lørdag 28. februar 2009

Internett og finanskrisen


-"Dette er skremmende og under forventningen" uttalte Donald Trumps datter til CNBC da de økonomiske tallene for USA ble presentert. -Hva ville skjedd dersom også internettet kollapset nå?

Den globale nedturen ble på en dramatisk måte brettet ut da fjerde kvartals BNP-tall for 2008 ble kjent. Tallene viser en veldig dramatisk nedgang for land som USA, Japan, Sverige og Storbritannia. Økonomien i disse landene krymper i en fart som ingen hadde trodd var mulig for få måneder siden. Disse økonomiene er også svært avhengig av et velfungerende internett, noe etter hvert alle land er blitt avhengig av.

En større og større del av verdenshandlene og informasjonsspredningen går via internett. Dette var ikke i tankene til de forskerne som utviklet World Wide Web. Det de trodde de utviklet var et effektivt system for å formidle forskningsinformasjon mellom ulike forskergrupper globalt, på en enkel måte. Da var verken behovet for sikkerhet eller kapasitet det avgjørende spørsmålet.

Bruken av internett som vi alle kjenner, ble en helt annen hvor kjøp og salg av varer og tjenester samt distribusjon av store mengder informasjon skjer hver dag. I tillegg har det offentlige her i Norge og internasjonalt i større og større grad tatt i bruk internett for å effektivisere sine tjenester. Denne trenden vil trolig øke på når finnskrisen krever en mer effektiv offentlig sektor som også må spare penger.

Dette er urovekkende så lenge sikkerheten i nettet ikke tilfredsstiller de krav en burde stille til en så viktig distributør av kritisk informasjon. Daglig flommer nettet over av søppelpost og datavirus noe de fleste av oss erfarer hver dag. Conficker-ormen har de siste månedene slått ut millioner av pc'er verden over, og det er utlovet en million dusør til den som avslører opphavsmannen. Viktig offentlig infrastruktur er rammet i flere land også her i Norge, hvor 30 prosent av alle pc'er i Nord-Trøndelag fylkeskommune gikk i svart samtidig.

I den situasjonen verden befinner seg i nå med en svært alvorlig og global finanskrise, er det siste vi trenger en global internett-krise. Hva ville skje om en ny dataorm rammet internett slik at nettet ble satt ut i en måned fremover? Det vil ta lang tid å utvikle et nytt internett, kanskje så mye som 10 - 15 år fra nå. I mellomtiden må vi bare håpe at skrekkscenariet ikke slår til, i hvert fall ikke nå.

torsdag 26. februar 2009

Britenes økonomi krymper


Hva skjer med England - er britene i ferd med å gå inn i en alvorlig økonomisk depresjon?


De britiske øyene, en gang en stormakt som regjerte over hele verden. Et suksessrikt folk med et innovativt næringsliv, hvor den industrielle revolusjonen tidlig gjorde sitt inntog. Hva nå, er landet i ferd med å gå samme veien som Island? Den britiske økonomien kan oppleve en nedgang på mellom 4 til 6 prosent, og det allerede halvveis inn i 2009. Konsekvensene kan bli dramatiske for et land som allerede har en av de svært høy arbeidsledighet. Antallet briter som mottar ledighetstrygd er i dag på over 1,23 millioner totalt. Det er den høyeste arbeidsledigheten siden 1999, og verre skal det bli. Analytikere tror arbeidsmarkedet skal bli betydelig verre før det snur, antallet arbeidsledige vil trolig komme opp i nærmere 2 millioner. Det blir nå stadig mer sannsynlig at Bank of England blir nødt til å kutte styringsrenten til null, som i så fall vil være historisk.

Et regjeringsmedlem i Gordon Browns regjering har hevdet at den økonomiske krisen er den verste på over 100 år, enda verre enn den store depresjonen. Hvordan skal da den britiske økonomien komme på fote igjen? Hva er det egentlig det britiske kontinentet har levert av industriprodukter eller tjenester, uten om olje og gass, som nå skal brødfø en befolkning på vel 50 millioner? Det er ikke lett å finne svaret på hva som kan gi en lykkelig slutt på finanskrisen for britene i så måte, med en fallende økonomi og en sterkt økende ledighet.

Storbritannia var det første landet i verden som gikk inn i den industrielle revolusjon og konsentrerte seg om tungindustri som de fleste sammenlignbare nasjoner på den tiden. Dette var industrier som for eksempel kull, stål, skipsbygging og tekstilindustri. Da den begynte å gå nedover med den britiske industrien på 1900-tallet, overtok den tjenesteytende sektoren tronen som landets viktigste næring.

