onsdag 29. april 2009

Oljefondet og forskningsmeldingen



I disse dager høster Regjeringen kritikk for ikke å ha forpliktende målsettinger i forskningsmeldingen. I dagens høring om tapene i Oljefondet fremkom det at bare mertapet i fondet trolig er på 88 milliarder kroner, eller tre til fire års forskningsbudsjett.

Regjeringen har etter fremleggelsen av forskningsmeldingen høstet mye kritikk både fra næringslivet og akademia. Mye av kritikken har gått på manglende forpliktende målsettinger, som ville kostet mye penger.

"Det enste land i den vestlige verden som ikke behøver å trykke nye penger for å satse mer på forskning, velger vekk den type satsing som andre land nå målbevisst går for, vel vitende om at de da står bedre rustet til å komme ut av krisen på en god måte", skriver jeg i mine kommentarer til meldingen.

Da blir det trist å lese hvordan våre "fremste økonomiske eksperter" som forvalter oljefondet, har et urealisert tap i dag på 633 milliarder kroner. Selv om en legger skylden på finanskrisen står en igjen med et mertap på 88 milliarder kroner bare i 2008. Dette betyr at med en passiv forvaltning av fondet (gitt forvaltningesansvaret til en "datamaskin") hadde tapet vært 88 milliarder kroner mindre. Dette er et tap tilsvarende tre til fire års forskningsbudsjett.

Hvilke ambisjoner kunne ikke Forskningsministeren skrevet inn i forskningsmeldingen dersom hun fikk en ramme på 88 milliarder kroner å bruke i neste stortingsperiode?

mandag 27. april 2009

Finanskrisen rammer støperiene hardt

Vi begynner nå å se konsekvensene av finanskrisen. Viktig kompetanse innen norsk støperiindustri er i ferd med å bli borte. Dette har Teknisk Ukeblad beskrevet i sitt siste nummer.




Dette er en sak som jeg har omtalt tidligere i år, "Norsk støperiindustri utfordres".

fredag 24. april 2009

Tannløs Forskningsmelding


Stortingsmeldingen om forskning gir en god analyse av sentrale forskningspolitiske utfordringer, men er blottet for klare målsettinger som underbygger meldingens ambisjoner.


- Det enste land i den vestlige verden som ikke behøver å trykke nye penger for å satse mer på forskning, velger vekk den type satsing som andre land nå målbevisst går for, vel vitende om at de da står bedre rustet til å komme ut av krisen på en god måte.

Regjeringen fremmet i dag Forskningsmeldingen, med tittel ”Klima for forsking”. Regjeringen starter med å slå fast at vår sivilisasjon bygger på innsikt og meningsbrytinger basert på forskning, en erkjennelse som krever ”vilje til forskning”.


Mål for norsk forskning
Regjeringen sier den har et ansvar for å legge til rette for økt forskningsintensitet i næringslivet, og at forskningspolitikken skal bidra til et kunnskapsbasert næringsliv. Dette er en oppgave som krever tydelige forskningspolitiske mål for norsk forskning. Men her svikter Regjeringen det norske forskningssystemet ved å nedtone treprosentmålet (3 % av BNP til FoU innen 2010, et tidligere Stortingsvedtak), og innføre ressursindikatorer som skal ”gi et mer nyansert bilde av forskningsinnsatsen i Norge”.


Regjeringen fastslår at den skal oppfylle sin del av målsettingen ved at offentlig forskningsbevilgningen skal utgjøre én prosent av BNP uten å angi når dette målet skal nås. Samtidig hevdes det at den offentlige forskningsbevilgningen allerede er høyere enn én prosent av BNP dersom en legger til grunn fastlands-BNP. En slik argumentasjon er helt løsrevet fra resten av meldingen og legger opp til en konklusjon som tilsier at Regjeringen allerede har oppfylt sin del av 3-prosent målet. – Jeg undrer meg over at Kunnskapsdepartementet kan fremføre et slikt resonnement.


Dersom man følger OECDs modeller for forskningsstatistikk, regnes ikke effekten av skatteinsentiver inn som andel av offentlig forskningsbevilgninger. Denne inngår som næringslivets forskningsinvesteringer i statistikken. - Når en velger å fremstille den offentlige forskningsfinansieringen som andel av Fastlands-BNP og inkluderer effekten av skatteFUNN i den offentlige forskningsbevilgningen, er dette brudd på hva som har vært vanlig praksis for forskningsstatistikk og gjør det umulig å sammenligne med andre land. Det er dermed gode grunner til å følge OECDs modellberegning for forskningsstatistikk.

