Det ble ingen streik i offentlig sektor, men for en som ikke er ekspert på pensjonsordningen, og med stor interesse har fulgt saken, er det et underlig resultat som er fremforhandlet. Sliterne er med å betaler på pensjonen til høytlønnsgrupper i offentlig sektor, den typiske SV-velgeren.Pensjonsstriden i lønnsforhandlingene mellom staten og arbeidstakerorganisasjonene har vært grundig dekket av media de siste ukene. Regjeringen valgte å opptre som "riksmeglingsmann", noe som resultert i et nederlag for Regjeringen og et like stort nederlag for "sliterne" i arbeidstakerorganisasjonene. Først er alt arbeidet Stortinget og Regjeringen har nedlagt i pensjonsreformen nå bortkastet, så langt jeg kan forstå. Dernest fremstår nå arbeidstakerorganisasjonene som seierherrer. Hele lønnsforhandlingen fremstår for oss observerer forhandlingene gjennom media, som en meget underlig med innlagt time-out. Det som allikevel er verdt å merke seg er at de grupper som nå får svi, er nettopp "sliterne", Jan Davidsens medlemmer.
Resultatet innebærer at alle må betale inn prosentvis like mye i pensjon uavhengig av lønnsnivået. Alle arbeidstagere betaler inn like mye 7,8% i pensjon via folketrygden og en prosentandel (2,6%?) til for eksempel Statens pensjonskasse. Dette gjøres uavhengig av hvilken inntekt man har. Fagbevegelsen har fått Regjeringen med på et krav om en revidert pensjonsavtale som minst skal sikrer de samme rettighetene som de offentlig ansatte har i dag. Dette innebærer i så fall en garanti om pensjonsutbetaling tilsvarende 66 prosent av sluttlønn, som skal tre i kraft ved fylte 65 år, og at ansatte
skal ha full opptjening etter 30 år. Folketrygden er i dag utformet slik fordi "sliterne" og lavlønte i privat og offentlig sektor skal ha høy pensjonsandel fra folketrygden.
Med den fremforhandlede løsningen, slik jeg forstår tallene, betyr det at "sliterne" får lite uttelling fra innbetaling av tilleggspensjonen. Mest sannsynlig får en stor gruppe slitere i offentlig sektor (som ikke makter å stå i 30 år og har lav lønn de siste årene i arbeidslivet) ingen tilleggspensjon i det hele tatt. Nettopp fordi folketrygden gir over 66 prosent i pensjon uansett og disse neppe står lenge nok i jobb til å få glede av tilleggspensjonen.
Resultatet blir da at en stor gruppe lavtlønet i offentlig sektor er med og betaler tilleggspensjonen til høytlønnet funksjonærer i staten, kanskje ikke det sliterne hadde tenkt. Derfor er vanskelig å forstå hvordan arbeidstakerorganisasjonene kan fremforhandle en slik løsning og samtidig fremstille resultatet som bra for de lavtlønte. Men det politiske spillet er også interessant å reflektere over, for hvordan kunne de rød-grønne bli med en løsning som kan fortone seg som lite gunstig for partienes store velgergrupper? For å forstå dette er det interessant å se på resultatene fra valgundersøkelsen fra 2005. Denne viser at de store velgergruppene til de rød-grønne partiene er funksjonærer, ikke minst hos SV. SV og dets velgere ser ut til å bli de store vinnerne i pensjonsstriden, men også AP og SP her de største velgergruppene her. Valgundersøkelsen viser at FrPs velgere er taperne.
