Stortingsmeldingen om forskning gir en god analyse av sentrale forskningspolitiske utfordringer, men er blottet for klare målsettinger som underbygger meldingens ambisjoner.
- Det enste land i den vestlige verden som ikke behøver å trykke nye penger for å satse mer på forskning, velger vekk den type satsing som andre land nå målbevisst går for, vel vitende om at de da står bedre rustet til å komme ut av krisen på en god måte.
Regjeringen fremmet i dag Forskningsmeldingen, med tittel ”Klima for forsking”. Regjeringen starter med å slå fast at vår sivilisasjon bygger på innsikt og meningsbrytinger basert på forskning, en erkjennelse som krever ”vilje til forskning”.
Regjeringen fremmet i dag Forskningsmeldingen, med tittel ”Klima for forsking”. Regjeringen starter med å slå fast at vår sivilisasjon bygger på innsikt og meningsbrytinger basert på forskning, en erkjennelse som krever ”vilje til forskning”.
Mål for norsk forskning
Regjeringen sier den har et ansvar for å legge til rette for økt forskningsintensitet i næringslivet, og at forskningspolitikken skal bidra til et kunnskapsbasert næringsliv. Dette er en oppgave som krever tydelige forskningspolitiske mål for norsk forskning. Men her svikter Regjeringen det norske forskningssystemet ved å nedtone treprosentmålet (3 % av BNP til FoU innen 2010, et tidligere Stortingsvedtak), og innføre ressursindikatorer som skal ”gi et mer nyansert bilde av forskningsinnsatsen i Norge”.
Regjeringen fastslår at den skal oppfylle sin del av målsettingen ved at offentlig forskningsbevilgningen skal utgjøre én prosent av BNP uten å angi når dette målet skal nås. Samtidig hevdes det at den offentlige forskningsbevilgningen allerede er høyere enn én prosent av BNP dersom en legger til grunn fastlands-BNP. En slik argumentasjon er helt løsrevet fra resten av meldingen og legger opp til en konklusjon som tilsier at Regjeringen allerede har oppfylt sin del av 3-prosent målet. – Jeg undrer meg over at Kunnskapsdepartementet kan fremføre et slikt resonnement.
Dersom man følger OECDs modeller for forskningsstatistikk, regnes ikke effekten av skatteinsentiver inn som andel av offentlig forskningsbevilgninger. Denne inngår som næringslivets forskningsinvesteringer i statistikken. - Når en velger å fremstille den offentlige forskningsfinansieringen som andel av Fastlands-BNP og inkluderer effekten av skatteFUNN i den offentlige forskningsbevilgningen, er dette brudd på hva som har vært vanlig praksis for forskningsstatistikk og gjør det umulig å sammenligne med andre land. Det er dermed gode grunner til å følge OECDs modellberegning for forskningsstatistikk.
Alle beregninger viser at offentlig forskningsfinansiering som andel av BNP, med og uten SkatteFUNN er langt under en prosent av BNP. Dette viser at de offentlige forskningsbevilgningene ligger langt bak én prosentmålet, selv når man legger inn SkatteFUNN.
Teknologisatsingen
Det er positivt at Regjeringen i forskningsmeldingen fokuserer på MNT-fagene (matematikk, natur- og teknologfag) med hensyn til rekruttering og stipendiater. Det er imidlertid nedslående at Regjeringen ikke fastsetter et eneste konkret mål for hvor mange nye stipendiater eller andre rekrutteringsstillinger Regjeringen vil arbeide for å etablere. Meldingen har ingen klare ambisjoner på dette punktet annet enn å ”fortsette satsingen”.
-Det er viktig å huske at all forskning ikke er like viktig. Vi prioriterer den teknisk-matematisk-fysiske forskningen; den type forskning som industrielle prosesser overtar og gjør til produkter verden trenger. Det er her vi både må og bør lete etter svar på vår tids store utfordringer på så ulike områder som innen helse/medisin i både fattige og rike land, det å dekke verdens behov for matproduksjon og klima- og energiproblemene.
Regjeringens forskningspolitikk
Jeg stiller meg undrende til at en minister for høyere utdanning og forskning fra SV kan levere en så grundig analyse av norsk forskningsinnsats, og samtidig ha så mye å forsvare etter ”hvileskjæret” fra foregående forskningsminister, kan kvittere dette ut med en tannløs melding uten klare målsettinger for norsk forskningsinnsats. Det er fristende å spekulere i om det største regjeringspartiet ikke har stilt seg bak forskningsministeren. Arbeiderpartiet har i denne Stortingsperioden ikke vist ”vilje til forskning” og denne meldingen viser at vi har en Regjering hvor det ikke er et ”klima for forskning”. Jeg kan ikke annet enn å be Stortinget stake ut en ny forskningspolitisk kurs som kan vise ”vilje til gjennomføring”.