Alle beregninger viser at offentlig forskningsfinansiering som andel av BNP, med og uten SkatteFUNN er langt under en prosent av BNP. Dette viser at de offentlige forskningsbevilgningene ligger langt bak én prosentmålet, selv når man legger inn SkatteFUNN.

Teknologisatsingen
Det er positivt at Regjeringen i forskningsmeldingen fokuserer på MNT-fagene (matematikk, natur- og teknologfag) med hensyn til rekruttering og stipendiater. Det er imidlertid nedslående at Regjeringen ikke fastsetter et eneste konkret mål for hvor mange nye stipendiater eller andre rekrutteringsstillinger Regjeringen vil arbeide for å etablere. Meldingen har ingen klare ambisjoner på dette punktet annet enn å ”fortsette satsingen”.


-Det er viktig å huske at all forskning ikke er like viktig. Vi prioriterer den teknisk-matematisk-fysiske forskningen; den type forskning som industrielle prosesser overtar og gjør til produkter verden trenger. Det er her vi både må og bør lete etter svar på vår tids store utfordringer på så ulike områder som innen helse/medisin i både fattige og rike land, det å dekke verdens behov for matproduksjon og klima- og energiproblemene.

Regjeringens forskningspolitikk
Jeg stiller meg undrende til at en minister for høyere utdanning og forskning fra SV kan levere en så grundig analyse av norsk forskningsinnsats, og samtidig ha så mye å forsvare etter ”hvileskjæret” fra foregående forskningsminister, kan kvittere dette ut med en tannløs melding uten klare målsettinger for norsk forskningsinnsats. Det er fristende å spekulere i om det største regjeringspartiet ikke har stilt seg bak forskningsministeren. Arbeiderpartiet har i denne Stortingsperioden ikke vist ”vilje til forskning” og denne meldingen viser at vi har en Regjering hvor det ikke er et ”klima for forskning”. Jeg kan ikke annet enn å be Stortinget stake ut en ny forskningspolitisk kurs som kan vise ”vilje til gjennomføring”.

tirsdag 21. april 2009

Bloggere lekket resultatet av USAs stress test

Nyhetsbyrået Bloomberg frykter at sentralbankens offentliggjøring av resultatene av "stresstesten" i forbindelse med kvartalsrapportene, vil føre til store bevegelser i aksjekursene og skape børskaos.

President Obama ber derfor bankene hemmeligholde resultatene fra stresstesten som Obama-administrasjonen har gjennomført på et utvalg amerikanske banker. Men flere og flere nettsteder og bloggere har allerede skrevet om resultatene som er svært urovekkende.

Obama har gjennomført en "stresstest" av 19 store bankene for å fastslå hvilke banker som er sunne, og hvilke som trenger mer kapital og som kan mislykkes dersom lavkonjunktur forverret.

Bloggsiden Turner Radio Network mener å ha resultatene som blant annet viser at av de 19 banker som er "stresstestet", er 16 allerede teknisk insolvent. Av de 16 bankene som allerede er teknisk insolvent, er alle helt avhengig av en uavbrutt kontantstrøm om de kunne betjene sine økonomiske forpliktelser. Hvis bare to av de 16 insolvent bankene går under, vil disse helt utslette det som er igjen av FDICs banksikringsfond.

Så snart de amerikanske myndighetenes "stress test" er ferdig og kapitalbehovet er kartlagt, vil bankene ha seks måneder på seg til selv å skaffe nok kapital eller be om offentlig hjelp.

USAs finansminister Timothy Geithner sa under en høring med Kongressens tilsynspanel, at for tiden har et stort flertall av bankene mer penger enn de trenger for at myndighetene skal vurdere dem som godt kapitaliserte.

La oss håpe han mener det samme etter å ha lest resultatene fra "stresstesten", om ikke blir det en meget stressende vår for Obama-administrasjonen.

torsdag 16. april 2009

Finanskrisen rammer alle

Slik beskytter du familien din fra "Greatest Economic Disaster" skriver Porter Stansberry i Daily Reckoning.

Stansberry åpner med følgende dystre tekst "The current administration’s economic strategy will create an unmitigated disaster – not only our country’s worst financial calamity, but the greatest economic disaster in recorded history".


