjonskonferansen klarte Giske å så en spire av optimisme, han som nærings- og handelsminister ser på FoU og utdanning som et av de viktigste områdene fremover.

Men spørsmålet er nå om vi som nasjon klarer å snu oss rundt og "surfe på den asiatiske bølgen eller om vi ikke ser den komme og ender med å drukne i den" som Fredrik Hären uttrykte det?

Det kan være verdt å merke seg hva Verkseier A.L. Thune skrev i 1929 i festskrivet til 40 års jubileet for M.V.L. "Tenker vi imidlertid på den tekniske utviklingen i disse 40 år, har denne vært så rivende, at det nesten kunne være nok for et par hundre år". Er vi der i dag også, at man kan surfe på det olje- og gassindustrien har levert de siste 40 årene, og at dette burde holde "for et par hundre år".

Valget viste behovet for en ny miljøpolitikk

Da er valget over. En av de mest spennende valgvakene på lenge, som ble avslutningen på en av de kjedeligste valgkampene på mange år. Det kommer til å bli skrevet mange analyser og blogger om dette valget i tiden som kommer, men en ting er sikkert miljøsaken ble en "ikkesak" for de fleste velgerne.

De selverklærte miljøpartiene fikk alle en markert tilbakegang ved valget. Både SV og Venstre har overvurdert betydningen av miljøpolitikken i valgkampen. Hvorfor har velgerne ikke gått mann av huse for å stemme frem disse miljøpartiene? Miljøsaken er ikke uinteressant for det norske folk, men den miljøpolitikken som har vært ført de siste årene har bidratt til å fremmedgjøre denne for folk flest. Velgerne har nok sett at arbeidsplasser bli truet som følge av den miljøpolitikken som har vært ført i denne stortingsperioden, samtidig som resultatene uteblir. Det har også vært en rekke miljøinitiativer som har flommet over TV-skjermen, ulike miljøallianser er etablert som få har noe forhold til og Regjeringen har de siste årene klart seg med en deltidsansatt miljøvernminister. mange velgere og miljøvernere har også kunne observere hvordan miljøpartiet SV i regjeirng mer eller mindre har mistet sin miljøtroverdighet. Hvorfor skal da velgerne bry seg?

Så har valgkampen kronet det miljøpolitiske arbeidet med å sause sammen miljøsaken, klimakrisen, energikrisen, oljevernberedskap og oljeutvinning til en historie som ikke har appellert til velgerne, men har hatt motsatt effekt. Det er nok mange faktorer som har gitt det resultatet miljøpartiene nå står overfor etter valget, men miljøsaken har ikke gitt disse partiene det løftet mange analytikere trodde før valget.

Konsekvensen av dette bør være at en fører en mer edruelig miljøpolitikk i den kommende stortingsperioden. En bør gå to skritt tilbake å se på hva som egentlig er i ferd med å skje med klimaet. Vi må forsøke å forstå hvilke konsekvenser dette kan få på sikt, er det mulig å reversere klimaendringene, må vi forberede oss på store klimatiske endringer og er det mulig å utvikle teknologi som kan redusere klimaendringene eller hindre de største katastrofene.

Samtidig er det viktig å sikre tilgang til energi i årene som kommer. Det er vel ingen tvil om at verden vil ha et umettelig behov for energi den dagen finanskrisen slipper taket. Da vil vi trenge all den olje og gass som er tilgjengelig, men samtidig må vi utvikle måter å produsere energi på og i et omfang som på sikt løser noe av den energietterspørselen som vi kan forvente i årene som kommer.

Stortinget og Regjeringen bør i årene som kommer føre en miljøpolitikk som forener behovet for verdiskaping og samtidig gjør miljøvern til en sak som folk flest på ny fatter interesse for. En må også erkjenne at industrien er den aktøren som kan fremskaffe ny miljøteknologi, det klarer ikke forskningsmiljøene alene. Det er også industrien som kan ta denne miljøteknologien i bruk og både får redusert utslipp og økt verdiskaping.

En slik miljøpolitikk er det kanskje de borgerlige partiene som er best til å føre, jamfør det Høyre fikk Regjeringen med på i klimaforliket?

Miljøkatastrofen i Grenland - noen refleksjoner

Natt til 31. juli rammes Grenland av kanskje den verste miljøkatastrofen i Norge på mange år. Mediene følger opp med en rekke reportasjer av katastrofen. I dag 13. august er saken nærmest "glemt" - et søk på nettet viser at kun lokalpressen omtaler katastrofen i dag.


Stormen som rammet sørnorge natt til 31. juli var varslet i lang tid før den traff kysten, på tross av dette ble uværet starten på en miljøkatastrofe Norge knapt har vært vitne til. Lasteskipet Full City som lå for anker utenfor Såstein ved Langesund i påventa av lasting, gikk på grunn med omlag 1000 tonn tungolje og 120 tonn lettolje ombord. I løpet av de neste dagene er mellom 2 og 500 tonn tungolje lekket ut med dramatiske konsekvenser for lokalmiljøet og dyrelivet i området rundt havaristen.

De siste ukene har oljen tilgriset strender så langt sør som Grimstad og over 1000 sjøfugl er tilgriset av olje. Som tilskuer til dramaet er det tragisk å se hvor dårlig den lokale oljeberedskapen er i et land som har levd av oljeressurser i mange tiår. Det finnes lite oljelenser og annet oljevernutstyr i Grenland. Dette er ikke minst bekymringsfullt når Grenland har norges mest traffikerte havner. Selv om det lokalt har vært påpekt at manglende oljevernberedskap kan resultere i en katastrofe når en ulykke inntreffer, har Regjeringen ikke bevilget mer penger.

Nå når katastrofen er et faktum, er det mye interessant man som tilskuer til dramaet kan registrere. Politikere har valfartet til Grenland, og nå skal det ikke stå på penger (det er jo snart valg). De har presset seg inn i TV-ruta for å vise handlekraft, og med slående kommentarer som fra kystminister Helga Pedersen: "det lukter ikke godt her". Kystministeren som sammen med Solheim lar fingrene tilgrises av olje foran fotografene. Men prisen tar vel SV som bruker tragedien som skremselspropaganda mot oljeboring i Nord. Kystverket og lokale myndigheter skal derimot ha all ros for systematsik og effektivt, med begrensede ressurser, ha gjort en fremragende jobb for å begrense skadene.

Miljøvernorganisasjonene har etter at ulykken var et faktum vært svært aktive. Dette er jo en gylden mulighet til å komme inn i stuene til folk flest i beste sendetid, for å vise at de bryr seg om miljøet. Det vaskes sjøfugl i alle kanaler med det resultat at avlivningen av sterkt tilgriset fugl stoppes. Miljøorganisasjonene får lukrative avtaler med staten for å vaske ærfugl og skarv slik at den er nyvasket til jakta begynner senere i høst. Mange frivillige reiser til Langesund for å delta i vaskingen (de som ikke kan melder seg inn i WWF eller gir pengegaver). Mange frivillige som burde deltatt i fjerning av oljerester langs den tilgrisete kysten, står nå å vasker sjøfugl som i følge forskere har liten sjanse til å overleve.

Ulykken har vist at vi som oljenasjon og kystnasjon hvor det er stor skipstrafikk, burde satset stort på forskning og innovasjon for være en pådriver i utviklingen av oljevernutstyret. Vi burde vært en pådriver internasjonalt på dette området. Men i dag må vi til Sverige for å låne utstyr, fartøyer og mannskap som kan legge ut lenser og samle opp olje. Produsentene av oljelenser og fartøyer egnet til oppsamling av olje, har ikke blitt oppmuntret til å drive mer forskning. Debatten som har fulgt har også vist at ingen sitter med god nok kunnskap om hvordan sjøfuglbestanden som rammes skal håndteres, avlives eller vaskes.

Mye av de senere års forskningsdebatt har dreid seg om fornybar energi, men vi som oljenasjon vil i uoverskuelig fremtid være avhengig av inntektene fra vår olje- og gassnæring. Ulykken har vist at vi på nytt må ta innover oss behovet for en styrking av forskningen på dette området, og satse betydelig de kommende årene på forskning og innovasjon innen oljevernberedskap og rensing. Det bør derfor avsettes 200 mill. i statsbudsjettet for neste tre år til brukerstyrtforskning innen oljevernberedskap og rensing. Kun ny teknologi og ny kunnskap kan bidra til å redusere skadene av skipsulykker av det omfang vi har sett i Grenland.

De neste årene forventes en tredobling av skipstrafikken langs norskekysten av oljetankere fra Russland. Dette burde SV og andre bekymre seg over, og kreve at oljevernberedskapen langs kysten blir like god som i områder hvor det i dag er oljeboring.

Valgkampdebatter uten forsknings- og innovasjonspolitikk?

