Natt til 31. juli rammes Grenland av kanskje den verste miljøkatastrofen i Norge på mange år. Mediene følger opp med en rekke reportasjer av katastrofen. I dag 13. august er saken nærmest "glemt" - et søk på nettet viser at kun lokalpressen omtaler katastrofen i dag.Stormen som rammet sørnorge natt til 31. juli var varslet i lang tid før den traff kysten, på tross av dette ble uværet starten på en miljøkatastrofe Norge knapt har vært vitne til. Lasteskipet Full City som lå for anker utenfor Såstein ved Langesund i påventa av lasting, gikk på grunn med omlag 1000 tonn tungolje og 120 tonn lettolje ombord. I løpet av de neste dagene er mellom 2 og 500 tonn tungolje lekket ut med dramatiske konsekvenser for lokalmiljøet og dyrelivet i området rundt havaristen.
De siste ukene har oljen tilgriset strender så langt sør som Grimstad og over 1000 sjøfugl er tilgriset av olje. Som tilskuer til dramaet er det tragisk å se hvor dårlig den lokale oljeberedskapen er i et land som har levd av oljeressurser i mange tiår. Det finnes lite oljelenser og annet oljevernutstyr i Grenland. Dette er ikke minst bekymringsfullt når Grenland har norges mest traffikerte havner. Selv om det lokalt har vært påpekt at manglende oljevernberedskap kan resultere i en katastrofe når en ulykke inntreffer, har Regjeringen ikke bevilget mer penger.
Nå når katastrofen er et faktum, er det mye interessant man som tilskuer til dramaet kan registrere. Politikere har valfartet til Grenland, og nå skal det ikke stå på penger (det er jo snart valg). De har presset seg inn i TV-ruta for å vise handlekraft, og med slående kommentarer som fra kystminister Helga Pedersen: "det lukter ikke godt her". Kystministeren som sammen med Solheim lar fingrene tilgrises av olje foran fotografene. Men prisen tar vel SV som bruker tragedien som skremselspropaganda mot oljeboring i Nord. Kystverket og lokale myndigheter skal derimot ha all ros for systematsik og effektivt, med begrensede ressurser, ha gjort en fremragende jobb for å begrense skadene.
Miljøvernorganisasjonene har etter at ulykken var et faktum vært svært aktive. Dette er jo en gylden mulighet til å komme inn i stuene til folk flest i beste sendetid, for å vise at de bryr seg om miljøet. Det vaskes sjøfugl i alle kanaler med det resultat at avlivningen av sterkt tilgriset fugl stoppes. Miljøorganisasjonene får lukrative avtaler med staten for å vaske ærfugl og skarv slik at den er nyvasket til jakta begynner senere i høst. Mange frivillige reiser til Langesund for å delta i vaskingen (de som ikke kan melder seg inn i WWF eller gir pengegaver). Mange frivillige som burde deltatt i fjerning av oljerester langs den tilgrisete kysten, står nå å vasker sjøfugl som i følge forskere har liten sjanse til å overleve.
Ulykken har vist at vi som oljenasjon og kystnasjon hvor det er stor skipstrafikk, burde satset stort på forskning og innovasjon for være en pådriver i utviklingen av oljevernutstyret. Vi burde vært en pådriver internasjonalt på dette området. Men i dag må vi til Sverige for å låne utstyr, fartøyer og mannskap som kan legge ut lenser og samle opp olje. Produsentene av oljelenser og fartøyer egnet til oppsamling av olje, har ikke blitt oppmuntret til å drive mer forskning. Debatten som har fulgt har også vist at ingen sitter med god nok kunnskap om hvordan sjøfuglbestanden som rammes skal håndteres, avlives eller vaskes.
Mye av de senere års forskningsdebatt har dreid seg om fornybar energi, men vi som oljenasjon vil i uoverskuelig fremtid være avhengig av inntektene fra vår olje- og gassnæring. Ulykken har vist at vi på nytt må ta innover oss behovet for en styrking av forskningen på dette området, og satse betydelig de kommende årene på forskning og innovasjon innen oljevernberedskap og rensing. Det bør derfor avsettes 200 mill. i statsbudsjettet for neste tre år til brukerstyrtforskning innen oljevernberedskap og rensing. Kun ny teknologi og ny kunnskap kan bidra til å redusere skadene av skipsulykker av det omfang vi har sett i Grenland.
De neste årene forventes en tredobling av skipstrafikken langs norskekysten av oljetankere fra Russland. Dette burde SV og andre bekymre seg over, og kreve at oljevernberedskapen langs kysten blir like god som i områder hvor det i dag er oljeboring.
