Høyere utdanning på nettskole

Det er ikke bare vaktmesterskolen man kan ta som nettstudent ved NKI, også høyere utdanning kan tas som nettstudie. I dag er mer enn 1400 studenter aktive på høyskolestudiet hos NKI Nettstudier.

NKI Nettstudier

NKI ble etablert i Norge i 1959. Med 400 kurs- og studietilbud innenfor høgskole, fagskole og videregående skoles nivå, 140 nettlærere og 12.000 studenter er vi i dag en av Europas største nettskoler og Nordens ledende aktør på nettbasert utdanning. NKI Nettstudier har levert til sammen 150.000 nettkurs siden oppstarten i 1987. Så langt vi vet, er det ingen utdanningsinstitusjon i verden som har lenger erfaring på dette området.

Nettstudier som alternativ vei fram til høyere utdanning

NKI Nettstudier skiller seg fra de fleste andre undervisningsinstitusjoner ved at studentene kan starte når de vil og gjennomføre studiene i det tempoet som passer dem innenfor en studietid på 18 mnd. Dette gjelder i hovedsak også høyskolestudiene. Vårt opplegg er derfor et alternativ til de studentene som av ulike grunner ikke velger å følge et tradisjonelt høyskolestudium.

Pioner og innovatør innen nettbasert utdanning

Det siste tiåret har vi lansert en rekke banebrytende tjenester for våre nettstudenter, som bl.a. bruk av mobile enheter, talesyntese, individuelle fremdriftsplaner, læringspartnertjenester og globale studentkataloger. Disse tjenestene har høstet stor anerkjennelse og priser i det internasjonale fagmiljøet.

Vi er i disse dager i ferd med å innføre et egenutviklet Kvalitetsbarometer, der studentene løpende evaluerer både lærerne og kursene sine. Resultatene som kommer inn blir kontinuerlig målt og rapportert til aktørene slik at NKI Nettstudier kan forbedre seg fortløpende. Foreløpige resultater fra årets undersøkelse viser at vi har stor tilfredshet blant våre studenter.

Høgskole og universitet

NKI Nettstudier tilbyr studentene et bredt utvalg av nettstudier, og har i mange år samarbeidet med en rekke høgskoler og universitet om å levere fleksibel nettbasert utdanning.

Våre studenter kan velge mellom alt fra enkeltkurs til en Bachelor-utdanning. For tiden samarbeider vi med læresteder som blant annet Berghs School of Communication, Universitetet i Tromsø, Danmarks Medie- og Journalisthøjskole, Høgskolen i Buskerud og mange flere.

Studentene gjennomfører sin høyere utdanning på nett og mottar vitnemål fra høgskolen/universitetet. NKI Nettstudier har per i dag 1404 aktive studenter som tar sin høyskoleutdanning hos oss. Dette viser at det er et betydelig antall studenter som av ulike årsaker velger å gjennomføre et nettbasert høyskolestudium. I løpet av de siste tre årene har NKI Nettstudier hatt 2478 aktive studenter på våre høyskoletilbud.

Viktig og samfunnsnyttig aktør

Vår erfaring er at NKI Nettstudier på mange måter gir mennesker som ønsker et fleksibelt alternativ til det offentlige utdanningssystemet et tilbud om høyere utdanning.

NKI Nettstudier har egne studieveiledere som motiverer og hjelper studentene som trenger oppfølging. I en vanlig skolehverdag veileder NKI Nettstudier både de ressurssterke studentene, samt studentene som er i en livssituasjon som kan være krevende. NKI Nettstudier har også studenter som har måttet ta avbrudd fra tidligere utdanning av ulike grunner, men som nå ønsker å fullføre høyere utdanning eller videregående skole som nettstudium. Som nettstudent har man mulighet til å fortsette med å bo på vanlig bopel og sparer på den måten også ekstra utgifter på reise og opphold for å komme til et stasjonært studiested.

The Great Depression

Har nylig lest noen bøker om temaet ”the great depression”, historien om en av de mest dramatiske hendelsene i vår nære historie. Selv om det kan virke som et gufs fra en fjern fortid, er det faktisk mindre enn 100 år siden oktoberdagen i 1929 da børsen i USA kollapset og utløste en global finanskrise.

Når man leser historien om den store depresjonen og samtidig leser avisenes beskrivelse av dagens økonomiske kriser i Europa og USA, er det grunn til en smule bekymring. Sjefsøkonomene i de store bankene har lenge ment at verden er godt rustet til å motstå en lignende krise i verdensøkonomien som på 30-tallet, men i det siste er det mye som tyder på at også de er usikre på hva vi har i vente. Da den amerikanske børsen kollapset i 1929, var det mange som ble rammet fordi de hadde tatt opp store lån for å spekulere i aksjer.

Aksjespekulasjon av nærmest som en ”sport” på den tiden. Mange hadde også i kjølvannet av den økonomiske opptur etter første verdenskrig, tatt opp lån for å finansiere et stadig økende behov for luksusvarer som radio og ikke minst bilen. Bare i 1929 ble det produsert 4,4 millioner biler, og om lag 447 000 arbeidet i amerikansk bilindustri.

Men jaget etter drømmen om mer rikdom fikk folk til å låne mer penger for å spekulere i aksjer, ja så mye at sentralbanken i USA tidlig i 1929 advarte bankene mot å låne ut penger til aksjespekulasjoner. På tross av advarselen fortsatte folk å ta opp lån og investere i aksjer, i stort tempo frem til børskollapsen på ”the black tuesday”. Rockefeller uttalte på den berømte tirsdagen at det ikke var grunn til å uroe seg over det som hadde skjedd. Selv president Hoover mente USA hadde en sund økonomi så det var ingen grunn til bekymring. En måned senere var mer enn en tredel av børsverdiene tapt.