Da er endelig valgkampen i full gang, noe mange av oss har sett frem til. Men overraskende få utspill så langt handler om forskning og innovasjon.

De politiske debattene i denne fireårsperioden har vært preget av mange interessante saker. Mangen av de politiske temaene som har vært på agendaen har handlet om næringslivet, men kun et fåtall av disse har i denne perioden vært viet forskning og innovasjon i næringslivet. Hverken Regjeringens innovasjonsmelding eller forskningsmelding klarte å bidra til en levende debatt om hvorfor det er viktig å stimulere næringslivet til mer forskning og innovasjon. De få oppslag som har vært om meldingene, har dreid seg om feil og mangler i meldingen og lite om hva som er en god forsknings- og innovasjonspolitikk for Norge.

Rett etter at finanskrisen var et faktum, har nok flere debatter dreid seg om forskning og innovasjon enn før krisen, men de ble meget kortvarige. I dag etter at de fleste av oss har lagt bak oss uker med sommerferie, er det vel knapt noen som husker at det var noe som het finanskrise. Agurktiden handlet om svineinfluensa og dårlig vær.

Hva kan vi da vente av forsknings- og innovasjonspolitikk i valgkampen? Det tror jeg blir magert. Regjeringspartiene hadde ikke forskning og innovasjon i sine syv punkter som skal utgjøre en ny rødgrønn regjeringsplattform. Opposisjonspartiene har så langt jeg har registrert, ikke flagget forskning og innovasjon i sine valgkamputspill så langt.

Paul Chaffey har i sitt innlegg i Dagsavisen i dag følgende håp til de kommende valgkampdebattene, "Hoveddebatten bør dreie seg om store ting politikere virkelig kan gjøre noe med". Forsknings- og innovasjonspolitikk er noe politikerne kan gjøre noe med om de ønsker det. Men er politikerne villig til å prioritere dette temaet i en debatt der få av velgerne lar seg påvirke av hvilken forsknings- og innovasjonspolitikk landet vil få etter valget?

Utenlandske studenter i Norge - the new Argonauts

Ikke sjelden hører vi om alle de utenlandske studentene som kommer til Norge for å studere, og hvor få som blir igjen i Norge for å jobbe. De som reiser hjem er jo tapt for norsk næringsliv - men er de egentlig det?

Et økende antall utenlandske studenter studerer i dag ved våre universiteter og høyskolene. Tall fra NSD (Norsk Samfunnsvitenskaplige Datatjeneste) viser at i år er det til sammen 1 386 studenter fra Asia som studerer ved de norske universitetene. Totalt er det i år 1 981 studenter fra Asia fordelt på alle våre høyere utdanningsinstitusjoner. Utviklingen over tid går i retning av et økende utenlandske studenter ved norske utdanningsinstitusjoner. Fra 2005 og frem til i dag har det vært en økning på hele 30 prosent av studenter fra Asia ved norske universiteter, og det stopper neppe der.

De fleste utenlandske studenter som har fullført studiene i Norge reiser hjem. Noen blir og går inn i viktige stillinger i Norsk næringsliv. Men hva med de som reiser hjem med en universitetsgrad fra et av våre norske universiteter. Mange av disse har trolig i dag en høy stilling i et av landets bedrifter eller innen offentlig sektor. Disse studentene har en i liten grad fulgt opp, dette må vi gjøre noe med.

Ta for eksempel studenter fra Kina, et land som er viktig for norsk næringsliv og som trolig vil spille en svært viktig rolle i den globale økonomien etter finanskrisen. I perioden 2004 til 2008 ble det uteksaminert 90 kinesiske studenter med doktorgrad fra våre universiteter, hele 34 av disse tok sin grad ved NTNU. Et stort antall av disse studentene har returnert til Kina, og har i dag en stilling i et kinesisk selskap eller i offentlig sektor. Dette er personer som kjenner norsk kultur og trolig også behersker vårt språk. Disse burde være viktige kontakter for norsk næringsliv som søker samarbeid med Kinesiske virksomheter.

AnnaLee Saxenian professor ved UC Berkeley har skrevet en bok om "Argonauts", personer med høy utdanning som bruker sin kunnskap fra flere kulturer i sitt innovative arbeid. Professor Saxenian beskriver i sin bok de "The New Argonauts" som har studert i USA og som reiser hjem for å starte ny virksomhet. Hun beskriver Argonautene som viktige i kunnskapsflyten mellom ulike nasjoner "brain circulation".

Professor Saxenians bok "The New Argonauts" burde være en inspirasjonskilde til hvordan vi knytter kontakter til utenlandske studenter som har studert i Norge og reist hjem for å arbeide eller starte ny virksomhet. Et nettverk av kinesiske studenter som har studert i Norge, ville representert viktig inngangsport til Kina og kinesisk kompetanse for norsk næringsliv.

En langvarig krise

Under tittelen "Her flyter Akers siste prosjekt", beskriver Adressavisen hvilken dramatisk situasjon Aker Verdal nå befinner seg i. Dette er en situasjon som ikke er unik for Aker Verdal, men en overhengende trussel for industri verden over.

Den beste beskrivelsen av situasjonen industrien befinner seg i som jeg har hørt er, -som å krysse Atlanteren i et topp moderne fly med topp kvalifisert mannskap, men spørsmålet alle ombord stiller seg er om flyet har nok drivstoff? Har bedriftene nok cash til å klare seg gjennom krisen eller vil mangel på kapital ramme selv sunne bedrifter? Bankene har så langt ikke vist vilje eller hatt evne til å tilføre bedrifter tilstrekkelig med kapital, selv om noen banker hevder dette er skremselspropaganda.

David Rhodes i BCG har studert tidligere kriser og sammenlignet funn med de observasjoner som gjøres i dagen krise. Studien er presentert i en rekke artikler under tittelen "Collateral Damage". I en serie på seks publikasjoner tar han for seg krisen med utgangspunkt i ulike tema. Den siste av publikasjonene har tittelen "Underestimating the Crisis", som beskriver han "uviljen" mange bedrifter har til å ta inn over seg "krisen", og dermed handler for sent. David Rhodes mener at alt for mange bedrifter kutter i reiser, interne møter, underholdning og lignende. Mens alt for få kutter i kostnader som vil "increase long-term competitiveness", noe som krever mot å gjøre før bedriften åpenbart har problemer. Men da kan de allerede være for sent å handle.

Rohdes har ut fra sine studier kommet til at vi trolig står overfor en periode på mange år med ettervirkninger av krisen, som han karakteriserer som "slower growth and lower profitabillity". Dette er i så fall en situasjon som få av dagens toppleder har opplevd. De bedrifter som kommer ut av krisen som "Winners", de som raskt responderte på krisen, "loosers" er de som handlet sent og gjennomførte tiltak Rhodes karakteriserer som "overreaction". Mye er avhengig av den ”krise” kompetansen som finnes i organisasjonen. Som en konsernleder uttalte nylig, ”det er stor forskjell på krisehåndtering i våre selskaper som har en ledelse med erfaring fra tidligere kriser, og de selskaper hvor ledelse er uten denne erfaringen”.

Hvilken situasjon vil bedriftene som klarer seg gjennom krisen, ”winners”, oppleve? Kredittkrisen alene ”credit crunch”, vil representere et tap for finansinstitusjonene globalt på 1,5 trillioner dollar. Dette vil påvirke lånemarkedet i mange år fremover, og trolig hemme industriell forskning og innovasjon. Om ikke dette var nok har Rhodes beskrevet den situasjonen USAs forbrukere befinner seg i. Fra 1972 til 2008 har USAs forbrukere økt gjeldsbyrden fra 60 til 120 prosent som andel av BNP. Selv om en tar ut boliglån fra disse tallene, sitter forbrukerne igjen med en kredittgjeld på 2,5 trillioner dollar. Disse forbrukerne har gjennom sitt enorme forbruk har i stor grad bidratt til veksten i Asia. Hvilke langvarige konsekvenser det får for verdens varehandle og industri når USAs forbrukere ikke lenger kan kjøper varer på kreditt, kan man jo bare forestille seg.

Hva så med Aker Verdal vil de bli ”winner” eller ”loosers”, det vil tiden vise. Men som Adressa skriver, ”ordreboka er nå tom ved Aker Solutions Verdal. Fra høsten av må et hundretalls arbeidere permitteres.” En dramatisk situasjon for de som rammes og et tap for bedriften som da må gi slipp på verdifull kompetanse.

Av de 14 råd som David Rhodes gir til de bedrifter som nå skal kjempe seg gjennom krisen er det to som er vært å merke seg, ”Watch your Cash” og ”Plan for the Upturn”.