I dag er det lite industri igjen og den tjenesteytende sektoren, som er dominert av finanssektoren, er i ferd med å flytte ut av Storbritannia til land i Østen. Skal Storbritannia komme ut av den alvorlige krisen landet er i, finnes det ingen enkle løsninger for et land som er helt avhengig av å kunne importere de fleste varer lande trenger. Den britiske industrien har hatt en nedtur siden andre verdenskrig. Den er fremdeles en betydelig del av økonomien, men sto bare for en sjettedel av nasjonal verdiskapning i 2003, og med en nå skadeskutt bilindustirien som en betydelig del av denne sektoren. Det finnes også en sterk fly-, kjemisk- og farmasøytisk industri igjen, men denne er dominert av utenlandske eiere.

Det er ingen tvil om at Storbritannia nå står overfor kanskje, sin aller største utfordring som nasjon i nyere tid. Hvorden landet skal komme seg ut av denne hengemyren er ikke godt å si, men det er ingen god ide å følge Obamas desperate kriseløsninger som gir USA et rekordstort budsjettunderskudd.
Kanskje Storbritannia trenger en ny Winston Churchil som kan samle folket til kamp mot finanskrisen?

onsdag 25. februar 2009

Forskning en risikosport




Det er mange som mener at industrien bør bruke denne konjunkturnedgangen til å forske og innovere, "det er nå de har tid" hevdes det. Men forskning er kapitalintensivt og i tider som dette kuttes det i alle typer investeringer, forskning og utvikling er ikke noe unntak.

Den forskningen som foregår i industrien krever ofte dyrt utstyr, og investeringer i prototypetesting på vei mot et endelig produkt. Lykkes prosjektet må det investeres i produksjonsutstyr eller gjennomføres store og kostbare inngrep i eksisterende produksjonsliner. Derfor er det ikke overraskende at investeringene i forskning og utvikling oftest følger konjunktursvingningene.

Når krisen nå ser ut til å bli alvorlig dyp, ville en uten tiltak som stimulerer forskning og utvikling i industrien, opplevd et dramatisk fall. Men nå med så mye omtale av forskning som et viktig mottiltak mot krisen, og Regjeringens krisepakke med forskningsstimuli håper jeg vi ikke får det store fallet som vi forventet. For alle som har deltatt i industrielle forsknings- og utviklingsprosjekter er det å stoppe prosjekter midlertidig det samme som å nedlegge prosjektet. Derfor er alle tiltak som bidrar til videreføring av viktige prosjekter av stor betydning, ikke minst i prosjekter der forskningsmiljøer som for eksempel SINTEF og NTNU deltar.

For eksportindustrien er det helt avgjørende å opprettholde en viss aktivitet i forsknings- og utviklingsavdelingene gjennom krisen, om ikke blir det vanskeligere å klare å henge med når oppgangstiden kommer - for den kommer.





Hvorfor er forskning viktig?



Er forskning viktig og hvorfor? Dette spørsmålet er universelt og like aktuelt i dag som den gang Isaac Newton var forsker.

Alle som arbeider med forsknings- og innovasjonspolitikk, er forskere på universitetet eller i industrien har opplevd utfordringene med å formidle hva som er det geniale med forskning og utvikling. Hvorfor forskning - et ikke uvanlig spørsmål å få fra omgivelsene.

Alom Shaha fikk en god ide, en ordentlig god ide. La forskere og forskningsformidlere skrive essays og lage videonsutter, hvor de forklarer hvorfor forskning er viktig. Resultatet ble bloggen "Why is science important?" Bloggen er et godt og levende eksempel på hvordan en gjennom dette kommunikasjonsmediumet når ut med et budskap om forskningens betydning. Dette gjøres i en form som treffer en målgruppe som neppe søker etter tilsvarende informasjon i vitenskaplige tidsskrift eller på hjemmesiden til Norsk Industri.

Se denne You Tube snutten laget av astronom Phil Plait. Bad astronomer: Why Science is Important.

tirsdag 17. februar 2009

Skismøring en innovasjon til vinterferien


Swix - et kvalitetsbegrep for alle som går på ski.


Swix dominerer det norske markedet for skismøring. Det finnes alternative produkter, men når en først har kommet seg på ski vil en gjerne at skismøring som fungerer. De fleste har vel erfart at billig skismøring ikke lever opp til forventningene, derfor er de aller fleste ikke opptatt av prisen, men av kvaliteten på skismøring.


Bak de beste merkevarene ligger det mye forskning, utvikling og innovasjon. Swix er ikke noe unntak, de har en egen avdeling som arbeider med forskning og utvikling. Swix har i mer enn 60 år utviklet skismøring i et nært samarbeid med verdens beste utøvere innen skisporten. Dette har gitt oss vanlige skigåere muligheten til å smøre skiene med et kvalitetsprodukt som holder de milen vi går på ski hver vinter.

