Norske skatteregler kan brukes til å favorisere investeringer i forskning og utvikling. EØS-reglene åpner for at Norge fritt kan behandle FoU-kostnader som den vil skatterettslig.
En videre bruk av skattesystemet for å stimulere private FoU-investeringer har ikke vært mye drøftet etter Thulin-utvalget, og ikke minst Hervik-utvalget, som begge utredet mulighetene for bruk av skattesystemet som virkemiddel for å øke næringslivets investeringer i FoU. Hervik-utvalget la frem sitt arbeid i NOU'en "Ny giv for nyskaping" i 2000 (NOU 2000:7), noe som resulterte i etableringen av SkatteFUNN i 2002.
Tiden burde nå være moden for å se på muligheten for enda en ny skattemessig behandling av bedriftenes FoU-utgifter - utover SkatteFUNN-ordningen - for å stimulere til økt FoU i næringslivet. Mange land har nå innført gode skatteordninger for FoU-investeringer, med det formål å gi økonomiske incentiver til at næringslivet skal investere mer i FoU. Land som Spania, Canada, USA, Frankrike og Australia har innført skatteincentiver for FoU-investeringer.
Hva skjer i USA og hvilke ambisjoner har Obama for USAs forskningspolitikk. Dette fikk vi et innblikk i da Obama den 27. april holdt sin tale til "The National Academy of Sciences" hvor han kommer med følgende forpliktende ambisjoner for USAs forskningspolitikk. Han sier følgende: "So I'm here today to set this goal: We will devote more than 3 percent of our GDP to research and development. We will not just meet, but we will exceed the level achieved at the height of the space race, through policies that invest in basic and applied research, create new incentives for private innovation, promote breakthroughs in energy and medicine, and improve education in math and science".
I sin tale skisserer Obama ulike virkemidler, deriblant skatteincentiv for å stimulere næringslivet til mer FoU: "Federal funding in the physical sciences as a portion of our gross domestic product has fallen by nearly half over the past quarter century. Time and again we've allowed the research and experimentation tax credit, which helps businesses grow and innovate".
Norsk forsknings og innovasjonspolitikk bør også, utover dagens SkatteFUNN-ordning, bruke skattevirkemidlene for å stimulere til økt næringslivsforskning. Vi bør vurdere å etablere ordninger som for eksempel overprisavskrivning, skattefritak for en periode eller økt skatteeffekt av investering i forskning. I dag har forskningsutgifter en skatteeffekt på 28 prosent. Det bør vurderes å lage et system som øker skatteeffekten for næringslivets forskningsinvesteringer betydelig, til for eksempel 50 prosent.
Utformingen av skattesystemet er noe som tilligger nasjonalstaten, og dekkes ikke av EØS-avtalen. Skattereglene må selvsagt ikke være i strid med de grunnleggende prinsippene om ikke-diskriminering, fritt varebytte osv. Men ellers er det fritt frem og innebærer at nasjonalstaten kan behandle FoU-kostnader som den vil skatterettslig.