Se og hør David Rhodes her:http://cdn.bcg.com/bcg/Collateral_Damage.html

Pensjonsstriden - en observasjon fra sidelinjen

Det ble ingen streik i offentlig sektor, men for en som ikke er ekspert på pensjonsordningen, og med stor interesse har fulgt saken, er det et underlig resultat som er fremforhandlet. Sliterne er med å betaler på pensjonen til høytlønnsgrupper i offentlig sektor, den typiske SV-velgeren.

Pensjonsstriden i lønnsforhandlingene mellom staten og arbeidstakerorganisasjonene har vært grundig dekket av media de siste ukene. Regjeringen valgte å opptre som "riksmeglingsmann", noe som resultert i et nederlag for Regjeringen og et like stort nederlag for "sliterne" i arbeidstakerorganisasjonene. Først er alt arbeidet Stortinget og Regjeringen har nedlagt i pensjonsreformen nå bortkastet, så langt jeg kan forstå. Dernest fremstår nå arbeidstakerorganisasjonene som seierherrer. Hele lønnsforhandlingen fremstår for oss observerer forhandlingene gjennom media, som en meget underlig med innlagt time-out. Det som allikevel er verdt å merke seg er at de grupper som nå får svi, er nettopp "sliterne", Jan Davidsens medlemmer.

Resultatet innebærer at alle må betale inn prosentvis like mye i pensjon uavhengig av lønnsnivået. Alle arbeidstagere betaler inn like mye 7,8% i pensjon via folketrygden og en prosentandel (2,6%?) til for eksempel Statens pensjonskasse. Dette gjøres uavhengig av hvilken inntekt man har. Fagbevegelsen har fått Regjeringen med på et krav om en revidert pensjonsavtale som minst skal sikrer de samme rettighetene som de offentlig ansatte har i dag. Dette innebærer i så fall en garanti om pensjonsutbetaling tilsvarende 66 prosent av sluttlønn, som skal tre i kraft ved fylte 65 år, og at ansatte

skal ha full opptjening etter 30 år. Folketrygden er i dag utformet slik fordi "sliterne" og lavlønte i privat og offentlig sektor skal ha høy pensjonsandel fra folketrygden.

Med den fremforhandlede løsningen, slik jeg forstår tallene, betyr det at "sliterne" får lite uttelling fra innbetaling av tilleggspensjonen. Mest sannsynlig får en stor gruppe slitere i offentlig sektor (som ikke makter å stå i 30 år og har lav lønn de siste årene i arbeidslivet) ingen tilleggspensjon i det hele tatt. Nettopp fordi folketrygden gir over 66 prosent i pensjon uansett og disse neppe står lenge nok i jobb til å få glede av tilleggspensjonen.

Resultatet blir da at en stor gruppe lavtlønet i offentlig sektor er med og betaler tilleggspensjonen til høytlønnet funksjonærer i staten, kanskje ikke det sliterne hadde tenkt. Derfor er vanskelig å forstå hvordan arbeidstakerorganisasjonene kan fremforhandle en slik løsning og samtidig fremstille resultatet som bra for de lavtlønte. Men det politiske spillet er også interessant å reflektere over, for hvordan kunne de rød-grønne bli med en løsning som kan fortone seg som lite gunstig for partienes store velgergrupper? For å forstå dette er det interessant å se på resultatene fra valgundersøkelsen fra 2005. Denne viser at de store velgergruppene til de rød-grønne partiene er funksjonærer, ikke minst hos SV. SV og dets velgere ser ut til å bli de store vinnerne i pensjonsstriden, men også AP og SP her de største velgergruppene her. Valgundersøkelsen viser at FrPs velgere er taperne.

Her burde flere gå inn i tallene og de fremforhandlede løsningene, og forsøke å forstå hva som egentlig er resultatet. Og for den som bruker mer tid enn hva jeg har gjort, kan man sammenligne privat og offentlig sektors pensjonsordninger.

Her er det stoff til mange blogger.

Børsen stiger - er krisen over?

Børsen stiger, GM er konkurs, USA på vei ut av resesjon, dollaren stuper, ungdommen tror på fremtiden og Litauen er snart konkurs. Er krisen egentlig over eller står vi på kanten av stupet?

Etter å ha studert Holberggrafene for mai måned (HolbergFondets månedlige makro- og finansoppdatering) og den tilbakemelding vi får fra eksportindustrien, er inntrykket at krisen langt fra over. Bare krisen i GM alene vil få store konsekvenser for leverandørindustri og tjenesteprodusenter globalt i lang tid fremover. En rekke bildelprodusenter leverer kun til GM, disse står nå overfor en kritisk situasjon. Tusenvis av arbeidsplasser over hele verden er nå i spill frem til en endelig avklaring for GM.

Det er bekymringsfullt at BNP-veksten fortsetter å falle i Norge på tross av alle krisepakkene som har kommet siden nyttår. Dette viser at situasjonen i Norge er alvorlig og at vi ikke er et "annerledesland" selv om vi så langt, ikke er like hard rammet av krisen som mange av våre konkurrentland. SSB forklarer fallet i BNP med fallende eksportmarkeder for Norge og at svak innenlandsk etterspørsel har bidratt til en betydelig aktivitetsnedgang i norsk økonomi. Men håpet er nå at nedgangen i BNP både i utlandet og i Norge vil avta i styrke etter hvert som alle krisepakkene begynner å virke.

Litauen står derimot overfor en langt verre situasjon hvor landets BNP falt til en årstakt på 13,6 prosent i første kvartal (årstakt er en betegnelse økonomene bruker for å vise hvordan situasjonen blir for året hvis man bruker den siste perioden som basis). Mye tyder også på at Litauen må devaluere sin valuta før sommeren er over, noe som vil bety store økonomiske tap for alle de finansinstitusjoner som har lånt milliarder av euro til Litauen.

Kanskje den mest interessante figuren blant Holberggrafene, er den som viset at Norge har en økende inflasjon, noe svært få andre land har i dag. Dette er svært urovekkende i lys av en økende arbeidsledighet. Økende inflasjon trenger ikke å være et problem, men når vi har økende inflasjon i motsetning til en nedgang i de fleste andre land, kan det bli et problem for oss. Inflasjonsveksten i Norge betyr fare for økte kostnader, og dermed blir prisen på norske varer og tjenester høyere enn hos våre konkurrentland. Renten i Norge er nå nær null, finanspolitikken ekstremt stimulert og Norsk økonomi er bedre stilt enn i mange andre land. Dette vil trolig bidra til vekst i inflasjon fremover og dermed fare for renteøkning. Derfor er det urovekkende at mange nå tror "faren er over" og tar opp store lån for å kjøpe bolig.

Vi er for øyeblikket inne i den kraftigste økonomiske nedturen globalt siden 1930-tallet. Dette vil bety høy arbeidsledighet, og at de fleste land vil oppleve fallende økonomi. Mindre etterspørsel etter arbeidskraft vil bety lavere lønnsvekst i årene som kommer, og redusert kjøpekraft og dermed mindre etterspørsel etter varer og tjenester. Med lav kapasitetsutnyttelse i industrien og fallende etterspørsel framover er det heller ingen grunn for bedriftene til å investere i ny produksjonskapasitet.

Trolig skal vi ha mange år med økonomisk vekst etter at krisen er over, før vi igjen får balanse i arbeidsmarkedet. Derfor er det mye som tilsier at det vil ta lang tid før verdensøkonomien igjen blir ”normal”. Håpet nå er at økende arbeidsledighet verden over ikke resulterer i uro og ustabilitet, noe som ikke kan utelukkes.

Hvem er John Kao?

Guruer innen innovasjon har det vært mange av de siste årene, men få er verdt å lytte til. John Kao er en av disse.

John Kao (født 1950) er forfatter og strategisk rådgiver basert i San Francisco. Hans arbeid konsentrerer seg om innovasjon og organisatoriske transformasjoner.

Kao er også kjent som jazz pianist, og har blant annet spilt sammen med Frank Zappa. Kao studert filosofi ved Yale Universitet, har mottatt en MD fra Yale Medical School og en MBA fra Harvard Business School. Han underviste ved Harvard Business School 1982-96, der han spesialiserte seg i innovasjon og entreprenørskap. Han har også undervist ved Massachusetts Institute of Technology Media Lab, Yale Universitet, og Naval Postgraduate School. Han har også arbeidet som rådgiver for Hillary Rodham Clinton.

I dag er han aktuell med etableringen av Institute for Large Scale Innovation.

Pollenallergi og legemiddelindustri

Etter en hektisk pollen(allergi)periode er det endelig klart for å begynne å blogge igjen. Årets bjerkepollensesong er ikke helt over, men det kjennes ut som det verste er har gitt seg.

De pollentypene som de fleste allergikere opplever som den største plagen i Norge, kommer fra tresortene bjørk, or og hassel, fra ulike typer gress og burot. Dette er planter som har ”lette” pollen som spres langt med vinden. Pollenallergi skyldes at man reagerer allergisk på stoffer (proteiner) som finnes i disse pollentypene.