Det var heller ikke slik at børsene nådde sitt laveste nivå i 1929, børsene gikk faktisk tilbake og nærmet 1929-nivå tidlig i 1930. Men da man trodde krisen var over, kollapset økonomien ikke bare i USA, men også i resten av verden. Dow Jones nådde sitt laveste nivå i 1933, arbeidsledigheten i USA økte med mer enn 600 prosent. Det ble gjort mange forsøk på å komme ut av krisen, men det måtte en krig til før USA kunne legge effekten av ”the great depression” bak seg.

Skal man forsøke å forstå, eller i det minste få et lite innblikk i hvordan det var for folk flest i disse årene, bør man lese bøkene ”Face the Winter Naked” av Bonnie Turner, og John Steinbecks ”The Grapes of Wrath”. Begge bøkene skildrer utgangen for folk flest når det økonomiske systemet kollapser, og nasjonen ikke lenger har noe å tilby de som er uten arbeid. En sterk skildring av menneskeskjebner i en periode hvor USA sto maktesløs overfor en nasjonal tragedie.

Hva så med dagens situasjon, kan historien gjenta seg? Ja mener Kenneth Worth som i boken ”Peak Oil and the second great depression” beskriver hvordan mangel på olje og høye oljepriser fører oss inn i en ny depresjon. Worth hevder at verden nådde et maksimalt produksjonsnivå i 2005 på 73,8 millioner fat per dag. Et nivå han mener vi ikke vil oppleve mer, og med en økende etterspørsel vil prisene stige de neste årene. Bare etterspørselen etter olje i Kina som årlig får om lag 10 millioner nye biler på veiene, vil øke med en million fat olje per dag.

Mangel på olje eller ikke, situasjonen på verdens børser i dag er jo ingen lystig lesning. Når IMFs leder Christine Lagarde, kommenterer situasjonen som skremmende er det mer enn urovekkende. Hun mener ”verdensøkonomien er inne i en farlig fase”, og med en gresk konkurs kan situasjonen komme ut av kontroll. Med Europa som viktigste eksportmarked for norsk industri, kan et sammenbrudd i europeisk økonomi få store konsekvenser og økt arbeidsledighet. Dette blir ikke mindre alvorlig når ”250 000 norske familier har fem ganger inntekten i lån”. Denne gangen er det ikke for å finansiere spekulasjoner i aksjer, men i bolig og et økende forbruk som ny bil. Med et bankmarked i Europa som tørker inn betyr dette trolig høyere lånerenter.

Selv om Norge står utenfor EU, har vi vel knapt vært mer avhengig av europeiske politikere enn i disse dager. Vi kan bare håpe på at de lykkes med å finne en løsning som gjenvinner troen på europeisk økonomi.

Digitale leseferdigheter, en ferdighet du testes i hver dag

PISAs undersøkelse av barns leseferdigheter fra 2009, hadde en interessant tilleggsundersøkelse. I Norge og 18 andre land ble elevenes ferdigheter i digital lesing testet.

Med økende bruk av pc i skolen, aviser på nye digitale plattformer, bøker på Kindle, nettstudier og digitalisering av læringsmateriell, er ferdigheter i digital lesning blitt viktig.

Norge har investert store summer og mye ressurser for å øke PC-bruken i skolen, og IT-parken i norsk skole er blandt verdens beste. I den videregående skolen får elevene egen bærbar PC, elever i grunnskolen leverer sine oppgaver på Fronter og lærerne kommuniserer med foreldrene via e-post. Ved enkelte skoler er bruken av papirbøker redusert og erstattet med e-bøker eller bruk av kilder på internett. Den økende bruken av digitale tekster krever derfor digitale leseferdigheter hos dagens elever.

Da er det både overraskende og skremmende at norske elever kommer relativt svakt ut av PISAs undersøkelse i digital lesing. Det er ikke mindre overraskende at gutter kommer svakere ut enn jentene i denne undersøkelsen, sett i lys av at gutta bruker mer tid foran PC-skjermene enn jentene.

I rapporten fra PISA-undersøkelsen slås det fast at det å kunne lese digital tekst, innebærer at elevene må ha de samme leseferdighetene og lesestrategiene som kreves for å lese papirtekst. Dette betyr at overgangen fra papirtekst til digitale tekster ikke burde representere en revolusjonerende ny måte å lese på, men en ny måte og hente ut relevant informasjon på og systematisere denne. Å sammenligne og tolke digitale tekster krever at elever, som nå er et tastetrykk unna et hav av informasjon både klarer å navigere effektivt mellom nettsider og trekke ut nødvendig informasjon.

De elevene som i dag studerer på en av de mange nettskolene som finnes, får trening i digital lesing. Gjennom studiene møter eleven digitale tekster og oppgaver som i løpet av studiet vil være en god og effektiv måte og øve den digitale leseferdigheten på. Elever ved nettskolene lærer seg bl.a. å tolke digitale tekster, finne nyttig informasjon på nettet, navigere mellom ulike kilder, samt reflektere og vurdere det digitale tekstmaterialet. Denne ferdigheten og kompetansen burde være viktig ved rekruttering av nye arbeidstagere.

De fleste arbeidstagere, enten det er i offentlig eller privat virksomhet, vil i løpet av arbeidsdagen møte digitale tekster. Arbeidstagerens digitale leseferdigheter er derfor en kompetanse som daglig komme til nytte, og effektiviserer arbeidsoppgavene.

Finnes det andre metoder for å øke den digitale leseferdigheten? Ja, bruke høsten til å lese e-bøker.