Det er mange som mener at industrien bør bruke denne konjunkturnedgangen til å forske og innovere, "det er nå de har tid" hevdes det. Men forskning er kapitalintensivt og i tider som dette kuttes det i alle typer investeringer, forskning og utvikling er ikke noe unntak.
Den forskningen som foregår i industrien krever ofte dyrt utstyr, og investeringer i prototypetesting på vei mot et endelig produkt. Lykkes prosjektet må det investeres i produksjonsutstyr eller gjennomføres store og kostbare inngrep i eksisterende produksjonsliner. Derfor er det ikke overraskende at investeringene i forskning og utvikling oftest følger konjunktursvingningene.
Når krisen nå ser ut til å bli alvorlig dyp, ville en uten tiltak som stimulerer forskning og utvikling i industrien, opplevd et dramatisk fall. Men nå med så mye omtale av forskning som et viktig mottiltak mot krisen, og Regjeringens krisepakke med forskningsstimuli håper jeg vi ikke får det store fallet som vi forventet. For alle som har deltatt i industrielle forsknings- og utviklingsprosjekter er det å stoppe prosjekter midlertidig det samme som å nedlegge prosjektet. Derfor er alle tiltak som bidrar til videreføring av viktige prosjekter av stor betydning, ikke minst i prosjekter der forskningsmiljøer som for eksempel SINTEF og NTNU deltar.
For eksportindustrien er det helt avgjørende å opprettholde en viss aktivitet i forsknings- og utviklingsavdelingene gjennom krisen, om ikke blir det vanskeligere å klare å henge med når oppgangstiden kommer - for den kommer.