Vanlige symptomer på pollenallergi er rennende nese og øyne. Den som er allergisk føler seg trett og uopplagt og får nedsatt konsentrasjonsevne (umulig å blogge i en slik tilstand). Mange opplever at allergien går ut over jobb og skole, derfor er det en tankevekker at mer enn 900 000 nordmenn er plaget av pollenallergi. Hvorfor ikke forske enda mer på en mer effektiv allergimedisin enn de en har i dag?

Her er det legemiddelindustrien kommer inn med sine vidunderprodukter, og hvordan vi som trenger disse pillene rammes av Statens Legemiddelverks praksis. Norge har Vest Europas billigste legemidler, noe som både er bra og mindre bra. Bra for staten som betaler for legemidler på blå resept, men ikke bra for de som har utviklet legemidlene og markedsfører disse i Norge.

De fleste som har brukt en eller annen type medisin, har opplevd at apoteket en dag gir deg en ny type piller som de og legen, mener er like god som de du har brukt. Min erfaring er med allergimedisinen Aerius. Etter å ha brukt aerius i flere år måtte jeg i vår bytte til en ny type allergimedisin. Etter nærmere undersøkelse finner jeg følgende fra Legemiddelverket: "Etter 30. november 2008 kan ikke pasienter lenger hente ut Aerius- og Kestine-tabletter på blå resept. Pasientene må da skaffe seg blå resept på ett av de foretrukne antihistaminene (cetirizin, loratadin og feksofenadin)".

Forklaringen på dette er at "Foretrukket legemiddel" er en ordning for legemidler på blå resept hvor det pålegges legene å forskrive de mest kostnadseffektive legemidlene ved behandling av bestemte sykdommer (byttelistepolitikk). For brukeren av legemiddelet er det ingen bønn, bruk det nye eller betal mellomlegget selv. Ikke uventet viser uttalelser fra LMI (Legemiddelindustrien), at Norge her har særegne bytteregler som strider med EU-prinsipper og praksis. Disse særegne byttereglene gir billigere medisiner. Men denne praksisen representerer en fare for at brukerne kan få bivirkninger, eller oppleve at virkningen ikke er helt den samme med de nye medisinene. Det koster om lag 5 mrd. kroner og 10 til 13 år å forske frem et nytt legemiddel, som deretter gjennomgår strenge kontroller før det kommer i apotekets hyller. Da virker det noe underlig at en på kort varsel kan erstatte et kjent legemiddel med en kopi som en ”mener” må ha samme effekt.

Men nå er bjørkepollensesongen snart over for denne gang, og restlageret av allergimedisin lagres til neste års pollensesong.

Elkem skaper industrihistorie

Elkem er i ferd med å skape industrihistorie når de nå bygger pilotreaktoren som skal demonstrere en ny prosess for aluminiumproduksjon.

Med 35 millioner kroner i støtte fra Enova skal Elkem forsøke å realisere en drøm om å utvikle en ny prosess for aluminiumsproduksjon. Prosessen vil både være mer energieffektiv og produsere aluminium uten utslipp av CO2.

Den nye karbotermiske aluminiumprosessen er en høytemperatur smelteprosess som innebærer bruk av nyskapende reaktorteknologi, avanserte materialer og state-of-the-art styringssystemer. Den nye teknologien gjør det mulig å produsere aluminium med mindre energiforbruk og til betydelig lavere pris. Prosessen er utviklet av Elkem Research på Fiskå i Kristiansand, i samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer.

Forskningsmiljøet hos Elkem i Kristiansand har en kultur for å klare store løft, de holder til på samme sted som Søderberg utviklet det som i dag kalles søderberganoden. Elkem eller Elektrokemisk som det da het, var et teknologiselskap som utviklet og patenterte den såkalte Søderberg-anoden, som fra 1930-tallet fikk sitt gjennombrudd som en dominerende ovnsteknologi i aluminiums smelteverk verden over. I motsetning til de konkurrerende forbakte anodene, som måtte skiftes ut etter hvert som de ble fortært, utviklet Elektrokemisk en kontinuerlig, selvbrennende anode. På det meste, omkring 1960, fantes Søderberg-ovnene i fabrikker som representerte om lag 60 prosent av verdens produksjonskapasitet innen primæraluminium.

Nå er Elkems forskningsmiljø på nytt i ferd med å revolusjonere prosessteknologien for produksjon av primæraluminium, en prosess som vil være i tråd med de miljø- og effektivitetskrav en stiller til fremtidens industri.

EØS-reglene åpner for skattevirkemidler i FoU

Norske skatteregler kan brukes til å favorisere investeringer i forskning og utvikling. EØS-reglene åpner for at Norge fritt kan behandle FoU-kostnader som den vil skatterettslig.

En videre bruk av skattesystemet for å stimulere private FoU-investeringer har ikke vært mye drøftet etter Thulin-utvalget, og ikke minst Hervik-utvalget, som begge utredet mulighetene for bruk av skattesystemet som virkemiddel for å øke næringslivets investeringer i FoU. Hervik-utvalget la frem sitt arbeid i NOU'en "Ny giv for nyskaping" i 2000 (NOU 2000:7), noe som resulterte i etableringen av SkatteFUNN i 2002.

Tiden burde nå være moden for å se på muligheten for enda en ny skattemessig behandling av bedriftenes FoU-utgifter - utover SkatteFUNN-ordningen - for å stimulere til økt FoU i næringslivet. Mange land har nå innført gode skatteordninger for FoU-investeringer, med det formål å gi økonomiske incentiver til at næringslivet skal investere mer i FoU. Land som Spania, Canada, USA, Frankrike og Australia har innført skatteincentiver for FoU-investeringer.

Hva skjer i USA og hvilke ambisjoner har Obama for USAs forskningspolitikk. Dette fikk vi et innblikk i da Obama den 27. april holdt sin tale til "The National Academy of Sciences" hvor han kommer med følgende forpliktende ambisjoner for USAs forskningspolitikk. Han sier følgende: "So I'm here today to set this goal: We will devote more than 3 percent of our GDP to research and development. We will not just meet, but we will exceed the level achieved at the height of the space race, through policies that invest in basic and applied research, create new incentives for private innovation, promote breakthroughs in energy and medicine, and improve education in math and science".

I sin tale skisserer Obama ulike virkemidler, deriblant skatteincentiv for å stimulere næringslivet til mer FoU: "Federal funding in the physical sciences as a portion of our gross domestic product has fallen by nearly half over the past quarter century. Time and again we've allowed the research and experimentation tax credit, which helps businesses grow and innovate".

Norsk forsknings og innovasjonspolitikk bør også, utover dagens SkatteFUNN-ordning, bruke skattevirkemidlene for å stimulere til økt næringslivsforskning. Vi bør vurdere å etablere ordninger som for eksempel overprisavskrivning, skattefritak for en periode eller økt skatteeffekt av investering i forskning. I dag har forskningsutgifter en skatteeffekt på 28 prosent. Det bør vurderes å lage et system som øker skatteeffekten for næringslivets forskningsinvesteringer betydelig, til for eksempel 50 prosent.

Utformingen av skattesystemet er noe som tilligger nasjonalstaten, og dekkes ikke av EØS-avtalen. Skattereglene må selvsagt ikke være i strid med de grunnleggende prinsippene om ikke-diskriminering, fritt varebytte osv. Men ellers er det fritt frem og innebærer at nasjonalstaten kan behandle FoU-kostnader som den vil skatterettslig.

Oljefondet og forskningsmeldingen

I disse dager høster Regjeringen kritikk for ikke å ha forpliktende målsettinger i forskningsmeldingen. I dagens høring om tapene i Oljefondet fremkom det at bare mertapet i fondet trolig er på 88 milliarder kroner, eller tre til fire års forskningsbudsjett.

Regjeringen har etter fremleggelsen av forskningsmeldingen høstet mye kritikk både fra næringslivet og akademia. Mye av kritikken har gått på manglende forpliktende målsettinger, som ville kostet mye penger.

"Det enste land i den vestlige verden som ikke behøver å trykke nye penger for å satse mer på forskning, velger vekk den type satsing som andre land nå målbevisst går for, vel vitende om at de da står bedre rustet til å komme ut av krisen på en god måte", skriver jeg i mine kommentarer til meldingen.

Da blir det trist å lese hvordan våre "fremste økonomiske eksperter" som forvalter oljefondet, har et urealisert tap i dag på 633 milliarder kroner. Selv om en legger skylden på finanskrisen står en igjen med et mertap på 88 milliarder kroner bare i 2008. Dette betyr at med en passiv forvaltning av fondet (gitt forvaltningesansvaret til en "datamaskin") hadde tapet vært 88 milliarder kroner mindre. Dette er et tap tilsvarende tre til fire års forskningsbudsjett.