Det er noen typer smøringer som er viktig å kunne i et hav av ulike produkter. Glider eller glismøring, den er viktig for økt fart, men for vanlige ski er smøring minst like viktig med hensyn til bedre flyt, mer kontroll og beskyttelse av sålene. Grunnvoks kan også påføres og er en spesialvoks med ekstra slitestyrke, laget for å holde vanlige festevokser på sålen lenger på grov, kornet snø. Festesmøring som oftest er festevokser og klistere for langrenn, utgjør i tillegg til glivokser, en viktig del det som påføres skien for å få en behagelig tur. Hvordan dette skal gjøres profesjonelt av en amatør, se på hjemmesiden til Swix, hvor du blant mye annet finner Swix sin egen "skiskole". Her får du god innsikt i smørefagets hemmeligheter.

Dette skulle vel holde, produktene får du i sportsbutikken og resten er opp til været. God tur!

søndag 15. februar 2009

Cloud computing


Cloud computing, du kan like godt lære dette begrepet med en gang. Dette blir en av de store innovasjonene innen datateknologi i årene som kommer.

Hva er cloud computing, eller nettsky-teknologi, som det er blitt oversatt til norsk? Med cloud computing, eller "nettsky-teknologi", kan man leie programvare og it-tjenester over nettet. Dette gjør at bedrifter som i dag har behov for store nettservere, slipper å investere i egen it-infrastruktur selv. Man rett og slett leier programvare, lagringsplass, betalingsløsninger, regnekraft, virtualisering og andre andre tjenester via nettet ("skyen").

De store it-selskapene som IBM, Microsoft, Google, Amazon og AT&T investerer stort i cloud computing. Allerede i dag er det mange nettbaserte tjenester som benytter seg av Amazon Web Services. Amazone har gjort det mulig for alle bedrifter (som vil betale for tjenesten) å bruke Amazon.coms enorme infrastruktur. Selskapene som benytter seg av tjenesten sparer både utviklings- og driftskostnader, og slipper store investeringer i egen it-infrastruktur.

Mange it-analytikere tror cloud computing vil innebære en stor og viktig endring i hvordan databehandling i fremtiden vil foregå i bedriftsmarkedet. Ifølge BusinessWeek vil det globale markedet for cloud computing i løpet av de neste fem år være på 95 milliarder dollar i året. Microsoft har vurdert cloud computing til å være en av selskapets topp fem prioriteringer for 2009. Microsofts versjon av cloud computing har fått navnet "software-plus-services". Microsoft investerer milliarder av dollar i denne teknologien, og utvider systemet sitt med 20 000 servere i måneden (Economist).

Teknologien er i dag ikke moden og mye utvikling gjenstår. Det er flere kritiske utfordringer som må løses som f.eks. stabilitet, sikkerhet og oppetid. Dette er problemer som må løses før skeptiske it-sjefer overlater bedriftens interne og sensitive data til eksterne aktører. Men denne teknologien vil når den er klar, representere store muligheter for både store og små bedrifter. Selv små bedrifter kan da utvikle tjenester som tidligere ville være umulig om ikke bedriften selv kunne investere i kostbar serverkapasitet. Dette kan bety mange nye og interessante tjenester i årene som kommer.

torsdag 12. februar 2009

Norsk støperiindustri utfordres


Norsk støperiindustri møttes til FoU-seminar 11. og 12. februar. En av de påmeldte bedriftene eksisterer ikke lenger.


Norsk støperiindustri har en lang og spennende historie, og noen av dagens bedrifter har en historie som kan føres langt tilbake i tid. Som for eksempel Ulefoss Jernverk som fortsatt har en liten produksjon av vedovnen Ulefos nr. 179. I norsk industridesignhistorie er den blant de eldste produktene som ennå lages. Ovnen ble formgitt av en treskjærer i 1766. Men det finnes nyere støperier som Fibo i Holmestrand. En bedrift med helautomatiske produksjonslinjer hvor 90 prosent av omsetningen går til den internasjonale bilindustrien, med kjente bilprodusenter som Scania, Jaguar, Aston Martin, SAAB og Ford i kundeporteføljen. "Et lite, norsk eventyr" skriver bedriften på sin hjemmeside om utviklingen de siste årene.

Norsk støperiindustri har mange bragder å vise til oppgjennom historien og var en foregangsindustri i Norge på 1800 tallet. Fabrikkeier Ernst Poleszynski født i Wien hadde den aller fremste støperikunnskap da han startet opp i Drammens Jernstøperi i 1894. Hans tid i norsk støperiindustri brakte industrien et svært anerkjent rykte langt utover våre landegrenser. Han startet Kristiania Kunst- & Metalstøperi som påtok seg store kunstneriske oppgaver. Dette ga bedriften stor anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. Bedriften har blant annet utført støpingen av Abelmonumentet til Vigeland og Vigelandsfontenen i Vigelandsparken som den gang ble sett på som en støperiteknisk bragd. Bedriftene ble da også tildelt æresbevisning og gullmedalje ved verdensutstillingen i Rio de Janeiro i 1923. Poleszynski var også tidlig ute med å støpe i aluminium, og med sine kjøkkenredskaper i aluminium ble bedriften banebrytende innen aluminiumstøping.

