lørdag 23. mai 2009

Pollenallergi og legemiddelindustri

Etter en hektisk pollen(allergi)periode er det endelig klart for å begynne å blogge igjen. Årets bjerkepollensesong er ikke helt over, men det kjennes ut som det verste er har gitt seg.

De pollentypene som de fleste allergikere opplever som den største plagen i Norge, kommer fra tresortene bjørk, or og hassel, fra ulike typer gress og burot. Dette er planter som har ”lette” pollen som spres langt med vinden. Pollenallergi skyldes at man reagerer allergisk på stoffer (proteiner) som finnes i disse pollentypene.

Vanlige symptomer på pollenallergi er rennende nese og øyne. Den som er allergisk føler seg trett og uopplagt og får nedsatt konsentrasjonsevne (umulig å blogge i en slik tilstand). Mange opplever at allergien går ut over jobb og skole, derfor er det en tankevekker at mer enn 900 000 nordmenn er plaget av pollenallergi. Hvorfor ikke forske enda mer på en mer effektiv allergimedisin enn de en har i dag?

Her er det legemiddelindustrien kommer inn med sine vidunderprodukter, og hvordan vi som trenger disse pillene rammes av Statens Legemiddelverks praksis. Norge har Vest Europas billigste legemidler, noe som både er bra og mindre bra. Bra for staten som betaler for legemidler på blå resept, men ikke bra for de som har utviklet legemidlene og markedsfører disse i Norge.

De fleste som har brukt en eller annen type medisin, har opplevd at apoteket en dag gir deg en ny type piller som de og legen, mener er like god som de du har brukt. Min erfaring er med allergimedisinen Aerius. Etter å ha brukt aerius i flere år måtte jeg i vår bytte til en ny type allergimedisin. Etter nærmere undersøkelse finner jeg følgende fra Legemiddelverket: "Etter 30. november 2008 kan ikke pasienter lenger hente ut Aerius- og Kestine-tabletter på blå resept. Pasientene må da skaffe seg blå resept på ett av de foretrukne antihistaminene (cetirizin, loratadin og feksofenadin)".

Forklaringen på dette er at "Foretrukket legemiddel" er en ordning for legemidler på blå resept hvor det pålegges legene å forskrive de mest kostnadseffektive legemidlene ved behandling av bestemte sykdommer (byttelistepolitikk). For brukeren av legemiddelet er det ingen bønn, bruk det nye eller betal mellomlegget selv. Ikke uventet viser uttalelser fra LMI (Legemiddelindustrien), at Norge her har særegne bytteregler som strider med EU-prinsipper og praksis. Disse særegne byttereglene gir billigere medisiner. Men denne praksisen representerer en fare for at brukerne kan få bivirkninger, eller oppleve at virkningen ikke er helt den samme med de nye medisinene. Det koster om lag 5 mrd. kroner og 10 til 13 år å forske frem et nytt legemiddel, som deretter gjennomgår strenge kontroller før det kommer i apotekets hyller. Da virker det noe underlig at en på kort varsel kan erstatte et kjent legemiddel med en kopi som en ”mener” må ha samme effekt.

Men nå er bjørkepollensesongen snart over for denne gang, og restlageret av allergimedisin lagres til neste års pollensesong.