Hvilke ambisjoner kunne ikke Forskningsministeren skrevet inn i forskningsmeldingen dersom hun fikk en ramme på 88 milliarder kroner å bruke i neste stortingsperiode?

Finanskrisen rammer støperiene hardt

Vi begynner nå å se konsekvensene av finanskrisen. Viktig kompetanse innen norsk støperiindustri er i ferd med å bli borte. Dette har Teknisk Ukeblad beskrevet i sitt siste nummer.

Teknisk Ukeblad - Frykter at kompetanse går tapt.

Dette er en sak som jeg har omtalt tidligere i år, "Norsk støperiindustri utfordres".

Tannløs Forskningsmelding

Stortingsmeldingen om forskning gir en god analyse av sentrale forskningspolitiske utfordringer, men er blottet for klare målsettinger som underbygger meldingens ambisjoner.

- Det enste land i den vestlige verden som ikke behøver å trykke nye penger for å satse mer på forskning, velger vekk den type satsing som andre land nå målbevisst går for, vel vitende om at de da står bedre rustet til å komme ut av krisen på en god måte.

Regjeringen fremmet i dag Forskningsmeldingen, med tittel ”Klima for forsking”. Regjeringen starter med å slå fast at vår sivilisasjon bygger på innsikt og meningsbrytinger basert på forskning, en erkjennelse som krever ”vilje til forskning”.

Mål for norsk forskning
Regjeringen sier den har et ansvar for å legge til rette for økt forskningsintensitet i næringslivet, og at forskningspolitikken skal bidra til et kunnskapsbasert næringsliv. Dette er en oppgave som krever tydelige forskningspolitiske mål for norsk forskning. Men her svikter Regjeringen det norske forskningssystemet ved å nedtone treprosentmålet (3 % av BNP til FoU innen 2010, et tidligere Stortingsvedtak), og innføre ressursindikatorer som skal ”gi et mer nyansert bilde av forskningsinnsatsen i Norge”.

Regjeringen fastslår at den skal oppfylle sin del av målsettingen ved at offentlig forskningsbevilgningen skal utgjøre én prosent av BNP uten å angi når dette målet skal nås. Samtidig hevdes det at den offentlige forskningsbevilgningen allerede er høyere enn én prosent av BNP dersom en legger til grunn fastlands-BNP. En slik argumentasjon er helt løsrevet fra resten av meldingen og legger opp til en konklusjon som tilsier at Regjeringen allerede har oppfylt sin del av 3-prosent målet. – Jeg undrer meg over at Kunnskapsdepartementet kan fremføre et slikt resonnement.

Dersom man følger OECDs modeller for forskningsstatistikk, regnes ikke effekten av skatteinsentiver inn som andel av offentlig forskningsbevilgninger. Denne inngår som næringslivets forskningsinvesteringer i statistikken. - Når en velger å fremstille den offentlige forskningsfinansieringen som andel av Fastlands-BNP og inkluderer effekten av skatteFUNN i den offentlige forskningsbevilgningen, er dette brudd på hva som har vært vanlig praksis for forskningsstatistikk og gjør det umulig å sammenligne med andre land. Det er dermed gode grunner til å følge OECDs modellberegning for forskningsstatistikk.

Alle beregninger viser at offentlig forskningsfinansiering som andel av BNP, med og uten SkatteFUNN er langt under en prosent av BNP. Dette viser at de offentlige forskningsbevilgningene ligger langt bak én prosentmålet, selv når man legger inn SkatteFUNN.

Teknologisatsingen
Det er positivt at Regjeringen i forskningsmeldingen fokuserer på MNT-fagene (matematikk, natur- og teknologfag) med hensyn til rekruttering og stipendiater. Det er imidlertid nedslående at Regjeringen ikke fastsetter et eneste konkret mål for hvor mange nye stipendiater eller andre rekrutteringsstillinger Regjeringen vil arbeide for å etablere. Meldingen har ingen klare ambisjoner på dette punktet annet enn å ”fortsette satsingen”.

-Det er viktig å huske at all forskning ikke er like viktig. Vi prioriterer den teknisk-matematisk-fysiske forskningen; den type forskning som industrielle prosesser overtar og gjør til produkter verden trenger. Det er her vi både må og bør lete etter svar på vår tids store utfordringer på så ulike områder som innen helse/medisin i både fattige og rike land, det å dekke verdens behov for matproduksjon og klima- og energiproblemene.

Regjeringens forskningspolitikk
Jeg stiller meg undrende til at en minister for høyere utdanning og forskning fra SV kan levere en så grundig analyse av norsk forskningsinnsats, og samtidig ha så mye å forsvare etter ”hvileskjæret” fra foregående forskningsminister, kan kvittere dette ut med en tannløs melding uten klare målsettinger for norsk forskningsinnsats. Det er fristende å spekulere i om det største regjeringspartiet ikke har stilt seg bak forskningsministeren. Arbeiderpartiet har i denne Stortingsperioden ikke vist ”vilje til forskning” og denne meldingen viser at vi har en Regjering hvor det ikke er et ”klima for forskning”. Jeg kan ikke annet enn å be Stortinget stake ut en ny forskningspolitisk kurs som kan vise ”vilje til gjennomføring”.

Bloggere lekket resultatet av USAs stress test

Nyhetsbyrået Bloomberg frykter at sentralbankens offentliggjøring av resultatene av "stresstesten" i forbindelse med kvartalsrapportene, vil føre til store bevegelser i aksjekursene og skape børskaos.

President Obama ber derfor bankene hemmeligholde resultatene fra stresstesten som Obama-administrasjonen har gjennomført på et utvalg amerikanske banker. Men flere og flere nettsteder og bloggere har allerede skrevet om resultatene som er svært urovekkende.

Obama har gjennomført en "stresstest" av 19 store bankene for å fastslå hvilke banker som er sunne, og hvilke som trenger mer kapital og som kan mislykkes dersom lavkonjunktur forverret.

Bloggsiden Turner Radio Network mener å ha resultatene som blant annet viser at av de 19 banker som er "stresstestet", er 16 allerede teknisk insolvent. Av de 16 bankene som allerede er teknisk insolvent, er alle helt avhengig av en uavbrutt kontantstrøm om de kunne betjene sine økonomiske forpliktelser. Hvis bare to av de 16 insolvent bankene går under, vil disse helt utslette det som er igjen av FDICs banksikringsfond.

Så snart de amerikanske myndighetenes "stress test" er ferdig og kapitalbehovet er kartlagt, vil bankene ha seks måneder på seg til selv å skaffe nok kapital eller be om offentlig hjelp.

USAs finansminister Timothy Geithner sa under en høring med Kongressens tilsynspanel, at for tiden har et stort flertall av bankene mer penger enn de trenger for at myndighetene skal vurdere dem som godt kapitaliserte.

La oss håpe han mener det samme etter å ha lest resultatene fra "stresstesten", om ikke blir det en meget stressende vår for Obama-administrasjonen.

Finanskrisen rammer alle

Slik beskytter du familien din fra "Greatest Economic Disaster" skriver Porter Stansberry i Daily Reckoning.

Stansberry åpner med følgende dystre tekst "The current administration’s economic strategy will create an unmitigated disaster – not only our country’s worst financial calamity, but the greatest economic disaster in recorded history".

De som nå tror at finanskrisen er over bør hente seg en kopp kaffe å lese Stansberrys vurderinger av dagens situasjon, og Obama administrasjonens forsøk på å kjøpe seg ut av krisen.

Stansberry avslutter med følgende oppfordring: "If you do not take precautions and prepare yourself and your family for the inevitable collapse of our currency, you will suffer incredibly over the next decade".

How to Protect Your Family from the Greatest Economic Disaster in Recorded History

Det irske påskeopprøret

Arbeidsløsheten i Irland er nå på over 10 prosent, over 100 000 demonstrerte mot regjeringens håndtering av finanskrisen i januar. Påskeopprøret i 1916 var innledningen til opprettelsen av Den Irske republikk, som i dag trenger hjelp fra nettopp britene for å komme seg ut av finanskrisens grep.

I påskeuken 1916 tok en gruppe væpna aktivister kontroll over nøkkelposisjoner i Dublin og proklamerte opprettelsen av en uavhengig irske republikk. Konflikten vær svært alvorlig og kom på et tidspunkt hvor første verdenskrig raste i Europa. Det hadde lenge pågått en kamp om å løsrive Irland fra britene og oppdrette en egen irsk stat. Irrene var like før utbruddet av første verdenskrig lovet et begrenset selvstyre, men hele denne prosessen stoppet ved utbruddet av krigen i 1914.