Det er et langt sprang fra Kristiania Kunst- & Metalstøperi til Fundo Wheels i Høyanger. Bedriftene har lenge vært et ledende aluminiumstøperi, og er kjent for sine moderne og stilfulle bilfelger. Bedriften har vært en svært viktig pådriver innen forskning og utvikling i norsk aluminiumstøping. Fundo Wheels utviklet og produserte støpte aluminiumsfelger til den europeiske bilindustrien. De har med sin kunnskap oppnådd anerkjennelse for sine produkter, og ikke minst levert til kunder som Volvo, Saab, Audi, VW og BMW. Bedriften sto også foran et gjennombrudd innen utvikling av felger tilpasset nye krav til vektreduksjon. Det produktet Fundo Wheels var i ferd med å lansere, ville vært en støperiteknisk bragd selv Poleszynski ville vært begeistret over.

Som de aller fleste har fått med seg, har finanskrisen rammet bilindustrien svært tungt. En rekke bilprodusenter har opplevd markedssvikt som en ikke har sett maken til tidligere, dette har også rammet leverandørindustrien hard.

Fundo Wheels skulle på dagens FoU-seminar holde et innlegg om støperisimulering, et prosjekt som er gjennomført med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Prosjektet har oppnådd svært interessante resultater, og som er med på å flytte forskningsfronten innen aluminiumstøping. Men foredragsholderen uteble og følgende kunne leses på bedriftens nettside i dag:

"Fundo Wheels ble slått konkurs 12/1-2009. Frem til 12/2-2009 er det drift i konkursboets regi. Etter 12/2 er det full driftsstopp".

I Høyanger-området er dette en svært alvorlig situasjon, som rammer mange ansatte i bedriften og underleverandører, så mye som 500 arbeidsplasser kan forsvinne (VG). Konkursen i Fundo Wheels har samme effekt på lokalsamfunnet som om en bedrift i Oslo med 17 000 ansatte skulle gått konkurs, dersom en sammenligner antallet innbyggere i Oslo og Høyangersamfunnet.

CT Farsund er også en av Norges fremste aluminiumstøperier. CT Farsund og Fundo Wheels står (sto) for vel 80 prosent av den samlede produksjonen av støpte aluminiumprodukter i Norge. Begge bedriftene er konkurs, en katastrofe for det norske støperimiljøet, for det støperitekniskemiljøet i Norge og for alle de som nå står uten jobb i disse lokalsamfunnene.


tirsdag 10. februar 2009

Bilindustrien i krise


-Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er fremskritt. Å arbeide sammen er suksess (Henry Ford). Hva passer vel bedre på utfordringene verdens bilindustri står overfor, enn nettopp dette sitatet av bilens far Henry Ford.


Verdens bilindustri står i dag overfor store utfordringer som truer hele verdikjeden, fra produsenten til bilselgeren på hjørnet. Forbrukeren frykter for sin egen økonomi og utsetter bilkjøpet, firmaer utsetter kjøp av nye firmabilder og leiebilfirmaene venter med fornyelse av bilparken. Konsekvensen er kraftig fall i nybilsalget, noe som har fått dramatiske konsekvenser over hele verden. Hvorfor det, jo fordi bilindustrien er en av de mest globaliserte industrier vi har, sammen med flyindustrien. Markedet er globalt, ingen i verdikjeden sitter med varelager, utvikling av deler kan like gjerne skje på Raufoss som i Tokyo, og utviklingen av nye modeller skjer løpende.

Når bilmarkedet nå har kollapset, ser vi at dette får store konsekvenser for hele verdikjeden. Når salget av nye personbiler i Sverige sank med 45 prosent i desember i fjor, sammenlignet med samme måned i 2007 (VG), får dette konsekvenser for mange. Hvorfor får svikten i bilslaget så store konsekvenser?

Noe av forklaringen er at for eksempel Volvo kjøper bildeler fra produsenter. Disse er valgt ut som underleverandør etter lange og krevende prosesser. Hver bildel er utviklet over flere år av bildelprodusenten, ofte skreddersydd til en bilmodell. Bildelprodusentene har også utviklet svært avanserte produksjonslinjer, som det tar flere år å optimalisere. Bildelprodusenten er så helt avhengig av at bilprodusenten får solgt bilen. Enkelt forklart, -delen blir ikke bestilt før kunden har bestilt bilen. Når markedet svikter starter "dominobrikkene" å falle ganske umiddelbart.