De som nå tror at finanskrisen er over bør hente seg en kopp kaffe å lese Stansberrys vurderinger av dagens situasjon, og Obama administrasjonens forsøk på å kjøpe seg ut av krisen.

Stansberry avslutter med følgende oppfordring: "If you do not take precautions and prepare yourself and your family for the inevitable collapse of our currency, you will suffer incredibly over the next decade".


lørdag 11. april 2009

Det irske påskeopprøret

Arbeidsløsheten i Irland er nå på over 10 prosent, over 100 000 demonstrerte mot regjeringens håndtering av finanskrisen i januar. Påskeopprøret i 1916 var innledningen til opprettelsen av Den Irske republikk, som i dag trenger hjelp fra nettopp britene for å komme seg ut av finanskrisens grep.

I påskeuken 1916 tok en gruppe væpna aktivister kontroll over nøkkelposisjoner i Dublin og proklamerte opprettelsen av en uavhengig irske republikk. Konflikten vær svært alvorlig og kom på et tidspunkt hvor første verdenskrig raste i Europa. Det hadde lenge pågått en kamp om å løsrive Irland fra britene og oppdrette en egen irsk stat. Irrene var like før utbruddet av første verdenskrig lovet et begrenset selvstyre, men hele denne prosessen stoppet ved utbruddet av krigen i 1914.

De britiske styrkene overvant til slutt opprørerne, som hadde liten støtte i befolkningen, og gjenvant kontrollen. Men påskeopprøret ble en blodig konflikt med mer enn 1200 drept og såret, de fleste sivile. Opprøret kunne blitt langt mer alvorlig dersom våpenlasten som var på vei fra Tyskland, som utnyttet konflikten for å hemme engelskmennenes krigføring på kontinentet, hadde kommet frem.

Irland fikk sin selvstendighet, men nå mer enn 90 år senere kjemper Irland en ny kamp denne gangen mot finanskrisen som kan kommet til å rasere landets økonomi, og skape grobunn for nye uroligheter. Irske myndigheter antar at BNP i 2009 vil falle med hele åtte prosent. Den Irske finansministeren Brian Lenihan har foreslått å ta over råtne boliglån for mellom 80 og 90 milliarder dollar. Regningen sender han til de som fortsatt har jobb, arbeidsledigheten er nå over 10 prosent, som vil oppleve en kraftig økning i skattene.

Denne situasjonen kan føre Irland inn i et nytt "påskeopprør", men denne gang er Irland avhengig av støtte fra blant annet regjeringen i London for å unngå et nytt "påskeopprør".

Everyone has to Pay, sier finansminister Brian Lenihan



onsdag 8. april 2009

Økt skattemessig behandling av næringslivsfinansiert FoU

De norske skattereglene favoriserer i liten grad investeringer i forskning og utvikling, sett i forhold til andre OECD-land. En økt muligheten til å kostnadsføre løpende lønns- og driftsutgifter til FoU vil innebære en favorisering av næringslivets FoU-investeringer.

Særregler for FoU-utgifter i skattesystemet har i liten grad vært et sentralt virkemiddel i norsk forskningspolitikk. Først da SkatteFUNN ble lansert i 2002 fikk Norge et effektivt virkemiddel for å fremme næringslivsforskning ved bruk av skattesystemet. Ordningen er nå Norges største satsing på FoU i næringslivet, og evalueringen av ordningen viste at den har fungert som forventet. SkatteFUNN-ordningen gjelder for alle skattepliktige bedrifter i Norge, og administreres av Norges forskningsråd i samarbeid med Innovasjon Norge og Skatteetaten.

En videre bruk av skattesystemet for å stimulere private FoU-investeringer har ikke vært mye drøftet etter Thulin-utvalget, og ikke minst Hervik-utvalget, som begge utredet mulighetene for bruk av skattesystemet som virkemiddel for å øke næringslivets investeringer i FoU. Hervik-utvalget la frem sitt arbeid i NOU'en "Ny giv for nyskaping" i 2000 (NOU 2000:7), noe som resulterte i etableringen av SkatteFUNN i 2002.

Tiden burde nå være moden for å se på muligheten for en økt skattemessig behandling av FoU-utgifter i næringslivet, utover SkatteFUNN-ordningen, for å stimulere til økt FoU i næringslivet. En rekke land har i dag innført skattemessige ordninger for FoU-investeringer, med det formål å gi økonomiske incentiver til at næringslivet skal investere i FoU. Land som Spania, Canada, USA, Frankrike og Australia har innført skatteincentiver for FoU-investeringer. Skatteincentivene i disse landene varierer i utforming, nivå og kompleksitet. Typisk for disse ordningene er at de som regel er knyttet til bedriftenes overskudd, ved at en andel av FoU-utgiftene kommer til fradrag i utliknet skatt eller i skattepliktig inntekt. Det betyr at verdien av skatteincentivet normalt vil være avhengig av bedriftens skatteposisjon.