De britiske styrkene overvant til slutt opprørerne, som hadde liten støtte i befolkningen, og gjenvant kontrollen. Men påskeopprøret ble en blodig konflikt med mer enn 1200 drept og såret, de fleste sivile. Opprøret kunne blitt langt mer alvorlig dersom våpenlasten som var på vei fra Tyskland, som utnyttet konflikten for å hemme engelskmennenes krigføring på kontinentet, hadde kommet frem.

Irland fikk sin selvstendighet, men nå mer enn 90 år senere kjemper Irland en ny kamp denne gangen mot finanskrisen som kan kommet til å rasere landets økonomi, og skape grobunn for nye uroligheter. Irske myndigheter antar at BNP i 2009 vil falle med hele åtte prosent. Den Irske finansministeren Brian Lenihan har foreslått å ta over råtne boliglån for mellom 80 og 90 milliarder dollar. Regningen sender han til de som fortsatt har jobb, arbeidsledigheten er nå over 10 prosent, som vil oppleve en kraftig økning i skattene.

Denne situasjonen kan føre Irland inn i et nytt "påskeopprør", men denne gang er Irland avhengig av støtte fra blant annet regjeringen i London for å unngå et nytt "påskeopprør".

Everyone has to Pay, sier finansminister Brian Lenihan

Økt skattemessig behandling av næringslivsfinansiert FoU

De norske skattereglene favoriserer i liten grad investeringer i forskning og utvikling, sett i forhold til andre OECD-land. En økt muligheten til å kostnadsføre løpende lønns- og driftsutgifter til FoU vil innebære en favorisering av næringslivets FoU-investeringer.

Særregler for FoU-utgifter i skattesystemet har i liten grad vært et sentralt virkemiddel i norsk forskningspolitikk. Først da SkatteFUNN ble lansert i 2002 fikk Norge et effektivt virkemiddel for å fremme næringslivsforskning ved bruk av skattesystemet. Ordningen er nå Norges største satsing på FoU i næringslivet, og evalueringen av ordningen viste at den har fungert som forventet. SkatteFUNN-ordningen gjelder for alle skattepliktige bedrifter i Norge, og administreres av Norges forskningsråd i samarbeid med Innovasjon Norge og Skatteetaten.

En videre bruk av skattesystemet for å stimulere private FoU-investeringer har ikke vært mye drøftet etter Thulin-utvalget, og ikke minst Hervik-utvalget, som begge utredet mulighetene for bruk av skattesystemet som virkemiddel for å øke næringslivets investeringer i FoU. Hervik-utvalget la frem sitt arbeid i NOU'en "Ny giv for nyskaping" i 2000 (NOU 2000:7), noe som resulterte i etableringen av SkatteFUNN i 2002.

Tiden burde nå være moden for å se på muligheten for en økt skattemessig behandling av FoU-utgifter i næringslivet, utover SkatteFUNN-ordningen, for å stimulere til økt FoU i næringslivet. En rekke land har i dag innført skattemessige ordninger for FoU-investeringer, med det formål å gi økonomiske incentiver til at næringslivet skal investere i FoU. Land som Spania, Canada, USA, Frankrike og Australia har innført skatteincentiver for FoU-investeringer. Skatteincentivene i disse landene varierer i utforming, nivå og kompleksitet. Typisk for disse ordningene er at de som regel er knyttet til bedriftenes overskudd, ved at en andel av FoU-utgiftene kommer til fradrag i utliknet skatt eller i skattepliktig inntekt. Det betyr at verdien av skatteincentivet normalt vil være avhengig av bedriftens skatteposisjon.

Innføring av et vekstbasert skatteincentiv som innebærer at økningen i FoU-utgiftene i forhold til et referansenivå gir gir grunnlag for økt skattelette, kan være en vei å gå. Både USA og Frankrike benytter i dag en vekstbasert ordning som gir bedriftene kraftfulle økonomiske incentiver dersom bedriften øker FoU-utgiftene. En slik ordning kan erstatte SkatteFUNN, en blir mindre avhengig av økninger til brukerstyrt forskning i statsbudsjettet og mindre avhengig av virkemiddelapparatet.

Agricola -et brettspill til påsken

Påskeværet i år er perfekt for brettspill, men ikke ta med Monopol eller Ludo -i år er det Agricola. Agricola er for tiden det mest populære brettspillet i verden.

La Monopol og Ludo bli igjen hjemme når du drar på påskeferie, ta heller med et spill som passer for alle -også tenåringen. Agricola er for tiden det mest populære brettspillet i verden og mitt favorittspill for tiden (om en ser bort i fra klassikerne).

Spillet dreier seg om å bygge ut en bondegård, med åkrer, produksjonsbygninger og forsøke å forbedre disse. Du starter med to "familiemedlemmer", som kan settes til å utføre valgte oppgaver. Etter hvert kan man bygge ut kårbygningen (som også kan oppgraderes), og få plass til flere familiemedlemmer som igjen kan utføre mer arbeid per runde. Du trenger ikke ha greie på jordbruk eller være agronom for å forstå reglene. Men det er nok en fordel å ha spilt mer enn Ludo for å forstå mekanismen i spillet, men er man tålmodig lærer man spillet etter en runde. Man kan også se introduksjonsvideoen med Scott Nicholson som er en ekte boardgamegeek (se under).

Agricola vant i 2008 de tre viktigste spillprisene: Deutscher Spiele Preis, Spiel des Jahres (beste komplekse strategispill) og IGA (Best Multiplayer Strategy Game).

Les mer om spillet her: Boardgamegeek

Board Games with Scott 051 - Video exploration of Agricola from Scott Nicholson on Vimeo.

Neste generasjon tar regningen

G20-landene vil bruke 1.100 milliarder dollar for å få verdensøkonomien på fote igjen, men hvem skal egentlig betale denne regningen?

Innen 2010 vil G20-landene til å bruke 5.000 milliarder dollar på å fart i verdensøkonomien igjen, sa den britiske statsministeren i sin avsluttende talen under G20-toppmøtet i London. Et beløp som er så stort at det er umulig å fatte for de aller fleste, også for Gordon Brown. Men hvor kommer disse pengene fra og hvem skal egentlig betale? Dette er et spørsmål som i liten grad har vært diskutert, helt sikkert ikke på toppmøtet i helgen.

Den generasjonen som ble født på slutten av 80-tallet, har vokst opp med en økonomisk vekst og en materiell velstand som er langt høyere enn noen tidligere generasjoner. Disse vil nå oppleve økende arbeidsledighet, og deretter slite med den formidable statsgjelden som verden fremover vil tynges av. Norge står langt bedre rustet enn mange andre nasjoner, men vil komme til å forbruke en stor del av oljefondet for å holde hjulene i gang. Andre land som USA og England må låne penger, mye penger. For å kunne håndtere en slik statsgjeld vil fremtidige generasjoner oppleve et økende skattetrykk, den japanske modellen. Japan, som har vært gjennom en langvarig finanskrise, har de to siste tiår økt statsgjelden til over 160 prosent av bruttonasjonalproduktet, om er tre ganger mer enn i USA. Hvordan de ulike land skal nedbetale sin statsgjeld, blir nok et av de store spørsmålene etter at finanskrisen er over.

Den svært så veltalende konservative politikeren Daniel Hannan angriper Gordon Browns økonomiske politikk, som vil påføre fremtidige britiske generasjoner en formidabel gjeldsbyrde. Kanskje burde han gitt Obama en tilsvarende lekse?

Trening og energirikt kosthold

Riktig kosthold er viktig dersom man ønsker et størst mulig utbytte av treningen. Et viktig tema for alle oss som trener er mengden fett og karbohydrater i kosten og hvordan dette fremmer eller hemmer prestasjonen (trening.no).

Når sykkelsesongen nå står for tur, er det like viktig å oppdatere seg på kunnskap om kosthold som å klargjør sykkelen. Det siste nå er at forskere har kommet frem til at fett i kosten bedrer prestasjoner. Mange av oss som er opptatt av kosthold og trening, har vært av den oppfatning at et kosthold som er rikt på karbohydrater vil være gunstig for prestasjoner i utholdenhetsidretter som sykling.

Kroppen trenger store karbohydrater etter en treningsøkt, men det viser seg at fettinntak er like viktig. Prestasjonsnivå i utholdenhetsidretter som for eksempel sykling, er avhengig av et maksimalt oksygenopptak og tilgang på næring som først og fremst er karbohydrater og fett. Med økende arbeidsintensitet blir karbohydrat behovet større og mangel på dette fører til trøtthet hos utøveren, har en sammenheng med reduserte glykogendepoter i musklene og lavere glukose konsentrasjoner i blodet.