Krisen i bilindustrien har også forgreninger inn i shipping, biltransport foregår i hovedsak med skip. Skipene er spesialdesignet for å kunne frakte et stort antall biler, flere tusen i et og samme skip. De siste årene er det bygget opp en stor flåte av slike skip, noe som har bidratt til stor aktivitet på skipsverft over hele verden. Dette har blant annet bidratt til stor aktivitet i verftsindustrien i Asia. Norge har med sine svært avanserte skipsutstyrsprodusenter, og skipsdesignere deltatt i en rekke skipsprosjekter globalt.

Når bilsalget nå stuper og importhavnene flommer over av nye biler, får dette store og umiddelbare konsekvenser for biltransportøren og verftsindustrien over hele verden. Det skal store snuopperasjoner til for å kunne snu denne negative utviklingen, her er det ikke nok med en krisepakke.

-Etter den nedturen vi nå opplever vil salget skyte fart igjen, som det har gjort etter hver nedtur i bilbransjens histories, sier konsernsjef i Kongsberg Automotive Olav Volldal. Følger vi Henry Fords råd, får Olav Volldal rett.

mandag 9. februar 2009

Hva om Island sier ja?


”Island bør heller se på og lære av Irland", sier Paul Chaffey til Dagsavisen. Hvem skal Norge se på og lære av om Island går inn i EU?

Tenk deg en situasjon hvor Island har besluttet å gå inn i EU, og Norge står igjen sammen med Sveits og Liechtenstein som eneste EFTA-medlemmer. Hva da, kan Norge klare seg utenfor EU og alene i Europa?

Det er vel få i dag som tror Island vil klare seg utenfor EU den dagen regningen fra finanskrisen skal tilbakebetales. Avdragene til IMF og de andre kreditorene som skal tilbakebetales, blir formidabel. De 250 000 innbyggerne på Island har, i følge Reuter lånt til sammen 71,9 mrd. kroner fra IMF og de nordiske land, kan dette gå bra? Islands tidligere statsminister Geir Haarde uttalt at han trodde Island var på beina innen 2010, han er nå byttet ut. Den nye statsministeren Johanna Sigurdardottir har kommet til en helt annen konklusjon. Hun vil melde Island inn i EU og innføre euro. Er det fremdeles noen som tror at Island ikke blir medlem av EU?

Om Island blir medlem av EU, er det vel også trolig at Sveits og Liechtenstein vil finne sammen. Disse landene har i dag et tett samarbeid, og mange mener Liechtenstein vil bli innlemmet i de avtaler Sveits har med EU. Skulle det skje faller EØS og EFTA sammen og Norge blir stående igjen som et "annerledesland" langt oppe i nord. Norge skal da måtte forsvare sin fiskeripolitikk, sin petroleumspolitikk og nordområdepolitikk overfor et Europa som sårt vil trenge alle de ressurser vi rår over. Dette blir i så fall ingen enkel sak, for hvem vil stille seg på lag med Norge da?

Den dype økonomiske krisen Island er havnet i, har så langt ført til at 80 prosent av befolkningen mener at Island må søke medlemskap i EU. Norge kan ikke bli stående utenfor EU dersom Island går inn, vi må derfor søke medlemskap sammen med Island.

søndag 8. februar 2009

Finanskrisen trenger krisepakker


Søndag klokken 1600 la Regjeringen frem tiltak som skal sikre kapital til bedrifter og husholdninger. Krisepakken innebærer etableringen av to fond på til sammen 100 mrd. kroner.

Det vi står overfor nå er en realkrise som rammer eksportindustrien hardt. Mange av de internasjonale markedene har kollapset, eiernes verdier fordufter og styrene må treffe svært kritiske beslutninger i en situasjon som endres fra dag til dag. En situasjon som forsterkes av at banker som har tapt mye av egenkapitalen på råtne prosjekter, ikke gir eksportindustrien nødvendige lån. Konsekvensen blir at nye prosjekter og investeringer stoppes. Får dette fortsette, vil vi oppleve en formidabel økning av arbeidsledigheten. Det er derfor viktig at næringslivet stimuleres til sette i gang nye prosjekter. Noe som er helt nødvendig dersom næringslivet skal opprettholde og sikrer dagens arbeidsplasser

For å motvirke sviktende kredittilgang fra bankene, foreslår nå regjeringen tiltak som skal få finansmarkedene til å fungere, noe det ikke gjør overfor eksportindustrien i dag. Regjeringens krisepakke som ble presentert i dag er derfor svært viktig, og innrettningen kanskje den aller beste sett med den kunnskap en har om dagens situasjon. Det finnes ingen fasit, ingen lærebok eller historiebok som kan gi svar på hvilke tiltak som vil fungere. Selv om det har vært mange kriser opp gjennom historien, er det ingen som er som denne. Alle vi som i dag er engasjert i eller for industrien, må selv finne løsningen på vår tids finanskrise.


lørdag 7. februar 2009

2012 Doomsday?


For de aller fleste er datoen 21.12 2012 en hvilken som helst dato, -for andre markerer denne datoen den aller siste dagen i vår historie.

