Hvem er John Kao?

Guruer innen innovasjon har det vært mange av de siste årene, men få er verdt å lytte til. John Kao er en av disse.

John Kao (født 1950) er forfatter og strategisk rådgiver basert i San Francisco. Hans arbeid konsentrerer seg om innovasjon og organisatoriske transformasjoner.

Kao er også kjent som jazz pianist, og har blant annet spilt sammen med Frank Zappa. Kao studert filosofi ved Yale Universitet, har mottatt en MD fra Yale Medical School og en MBA fra Harvard Business School. Han underviste ved Harvard Business School 1982-96, der han spesialiserte seg i innovasjon og entreprenørskap. Han har også undervist ved Massachusetts Institute of Technology Media Lab, Yale Universitet, og Naval Postgraduate School. Han har også arbeidet som rådgiver for Hillary Rodham Clinton.

I dag er han aktuell med etableringen av Institute for Large Scale Innovation.

Pollenallergi og legemiddelindustri

Etter en hektisk pollen(allergi)periode er det endelig klart for å begynne å blogge igjen. Årets bjerkepollensesong er ikke helt over, men det kjennes ut som det verste er har gitt seg.

De pollentypene som de fleste allergikere opplever som den største plagen i Norge, kommer fra tresortene bjørk, or og hassel, fra ulike typer gress og burot. Dette er planter som har ”lette” pollen som spres langt med vinden. Pollenallergi skyldes at man reagerer allergisk på stoffer (proteiner) som finnes i disse pollentypene.

Vanlige symptomer på pollenallergi er rennende nese og øyne. Den som er allergisk føler seg trett og uopplagt og får nedsatt konsentrasjonsevne (umulig å blogge i en slik tilstand). Mange opplever at allergien går ut over jobb og skole, derfor er det en tankevekker at mer enn 900 000 nordmenn er plaget av pollenallergi. Hvorfor ikke forske enda mer på en mer effektiv allergimedisin enn de en har i dag?

Her er det legemiddelindustrien kommer inn med sine vidunderprodukter, og hvordan vi som trenger disse pillene rammes av Statens Legemiddelverks praksis. Norge har Vest Europas billigste legemidler, noe som både er bra og mindre bra. Bra for staten som betaler for legemidler på blå resept, men ikke bra for de som har utviklet legemidlene og markedsfører disse i Norge.

De fleste som har brukt en eller annen type medisin, har opplevd at apoteket en dag gir deg en ny type piller som de og legen, mener er like god som de du har brukt. Min erfaring er med allergimedisinen Aerius. Etter å ha brukt aerius i flere år måtte jeg i vår bytte til en ny type allergimedisin. Etter nærmere undersøkelse finner jeg følgende fra Legemiddelverket: "Etter 30. november 2008 kan ikke pasienter lenger hente ut Aerius- og Kestine-tabletter på blå resept. Pasientene må da skaffe seg blå resept på ett av de foretrukne antihistaminene (cetirizin, loratadin og feksofenadin)".

Forklaringen på dette er at "Foretrukket legemiddel" er en ordning for legemidler på blå resept hvor det pålegges legene å forskrive de mest kostnadseffektive legemidlene ved behandling av bestemte sykdommer (byttelistepolitikk). For brukeren av legemiddelet er det ingen bønn, bruk det nye eller betal mellomlegget selv. Ikke uventet viser uttalelser fra LMI (Legemiddelindustrien), at Norge her har særegne bytteregler som strider med EU-prinsipper og praksis. Disse særegne byttereglene gir billigere medisiner. Men denne praksisen representerer en fare for at brukerne kan få bivirkninger, eller oppleve at virkningen ikke er helt den samme med de nye medisinene. Det koster om lag 5 mrd. kroner og 10 til 13 år å forske frem et nytt legemiddel, som deretter gjennomgår strenge kontroller før det kommer i apotekets hyller. Da virker det noe underlig at en på kort varsel kan erstatte et kjent legemiddel med en kopi som en ”mener” må ha samme effekt.

Men nå er bjørkepollensesongen snart over for denne gang, og restlageret av allergimedisin lagres til neste års pollensesong.

Elkem skaper industrihistorie

Elkem er i ferd med å skape industrihistorie når de nå bygger pilotreaktoren som skal demonstrere en ny prosess for aluminiumproduksjon.

Med 35 millioner kroner i støtte fra Enova skal Elkem forsøke å realisere en drøm om å utvikle en ny prosess for aluminiumsproduksjon. Prosessen vil både være mer energieffektiv og produsere aluminium uten utslipp av CO2.