Innføring av et vekstbasert skatteincentiv som innebærer at økningen i FoU-utgiftene i forhold til et referansenivå gir gir grunnlag for økt skattelette, kan være en vei å gå. Både USA og Frankrike benytter i dag en vekstbasert ordning som gir bedriftene kraftfulle økonomiske incentiver dersom bedriften øker FoU-utgiftene. En slik ordning kan erstatte SkatteFUNN, en blir mindre avhengig av økninger til brukerstyrt forskning i statsbudsjettet og mindre avhengig av virkemiddelapparatet.

lørdag 4. april 2009

Agricola -et brettspill til påsken

Påskeværet i år er perfekt for brettspill, men ikke ta med Monopol eller Ludo -i år er det Agricola. Agricola er for tiden det mest populære brettspillet i verden.

La Monopol og Ludo bli igjen hjemme når du drar på påskeferie, ta heller med et spill som passer for alle -også tenåringen. Agricola er for tiden det mest populære brettspillet i verden og mitt favorittspill for tiden (om en ser bort i fra klassikerne).

Spillet dreier seg om å bygge ut en bondegård, med åkrer, produksjonsbygninger og forsøke å forbedre disse. Du starter med to "familiemedlemmer", som kan settes til å utføre valgte oppgaver. Etter hvert kan man bygge ut kårbygningen (som også kan oppgraderes), og få plass til flere familiemedlemmer som igjen kan utføre mer arbeid per runde. Du trenger ikke ha greie på jordbruk eller være agronom for å forstå reglene. Men det er nok en fordel å ha spilt mer enn Ludo for å forstå mekanismen i spillet, men er man tålmodig lærer man spillet etter en runde. Man kan også se introduksjonsvideoen med Scott Nicholson som er en ekte boardgamegeek (se under).

Agricola vant i 2008 de tre viktigste spillprisene: Deutscher Spiele Preis, Spiel des Jahres (beste komplekse strategispill) og IGA (Best Multiplayer Strategy Game).

Les mer om spillet her: Boardgamegeek

Board Games with Scott 051 - Video exploration of Agricola from Scott Nicholson on Vimeo.

fredag 3. april 2009

Neste generasjon tar regningen

G20-landene vil bruke 1.100 milliarder dollar for å få verdensøkonomien på fote igjen, men hvem skal egentlig betale denne regningen?

Innen 2010 vil G20-landene til å bruke 5.000 milliarder dollar på å fart i verdensøkonomien igjen, sa den britiske statsministeren i sin avsluttende talen under G20-toppmøtet i London. Et beløp som er så stort at det er umulig å fatte for de aller fleste, også for Gordon Brown. Men hvor kommer disse pengene fra og hvem skal egentlig betale? Dette er et spørsmål som i liten grad har vært diskutert, helt sikkert ikke på toppmøtet i helgen.

Den generasjonen som ble født på slutten av 80-tallet, har vokst opp med en økonomisk vekst og en materiell velstand som er langt høyere enn noen tidligere generasjoner. Disse vil nå oppleve økende arbeidsledighet, og deretter slite med den formidable statsgjelden som verden fremover vil tynges av. Norge står langt bedre rustet enn mange andre nasjoner, men vil komme til å forbruke en stor del av oljefondet for å holde hjulene i gang. Andre land som USA og England må låne penger, mye penger. For å kunne håndtere en slik statsgjeld vil fremtidige generasjoner oppleve et økende skattetrykk, den japanske modellen. Japan, som har vært gjennom en langvarig finanskrise, har de to siste tiår økt statsgjelden til over 160 prosent av bruttonasjonalproduktet, om er tre ganger mer enn i USA. Hvordan de ulike land skal nedbetale sin statsgjeld, blir nok et av de store spørsmålene etter at finanskrisen er over.

Den svært så veltalende konservative politikeren Daniel Hannan angriper Gordon Browns økonomiske politikk, som vil påføre fremtidige britiske generasjoner en formidabel gjeldsbyrde. Kanskje burde han gitt Obama en tilsvarende lekse?