G20-landene vil bruke 1.100 milliarder dollar for å få verdensøkonomien på fote igjen, men hvem skal egentlig betale denne regningen?Innen 2010 vil G20-landene til å bruke 5.000 milliarder dollar på å fart i verdensøkonomien igjen, sa den britiske statsministeren i sin avsluttende talen under G20-toppmøtet i London. Et beløp som er så stort at det er umulig å fatte for de aller fleste, også for Gordon Brown. Men hvor kommer disse pengene fra og hvem skal egentlig betale? Dette er et spørsmål som i liten grad har vært diskutert, helt sikkert ikke på toppmøtet i helgen.
Den generasjonen som ble født på slutten av 80-tallet, har vokst opp med en økonomisk vekst og en materiell velstand som er langt høyere enn noen tidligere generasjoner. Disse vil nå oppleve økende arbeidsledighet, og deretter slite med den formidable statsgjelden som verden fremover vil tynges av. Norge står langt bedre rustet enn mange andre nasjoner, men vil komme til å forbruke en stor del av oljefondet for å holde hjulene i gang. Andre land som USA og England må låne penger, mye penger. For å kunne håndtere en slik statsgjeld vil fremtidige generasjoner oppleve et økende skattetrykk, den japanske modellen. Japan, som har vært gjennom en langvarig finanskrise, har de to siste tiår økt statsgjelden til over 160 prosent av bruttonasjonalproduktet, om er tre ganger mer enn i USA. Hvordan de ulike land skal nedbetale sin statsgjeld, blir nok et av de store spørsmålene etter at finanskrisen er over.
Den svært så veltalende konservative politikeren Daniel Hannan angriper Gordon Browns økonomiske politikk, som vil påføre fremtidige britiske generasjoner en formidabel gjeldsbyrde. Kanskje burde han gitt Obama en tilsvarende lekse?
