I løpet av nittiårene hadde Irland en formidabel økonomisk utvikling. Nå er festen over og den en gang så fremadstormende "keltiske tigeren" ligger nede for telling.Mellom 1990 og 1998 lå den økonomiske veksten hvert år på seks prosent. I 1999 økte BNP med 11 prosent, noe som var fire ganger mer enn EU-gjennomsnittet. Siden 1987 har arbeidsledigheten sunket fra 20 prosent til henimot fire i dag. Slike imponerende tall har gitt Irland kallenavnet ”den keltiske tigeren.” Veksten kan også avspeiles i Irlands satsing på forskning og utvikling. I 1987 utgjorde for eksempel en samlet investering i FoU 0,86 prosent av BNP. I 2006 var BNP-andelen av FoU på 1,32, sammenlignet med Norge som da hadde 1,52 prosent av BNP. Det er særlig næringslivets satsing på forskning og utvikling som har økt. I 1987 finansierte private bedrifter noe under halvparten av FoU-arbeidet på den grønne øya. I 2006 utgjorde næringslivets andel av samlede FoU-utgifter 0,86 prosent av BNP.
Frem til slutten av 1960-tallet var Irland gjennomgående et underutviklet jordbruksland. Levestandarden sakket jevnt og trutt akterut i forhold til de fleste vesteuropeiske nasjoner. I 1959 erkjente irske myndigheter at noe måtte gjøres. Da lanserte man den første nasjonale utviklingsplanen, som kan betegnes som en slags økonomisk femårs plan. Slike planer har irske myndigheter hatt siden. De første utviklingsplanene satset på utdanning og utenlandske investeringer. Dette medvirket til at industriproduksjonen oversteg jordbruksproduksjonen mot slutten av sekstitallet.
Satsing på utdanning
Fra begynnelsen av 1960-tallet satset irene bevisst på å ruste opp sitt utdanningssystem på alle nivåer. Flere mener at den storstilte og langsiktige satsingen på utdanning kanskje er en den viktigste bakenforliggende faktoren for Irlands vekst på nittitallet. I forhold til andre europeiske land, hadde Irland en forholdsvis ung befolkning. Dette gjorde det lettere å bygge opp en arbeidsstyrke i forhold til fremtidige behov.
Sterk satsing på utenlandske bedriftsetableringer innen høyteknologi
Selv om irenes satsing på tekniske og merkantile fag fra sekstiårene bar frukter, så opplevde mange nyutdannede at de ikke hadde relevante jobber å gå til på sytti- og åttitallet. Ledigheten var fortsatt høy. Flere nyutdannede emigrerte til USA og Europa. Dette ga seg mange merkverdige utslag, som f.eks. at Philipskonsernet i Nederland rekrutterte nesten hele årskull fra datafag ved irske universiteter. Dette fikk irske myndigheter til å reorientere sin strategi for å tiltrekke seg utenlandske bedriftsetableringer. I økende grad la man vekt på lokke høyteknologi-foretak til den grønne øya.
I løpet av få år gikk Irland fra å være et av Europas fattigste land, til å bli en av Europas mest kraftfulle økonomier, en slike imponerende vekst har gitt Irland kallenavnet ”den keltiske tigeren". I 2006 hadde Irland EUs høyeste inntekt pr. innbygger, noe som står i sterk kontrast til hva en hadde bare ti-år tidligere.
Nå er festen definitivt over, bare i januar gikk husprisene ned 28 prosent i Dublin, og den Irske bankindeksen ble halvert. EU Kommisjonen forventer en BNP fall i 2009 på 5 prosent i Irland, samtidig har økende lønninger kombinert med sterk euro fått internasjonale selskaper, som ble lokket til Irland pga. lave skatter, til å rømme øya.
Resultater er at arbeidsledigheten i Irland har eksplodert de siste månedene, og er nå på 11 prosent, den høyeste i EU. Den keltiske tigeren er syk, spørsmålet er hvilken medisin som skal til for å hindre at den får samme problemer som Island?
Sean Dunne, Irlands mest kjent eiendomsinvestor og en av Irlands rikeste uttalte følgeden til The New York Times, “The Celtic Tiger may be dead and if the banking crisis continues I could be considered insolvent".