Den nye karbotermiske aluminiumprosessen er en høytemperatur smelteprosess som innebærer bruk av nyskapende reaktorteknologi, avanserte materialer og state-of-the-art styringssystemer. Den nye teknologien gjør det mulig å produsere aluminium med mindre energiforbruk og til betydelig lavere pris. Prosessen er utviklet av Elkem Research på Fiskå i Kristiansand, i samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer.

Forskningsmiljøet hos Elkem i Kristiansand har en kultur for å klare store løft, de holder til på samme sted som Søderberg utviklet det som i dag kalles søderberganoden. Elkem eller Elektrokemisk som det da het, var et teknologiselskap som utviklet og patenterte den såkalte Søderberg-anoden, som fra 1930-tallet fikk sitt gjennombrudd som en dominerende ovnsteknologi i aluminiums smelteverk verden over. I motsetning til de konkurrerende forbakte anodene, som måtte skiftes ut etter hvert som de ble fortært, utviklet Elektrokemisk en kontinuerlig, selvbrennende anode. På det meste, omkring 1960, fantes Søderberg-ovnene i fabrikker som representerte om lag 60 prosent av verdens produksjonskapasitet innen primæraluminium.

Nå er Elkems forskningsmiljø på nytt i ferd med å revolusjonere prosessteknologien for produksjon av primæraluminium, en prosess som vil være i tråd med de miljø- og effektivitetskrav en stiller til fremtidens industri.

EØS-reglene åpner for skattevirkemidler i FoU

Norske skatteregler kan brukes til å favorisere investeringer i forskning og utvikling. EØS-reglene åpner for at Norge fritt kan behandle FoU-kostnader som den vil skatterettslig.

En videre bruk av skattesystemet for å stimulere private FoU-investeringer har ikke vært mye drøftet etter Thulin-utvalget, og ikke minst Hervik-utvalget, som begge utredet mulighetene for bruk av skattesystemet som virkemiddel for å øke næringslivets investeringer i FoU. Hervik-utvalget la frem sitt arbeid i NOU'en "Ny giv for nyskaping" i 2000 (NOU 2000:7), noe som resulterte i etableringen av SkatteFUNN i 2002.

Tiden burde nå være moden for å se på muligheten for enda en ny skattemessig behandling av bedriftenes FoU-utgifter - utover SkatteFUNN-ordningen - for å stimulere til økt FoU i næringslivet. Mange land har nå innført gode skatteordninger for FoU-investeringer, med det formål å gi økonomiske incentiver til at næringslivet skal investere mer i FoU. Land som Spania, Canada, USA, Frankrike og Australia har innført skatteincentiver for FoU-investeringer.

Hva skjer i USA og hvilke ambisjoner har Obama for USAs forskningspolitikk. Dette fikk vi et innblikk i da Obama den 27. april holdt sin tale til "The National Academy of Sciences" hvor han kommer med følgende forpliktende ambisjoner for USAs forskningspolitikk. Han sier følgende: "So I'm here today to set this goal: We will devote more than 3 percent of our GDP to research and development. We will not just meet, but we will exceed the level achieved at the height of the space race, through policies that invest in basic and applied research, create new incentives for private innovation, promote breakthroughs in energy and medicine, and improve education in math and science".

I sin tale skisserer Obama ulike virkemidler, deriblant skatteincentiv for å stimulere næringslivet til mer FoU: "Federal funding in the physical sciences as a portion of our gross domestic product has fallen by nearly half over the past quarter century. Time and again we've allowed the research and experimentation tax credit, which helps businesses grow and innovate".

Norsk forsknings og innovasjonspolitikk bør også, utover dagens SkatteFUNN-ordning, bruke skattevirkemidlene for å stimulere til økt næringslivsforskning. Vi bør vurdere å etablere ordninger som for eksempel overprisavskrivning, skattefritak for en periode eller økt skatteeffekt av investering i forskning. I dag har forskningsutgifter en skatteeffekt på 28 prosent. Det bør vurderes å lage et system som øker skatteeffekten for næringslivets forskningsinvesteringer betydelig, til for eksempel 50 prosent.

Utformingen av skattesystemet er noe som tilligger nasjonalstaten, og dekkes ikke av EØS-avtalen. Skattereglene må selvsagt ikke være i strid med de grunnleggende prinsippene om ikke-diskriminering, fritt varebytte osv. Men ellers er det fritt frem og innebærer at nasjonalstaten kan behandle FoU-kostnader som den vil skatterettslig.