Hva er det så med denne datoen som gir mange, og da mener jeg mange (forsøk å google året), frysninger på ryggen. Det hele startet med at Mayaenes kalender ble funnet og dekodet. Det overraskende var at Mayaenes kalenderen slutter ved utgangen av året 2012. Mange mener dette beviser at denne kalenderen varsler slutten på alt liv på jorda slik vi kjenner det. The Mayan Prophecy -som det kalles har opp gjennom tidene uroet folk over hele verden. Ikke uventet ser denne uroen ut til å øke i styrke jo nærmere 2012 vi kommer.

For å gjøre dette ekstra spennende, så viser det seg at også Nostradmus har antydet at 2012 skal bli et år med kriser. Skal vi tro de som har tolket boken hans "Les Propheties", vil jorden rammes av en katastrofe dette mytiske året 2012. Men for de som holder fast på at 21. desember 2012 vil bli en spesiell dag, støtter seg på dekodingen av Mayaenes kalender. Denne kalenderen som er hugget i stein, beskriver en 26000 års syklus der jorden flytter seg gjennom hver av de 12 tegnene i dyrekretsen som hver tar ca 2152 år hver. Sumeriene, tibetanerne, egypterne, Cherokees, Hopi og Mayaene refererer til den samme 26.000 år sykler i sine mystiske trossystemer, og hver har utviklet kalendere basert på denne store syklus. Den 21. desember 2012 er den store syklusen over.

Men hva sier så astronomene, har de funnet noe spesielt med denne dagen? Ja, det er det som trolig har bidratt til at flere og flere blir engstelig for hva som vil skje den 21.12.2012. På det samme tidspunktet som Mayaenes kallender stopper, står vår sol på linje med vår galakses sentrum (som er et sort hull). Både Mayaenes hellige tempel og pyramide i Giza vil peke mot stjernehopen Playadene på dette tidspunktet.

I 2005 publiserte astronomen Scott Hyman ved Sweet Briar College en oppsiktsvekkende artikkel i Nature. De hadde oppdaget noe ekstraordinært i sentrum av Melkeveien. Under analyser av lav frekvente radiosignaler, hadde de oppdaget noen periodiske lavfrekvente radiobølger "inteligente signaler". Dette har selvsagt fått hele den astronomiske forskerverden til å riste på hode, men de som tror på "2012-mysteriet" er selvsagt styrket i sin tro.

Det er fortsatt et mysterium hva som kommer til å skje denne dagen, den 21. desember 2012. Men dette er en dag Mayaene helt sikkert ville ha markert på en spesiell måte. Det nærmeste vitenskapen kan strekke seg i retning av noe ekstraordinært, er at vi kan få et magnetisk polskift denne dagen. I så fall får Mayaer og Nostradamus rett i sine dystre spådommer, det vil bli en klimatisk katastrofe.

Men, mens vi venter på 2012 kan vi jo hygge oss med finanskrisen. Kanskje er det den som går over den 21.12.2012? I så fall en trist dag for alle oss som liker krisepakker.

torsdag 5. februar 2009

ENERGIUKA 2009


Endelig kan vi puste lettet ut etter et vellykket arrangement, Energiuka 2009. Et år med forberedelser er kronet med en fullsatt sal og fornøyde deltagere. Min rolle har vært som medlem av styringskomiteen, en gruppe som har fått brukt sin kreativitet til det fulle.

Programmets første dag var spekket med interessante foredragsholdere, statsråder og Knut Reiersrud på gitar (sammen med band og dansere). Det store øyeblikket var da de åtte første FME-sentrene ble offentliggjort av Terje Riis-Johansen. Hvert av sentrene representerer et landslag innenfor sitt fagområde, med mål om å ta VM-tittler i forskning på fornybar energi og miljø.

Programmets andre dag var viet parallellsesjoner -vår hadde tittelen "Smart energibruk i industrien". Foredrag fra bl.a. Elkem, SørAl og Hydro viste hvilken utvikling som har vært i industrien og som har gitt fantastiske miljømessige resultater, med økt produksjon. SørAl for eksempel, har de siden tidlig 90-tallet økt produksjonen med 150 prosent, redusert utslippet av CO2 med 60 prosent og har en utnyttelsesgrad av energi på 94 prosent.