Da er det fornuftig å ha et kosthold som i hovedsak består av karbohydrater før en legger ut på lange og intense treningsturer. Trener man ofte og hardt kan man oppleve å få i seg for lite energi gjennom maten enn det som forbrukes i løpet av treningen. En treningstur på sykkel kan forbruke mer energi enn hva som er et normalt daglig energiopptak gjennom maten, for utøveren. Med feil kosthold kan det derfor oppstå en negativ energibalanse.

Dersom fettinnholdet i kosten økes på bekostning av karbohydrater, blir som regel prestasjonene dårligere. Men økes derimot fettinnholdet, slik at fettinnholdet utgjør 40 prosent av den totale energimengden, uten å redusere karbohydrat innholdet i kosten, finnes det studier som viser en markant prestasjonsforbedring. For lite fett i kosten kan nemlig føre til at muskelcellenes innhold av fett synker, og fett er en viktig energikilde for en muskel i arbeid.

Derfor bør en ikke være redd for å få i seg fett, selv om man trener og ønsker å gå ned i vekt. Et riktig kostholdet bør derfor bestå av tilstrekkelig med karbohydrater, men også tilstrekkelig med fett for å oppnå en optimal energibalanse i muskelcellene.

Høy oljepris rammer fattige land

The International Energy Agency anslår at nye lete- og utvinningsprosjekter for ca $ 100 milliarder på verdensbasis er kansellert eller utsatt det siste halv året.

Ifølge Barclays Capital, har oljeselskapene kuttet verdensomspennende undersøkelser og produksjonsutgifter med 18 prosent hittil i år. Utviklingen av et nytt olje- og gassprosjekter tar vanligvis opp imot ti år med utvikling før kommersiell produksjon kan starte. Ifølge Cambridge Energy Research Associates, vil den reduksjonen vi nå opplever i leting og produksjon redusere fremtidige globale olje forsyninger med opptil 7.6 MMBpd i fem år, eller 9 prosent av dagens produksjon.

Når etterspørselen etter olje kommer tilbake etter at finanskrisen er over kan dette resultere i svært mye høyere energipriser. Den sterke globale økonomiske veksten vi har opplevd i 2007 0g 2008 satte fart i verdenshandelen og var en medvirkende årsak til at mange utviklingsland var på god vei til å nå FNs millenniumsmål om å halvere antallet mennesker som lever i den ytterste fattigdom innen 2015.

Den kraftige veksten i verdensøkonomien disse årene løftet millioner av mennesker ut av den verste fattigdommen. Den økonomiske veksten var i mange uland sterkere enn i mange rike industriland. Nå kan finanskrisen sette denne utviklingen tilbake mange tiår. Høy oljepris etter finanskrisen, vil gjøre det svært vanskelig for fattige land å komme på fote igjen. Det paradoksale er at jo lenger oljeprisen er lav, jo færre nye prosjekter og dermed høyere oljepris når den globale finanskrisen er over.

Oljeindustrien vil ikke med vedvarende lave oljepriser være i stand til å bygge ut nok nye prosjekter for å ligge i forkant av kommende etterspørsel. Høye oljepriser vil ramme forbrukere over hele verden i form av høyere priser på bensin og diesel. For oljeproduserende land som Norge betyr høyere oljepriser økte inntekter for de land som er avhengige av å importere olje, og det er de fleste, betyr dette økte utgifter. De fattigste landene vil rammes hardest, hvordan vil verden takle dette?

En av største ekspertene på peak oil og konsekvensene av dette er Matt Simmons. Se intervjuet med ham her og lær mer om Peak Oil.

Drikkevann -verdens viktigste ressurs

I dag er mer en halvparten av alle sykehussenger i verden opptatt av pasienter som lider av sykdommer som skyldes skittent drikkevann.

Situasjonen er alvorlig når 80 prosent av alle sykdommer i de fattigste landene i verden, stammer fra forbruk av skittent drikkevann. Kontaminert, eller forurenset vann er mer dødbringende enn noe annet på jorda, mer dødelig enn AIDS og smittsom sykdommer. I dag dør ett menneske hver 3,5 sekunder av å ha drukket forurenset vann.

Mer enn en tredjedel av jordens befolkning mangler tilgang til effektive sanitærforhold, og det er derfor mer enn en milliard mennesker som daglig utsettes for forurenset vann og dermed er utsatt for sykdommer. FN anslår at i løpet av de neste 25 årene, hvis trenden i dagens vannforbruk fortsetter, vil 5 milliarder mennesker leve i områder hvor det vil være umulig - eller nesten umulig - å møte grunnleggende vannbehov for hygiene, mat og drikke. Dette er en utvikling som ikke kan fortsette.

På verdensbasis brukes det årlig over 200 milliarder euro på vannforskning. All denne forskningen har gitt interessante resultater og ny teknologi som kan bidra til å løse tilgangen til drikkevann i verden. ECOWAT er en Norsk bedrift som arbeider med denne utfordringen. Bedriftens ide er å hente ut rent vann fra en forurenset vannkilde ved å krystallisere ut vannet. Denne teknologien og andre lignende løsninger viser at det er mulig å øke tilgangen til rent drikkevann i verden.

Fortune Magazine kommentert dette slik: "Water promises to be to the 21st century what oil was to the 20th century: the precious commodity that determines the wealth of nations. Water might also be the precious commodity that determines the wealth of investment portfolios.”

Hva kan så konsekvensene bli dersom man ikke lykkes med å løse verdens behov for rent drikkevann? Rent drikkevann er ikke bare en kilde til liv, det er også blitt årsaken til blodige konflikter i verden. Et lands behov for å sikre egen befolkning tilgang på rent vann, skaper allerede i dag konflikter mellom nasjoner flere steder i verden. Hvem som skal ha rettighetene til rent vann i områder hvor dette er en begrenset ressurs, er ett av de vanskeligste spørsmålene flere land står overfor og som kan utløse store konflikter.

Eksportinntektene faller

SSB har nylig presentert tall for samlet eksport for februar i år, den var seks milliarder kroner lavere enn februar i fjor.

Tallene fra SSBs eksportundersøkelse for februar er dramatiske og viser et utslag av finanskrisen som får direkte følger for sysselsettingen. Fallende eksportinntekter gir i neste omgang fallende inntekter til industrien og dermed økt arbeidsledighet. Bare et fylke som Vestfold opplevde i februar en nedgang i eksportinntektene på hele 38,8 prosent. Dette betyr i kroner og øre, en nedgang på nærmere en milliard kroner sammenlignet med februar i fjor. Eksporten fra Vestfold alene falt med 50,4 prosent i januar i år, konsekvensene av en slik nedgang vil på sikt gi store utslag på arbeidsledigheten i fylke. Ingen andre fylker i landet er like hard rammet som Vestfold fylke.

Veksten i arbeidsledigheten vokser fra måned til måned i Vestfold som andre fylker. Hele 3708 personer er helt ledige i Vestfold i februar, det er 81 prosent høyere enn samme måned i fjor. Ved utgangen av januar var tilsvarende økning 64 prosent. Ledigheten i fylket utgjør nå 3,2 prosent av arbeidsstyrken, for landet er den 2,7 prosent.

Mange har tatt den lokale industrien for gitt i gode tider, også lokalpolitikere. Industrien har levert sine skatteinntekter til staten og etterspurt lokal arbeidskraft. Når finanskrisen nå rammer industrien vil dette få merkbar effekt rundt om i landet. Lokalpolitikere vil få merke konsekvensene av at små og store virksomheter stenger portene, bortfall av industrivirksomhet betyr bortfall av skatteinntekter, økte sosiale utgifter og færre og dårlige kommunale tjenester til innbyggerne.

NAV i Vestfold har registrert lavere etterspørsel etter arbeidskraft innenfor alle bransjer, størst reduksjon finner en innen ingeniør og ikt-fag med hele 75 prosent. De rundt 400 eksportbedriftene i Vestfold sysselsetter cirka 8000 mennesker, et stort antall av disse er ingeniører. ESSOs raffeneri på Slagenangen er Vestfolds største eksportbedrift. Den bunnsolide bedriften på Slagentangen er fylkets største pengemaskin. Men finanskrisen og lavere etterspørsel etter olje produkter har ført til et voldsomt fall i inntektene, på grunn av lavere oljepris.

Dersom fallet i eksporten fra Vestfold fortsetter, vil køen hos NAV i Vestfold bli lang.

The Great Global Warming Swindle?

Global oppvarming er betegnelsen på økningen av den globale gjennomsnittstemperaturen som er registrert i løpet av 1900-tallet.

Den rådende oppfatning blant klimaforskere er at oppvarmingen er menneskeskapt. Og at et stadig økende utslipp av klimagassen CO2, gjør at tilført strålingsvarme til jorden ikke unnslipper like lett til atmosfæren. Men ikke alle klimaforskerne er enig i forklaringen om at den globale oppvarmingen er menneskeskapt. Se dokumentaren "The Great Global Warming Swindle" og gjør deg opp din egen mening.