Finanskrisen ble grundig analysert av SEBs sjefsstrateg. Den kommer til å ramme industrien hardt, men årets Energiuka-arrangement viste at Norge har en oppegående industri som vil evne å komme gjennom dette, rustet for ny vekst.

tirsdag 3. februar 2009

Krise krever innovasjon og nyskaping


Forskningen og innovasjon er av strategisk betydning for industrien, og dermed for samfunnet som sådan. Ikke minst i økonomiske nedgangstider er det viktig å holde fast ved langsiktige målsettinger og ambisjoner.


I våre nærmeste naboland Sverige, var myndighetene tidlig ute med tiltak for å styrke forskning og utvikling. Det er evnen til nyskaping det handler om. I våre naboland Sverige og Finland har man smertelig erfart at veien opp fra dype økonomiske nedgangstider må gå via økt satsing på innovasjon og nyskaping. Norge er gunstig stilt for å møte nedgangstidene, men myndighetene har ikke med dagens virkemidler maktet å løfte forskning og utviklingstakten i norsk næringsliv. Det er fremdeles langt frem til målsettingen om en forskningsinnsats på tre prosent av BNP. Hva dette betyr for evnen næringslivet har for å komme seg gjennom finanskrisen og være rustet for vekst når det er over, vil tiden vise.

Norsk Industri organiserer og representerer noen av de aller mest nyskapende industribedriftene i Norge. Bedrifter som daglig står overfor markeder i stor endring. Nå har mye av dette markedet kollapset. Bedriftenes behov for innovasjon og nyskaping er derfor større enn noensinne. Bedrifter som nå står overfor innføring av ny teknologi, fordi markedene er i endring, har i dagens situasjon en stor utfordring. Hvordan skal en makte å fortsette denne utviklingen når hele organisasjonen er giret inn mot å overleve finanskrisen?
Bedrifter som er helt avhengige av forskning og tilgang på høy kompetanse, må derfor i en periode fremover gis incentiver som stimulerer til fortsatt satsing på innovasjon og nyskaping. Forskning og innovasjon handler om å skape nye og trygge arbeidsplasser, økt velferd, og et renere og mer bærekraftig miljø. Når bedriftene satser på innovasjon, handler det om troen på fremtiden. I økonomiske nedgangstider snører bedriftene igjen pengesekken, dette rammer de langsiktige teknologi- og utviklingsprosjekter.

Bevilgningene til forskning og innovasjon i krisepakken var derfor et viktig grep fra Regjeringens side. Jeg er overbevist om at dette vil bidra til at industrien vil opprettholde en viss innovasjonstakt gjennom finanskrisen, og dermed være rustet for vekst når krisen er over.

mandag 2. februar 2009

En bok som opptar meg i februar


En som har vært intervjuet to ganger "på nattbordet" i Dagens Næringsliv, føler en viss forpliktelse til å si noe om hvilke bøker jeg leser. Derfor noen ord om de bøkene som opptar meg, som fast spalte i bloggen.

Boken jeg leser for tiden er "Collapse" -how societies choose to fail og survive, av Jared Diamond. Boken er ikke tilfeldig valgt, en fascinerende bok å lese i disse finanskrisetider hvor (tidligere) kloke hoder maner til en ny økonomisk æra og arbeidsledigheten når skremmende høyder rundt om i verden. Forfatteren tar for seg velutviklede samfunn, ulike steder på kloden og til ulike historiske perioder som plutselig, nærmest over natten forsvinner.


Hva forklarer at et velutviklet samfunn som Mayaene, med et svært avansert samfunn plutselig ble borte, og etterlot seg ruiner mystiske ruiner som vitner om en svært avansert sivilisasjon? Dette er spørsmål som opp gjennom alle tider har forundret mennesket. Hva da med vår egen og nokså velutviklede sivilisasjon, er den robust nok til å motstå krisen som nå rokker ved en av de grunnleggende systemer i vårt samfunn, det økonomiske systemet. Har dette vært utløsende for andre kjente sivilisasjoners undergang og er det noe å lære av den historien vi kjenner? Mange åpenbare spørsmål å stille seg i disse dager, noe boken forsøker å gi svar på.


Ingen enkel forklaring på alle disse vanskelige spørsmål i boken, men Diamond mener rovdrift på ressurser er en viktig forklaring på sivilisasjoners kollaps. Påskeøyene er et godt eksempel som er utførlig beskrevet i boken til Diamond. Her ble alle tilgjengelige ressurser brukt i et tempo som resulterte i mangel på mat, sult og undergang.


Hva så med vår egen sivilisasjon er den bærekraftig? Dersom man leser boken og reflekterer over at vi nå er i ferd med å tømme verden for billig energi, billige råvarer til produksjon av glass , aluminium samt mye mye mer, kan da vår sivilisasjon klare det ingen andre har klart - bli evigvarende?

Det store spørsmålet i vår tid


Naturgass er en global ressurs som kan foredles til drivstoff. Oljenasjonen Norge har store forekomster av naturgass, noe som åpner for muligheter innen alternative drivstoff.


Det er på det rene at tiden med enkel tilgang på billig energi er over. Noe en ikke skulle tro når en i dag ser hva et fat råolje koster. Det tok verden 125 år å forbruke den første billionen fat olje, vi trenger kun 3o år på å forbruke den neste. Når verden våkner opp etter finanskrisen vil tilgangen på billig energi bli vår neste store krise. De valg vi gjør nå og de nærmeste årene vil avgjøre hvordan vi løser fremtidens energibehov.

Transportsektoren står for 60 prosent av de 85-86 millioner fat olje som konsumeres daglig på verdensbasis. En bekymring i denne sammenheng er tidspunktet for når verdens forbruk av olje overstiger det som er mulig å produsere, men først og fremst passerer det punktet hvor tilgangen til billig energi ikke er en selvfølge. Estimater fra IEA indikerer at denne situasjonen kan inntreffe innen fem år. Konsekvensen kan bli ytterligere prisstigning på olje, som i en lengre periode har lå over 140 dollar fatet, med konsekvenser for verdensøkonomien og verdens ressursfordeling. Var det oljeprisen som egentlig utløste finanskrise?

Regional og global avhengighet av olje og følsomhet for prognoser i etterspørsel er i fokus på både kort og lang sikt. Konvertering av gass til konkurransedyktige drivstoff vil kunne bidra til å avhjelpe denne situasjonen. Vi må finne måter å utnytte våre olje- og gassressurser effektivt, noe som gir oss mer tid til å utvikle nye og bærekraftige energiløsninger.

På veien mot et bærekraftig biodrivstoff eller andre klimanøytrale løsninger, vil naturgass være en ressursbase godt kvalifisert for å være en av mange muligheter i et enormt marked med plass til flere løsninger. Naturgass finnes lett tilgjengelig i store mengder, også her i Norge.

Fungerer i dagens infrastruktur
Det unike med naturgassen er at den med dagens teknologi kan foredles til drivstoff, for eksempel diesel. Prosessen hvor naturgass konverteres til diesel kalles GTL (Gas To Liquids), Norge har tilgang på denne teknologien. Naturgassdieselen går direkte inn i den eksisterende verdikjeden uten at konsumentene vil merke annen forskjell enn at partikkelutslippet går ned og dermed den lokale forurensingen.

Metanolen har mange av de samme fordelene, og kan enten blandes inn i bensin sammen med etanol i ulike styrkeforhold, eller videreforedles til bensin. Metanol, etanol eller diesel framstilt fra norsk biomasse kan på sikt representere et viktig bidrag i klimakampen. CO2 fanget fra prosessene kan føres tilbake til de kjemiske prosessene ved fremstilling av metanol eller diesel, eller inngå som råstoff i andre lokale industriprosesser. Ved slike løsninger inngår CO2 i lukkede kretsløp. Så vel utslipp av CO2, sot, partikler og NOx vil reduseres. CO2-utslippet fra en metanoldrevet bil er ikke større enn fra dagens hybridbiler.

Det er også viktig å tenke på at den løsningen vi velger for å avlaste oljen bør kunne implementeres direkte i dagens infrastruktur. Kostnadene forbundet med utbygging av ny infrastruktur i form av distribusjonsapparat og nye kjøretøy er enorme og prosessen tidkrevende. Dette er en stor utfordring i Norge og enda større på verdensbasis. Introduksjon av drivstofftyper som krever store infrastrukturkostnader kan ende opp som feilinvesteringer. Det er også viktig at bransjen som helhet har tro på en løsning for at den skal få gjennomslag, dette inkluderer også bilindustrien.

Framvekst av bærekraftige alternativer til olje tar lang tid, mens drivstoff fra naturgass vil kunne representere en løsning både på kort og lang sikt.

En fornuftig utvikling vil være å først bevege seg mot klimanøytrale løsninger hvor en har infrastrukturutfordring som kan løses med akseptable investeringer. Vårt utgangspunkt er videre at de alternativer vi prioriterer må bygge på en bærekraftig ressursbase

Global knapphet på ressurser og høye priser tilsier at sjansene er gode for å finne et økonomisk potensial for innføring av drivstoff basert på naturgass, som et tilskudd til dagens drivstoffløsninger.

Bra for norsk økonomi
Norge har et godt utgangspunkt for å utvikles videre som miljø- og energinasjon basert på naturgass. Råstofftilgjengelighet er svært viktig for fremtidens energiløsninger. For de drivstoff som får langsiktig gjennomslag, vil kommersielle aktører ønske kontroll på hele verdikjeden. Foredling av naturgass til dette formål gir stor avkastning på våre petroleumsressurser samtidig som vi får et større fokus i våre energi- og miljøsatsinger.