Første halvår inn i krisen

Det er i dag seks måneder siden investeringsbanken Lehman Brothers ble slått konkurs. Dette regnes i dag som starten på finanskrisen. Etter den tid har verden vært i konstant frykt for den store kollapsen.

De siste seks måneder har verden opplevd den verste økonomiske nedturen på svært lenge, kanskje siden 30-tallet. I USA er aksjekursene nærmes halvert fra nivåer før krisen, Kongressen har vedtatt krisepakker på beløper som er helt ufattelig for de fleste av oss og arbeidsledigheten er på full fart opp. Island er konkurs, England har mer gjeld enn USA og Kina stå foran en arbeidsledighet som kan passere 100 millioner, og slik kan en ta land for land i verden. Ingen går klar av denne krisen, ikke en gang Norge som nå opplever økende arbeidsledighet og et oljefond som har tapt hundrevis av milliarder kroner på råtne investeringer.

Øst-Europa har vi hørt lite til så langt, men her er kanskje de virkelige finansbombene gjemt. Landene i Øst-Europa har lånt omlag $ 1,7 billioner, hovedsakelig fra de vesteuropeiske bankene. Avdragene vil utgjøre omlag $ 400 milliarder bare i 2009. Før krisen var det ingen som ville nektet disse landene å skyve avdragene frem i tid, men nå er dette en tapt diskusjon å ta med bankene.

Situasjonen blir ikke enklere når seksti prosent av polske boliglån er i sveitsiske franc. Polen lånte i euro og sveitsiske franc for å dra nytte av gunstige valutalån. Nå er verden endret og den svake kursen på zlotyen gjør at regnestykket langt fra er gunstig for de polske boligkjøperne, som har lån i sveitsiske franc. Det å veksle verdiløs zloty for å betale tilbake lånene i sveitsiske franc er ikke god butikk i dag. Den polske zlotyen er halvvert i forhold til verdien på sveitsiske franc, noe som betyr at avdragene på boliglånet er doblet. Den samme historien finner en over hele Baltikum og Øst-Europa.

Islandske finansakrobater har fått mye kjeft for å ha lånt ut mer penger enn hva den samlede islandske økonomien kunne bære, men de østerrikske bankene lånt tilsvarende 70 prosent av landets BNP til Øst-Europa. Enkelte eksperter mener at hvis så lite som 10 prosent av lånene ikke kan tilbakebetales, vil hele det østerrikske finansielle systemet bryte sammen og dra med seg det europeiske finanssystemet i dragsuget.

Flere østeuropeiske land er nå på randen av kollaps, og henvender seg til EU og internasjonale pengefondet for å få hjelp. EU-lederne sa forrige uke nei til en krisepakke på 1620 milliarder kroner til Ungarn.

Vi er bare seks måneder inn i finanskrisen.

Skogbruket redder verden ut av finanskrisen

Skogbruket er løsningen på finanskrisen, den kan skape 10 millioner nye arbeidsplasser.

Landbruks- og matdepartementet har spurt oraklene i FAO (Food and Agriculture Organization) hva de kan gjøre for verden. Svaret er at et bærekraftig skogbruk kan skape 10 millioner nye "grønne" arbeidsplasser på verdensbasis, og dermed både redusere fattigdommen og forbedre miljøet. At ingen har tenkt på dette før, men det er jo bra at vi får vite dette nå når verden blør.

FAO har kommet frem til at skog og tre er viktig for lagring av karbondioksid, slik at investeringer i et bærekraftig skogbruk vil være viktig for arbeidet med klimaendringene. Dette har ingen hørt før -eller?

Byråkratene i FAO har, basert på ”grundige” forskningsprosjekter, kommet til at økte investeringer i skogbruksnæringen kan skape arbeidsplasser innen skogpleie, integrert skog - og landbruk, bedre sikring mot skogbranner, tilrettelegging av tur- og rekreasjonsmuligheter, utvikling av nye grøntområder i bymiljø, skogplanting og restaurering av skadet skog. Ja, listen kunne sikkert vært lengre dersom forskningsprosjektet hadde fortsatt. Og nå har FAO overbrakt Det kongelige Landbruks- og matdepartement disse fantastiske nyhetene.

FAO tar forbehold om at satsingene må skreddersys etter lokale forhold, og sees i forhold til tilgang på arbeidskraft, kunnskapsnivå (som sikkert ikke er spesielt høyt) og sosiale, økonomiske og økologiske forhold.

Vi som nå forsøker å bidra til at industrien ikke forsvinner i dragsuget fra finanskrisen kan med andre ord slappe av, alle får jobb i skogbruket. En ordentlig gladmelding i disse vanskelige tider.

Den keltiske tigeren er syk

I løpet av nittiårene hadde Irland en formidabel økonomisk utvikling. Nå er festen over og den en gang så fremadstormende "keltiske tigeren" ligger nede for telling.

Mellom 1990 og 1998 lå den økonomiske veksten hvert år på seks prosent. I 1999 økte BNP med 11 prosent, noe som var fire ganger mer enn EU-gjennomsnittet. Siden 1987 har arbeidsledigheten sunket fra 20 prosent til henimot fire i dag. Slike imponerende tall har gitt Irland kallenavnet ”den keltiske tigeren.” Veksten kan også avspeiles i Irlands satsing på forskning og utvikling. I 1987 utgjorde for eksempel en samlet investering i FoU 0,86 prosent av BNP. I 2006 var BNP-andelen av FoU på 1,32, sammenlignet med Norge som da hadde 1,52 prosent av BNP. Det er særlig næringslivets satsing på forskning og utvikling som har økt. I 1987 finansierte private bedrifter noe under halvparten av FoU-arbeidet på den grønne øya. I 2006 utgjorde næringslivets andel av samlede FoU-utgifter 0,86 prosent av BNP.

Frem til slutten av 1960-tallet var Irland gjennomgående et underutviklet jordbruksland. Levestandarden sakket jevnt og trutt akterut i forhold til de fleste vesteuropeiske nasjoner. I 1959 erkjente irske myndigheter at noe måtte gjøres. Da lanserte man den første nasjonale utviklingsplanen, som kan betegnes som en slags økonomisk femårs plan. Slike planer har irske myndigheter hatt siden. De første utviklingsplanene satset på utdanning og utenlandske investeringer. Dette medvirket til at industriproduksjonen oversteg jordbruksproduksjonen mot slutten av sekstitallet.

Satsing på utdanning
Fra begynnelsen av 1960-tallet satset irene bevisst på å ruste opp sitt utdanningssystem på alle nivåer. Flere mener at den storstilte og langsiktige satsingen på utdanning kanskje er en den viktigste bakenforliggende faktoren for Irlands vekst på nittitallet. I forhold til andre europeiske land, hadde Irland en forholdsvis ung befolkning. Dette gjorde det lettere å bygge opp en arbeidsstyrke i forhold til fremtidige behov.

Sterk satsing på utenlandske bedriftsetableringer innen høyteknologi
Selv om irenes satsing på tekniske og merkantile fag fra sekstiårene bar frukter, så opplevde mange nyutdannede at de ikke hadde relevante jobber å gå til på sytti- og åttitallet. Ledigheten var fortsatt høy. Flere nyutdannede emigrerte til USA og Europa. Dette ga seg mange merkverdige utslag, som f.eks. at Philipskonsernet i Nederland rekrutterte nesten hele årskull fra datafag ved irske universiteter. Dette fikk irske myndigheter til å reorientere sin strategi for å tiltrekke seg utenlandske bedriftsetableringer. I økende grad la man vekt på lokke høyteknologi-foretak til den grønne øya.

I løpet av få år gikk Irland fra å være et av Europas fattigste land, til å bli en av Europas mest kraftfulle økonomier, en slike imponerende vekst har gitt Irland kallenavnet ”den keltiske tigeren". I 2006 hadde Irland EUs høyeste inntekt pr. innbygger, noe som står i sterk kontrast til hva en hadde bare ti-år tidligere.

Nå er festen definitivt over, bare i januar gikk husprisene ned 28 prosent i Dublin, og den Irske bankindeksen ble halvert. EU Kommisjonen forventer en BNP fall i 2009 på 5 prosent i Irland, samtidig har økende lønninger kombinert med sterk euro fått internasjonale selskaper, som ble lokket til Irland pga. lave skatter, til å rømme øya.

Resultater er at arbeidsledigheten i Irland har eksplodert de siste månedene, og er nå på 11 prosent, den høyeste i EU. Den keltiske tigeren er syk, spørsmålet er hvilken medisin som skal til for å hindre at den får samme problemer som Island?

Sean Dunne, Irlands mest kjent eiendomsinvestor og en av Irlands rikeste uttalte følgeden til The New York Times, “The Celtic Tiger may be dead and if the banking crisis continues I could be considered insolvent".