Olje er en ressurs som det finnes en gitt mengde av, hva skjer når olje blir en mangelvare og prisen blir svært høy?
Olje og gass er en verdifull ressurs som en gang vil ta slutt, eller bli en mangelvare og dermed svært høyt priset. Det store spørsmålet er når dette vil skje, og hva kan vi vente oss når dette nærmere seg? Den vestlige verden har i lengre tid levd i en materiell overflod uten sidestykke i historien, mye takket være lav pris på energi. Grunnlaget for vestens, og etter hvert Asias økende velstand, er tilgang på store mengder billig energi. Mer enn 80 prosent av denne energien vi forbruker kommer fra fossile kilder.
Vi fikk like før finanskrisen en forsmak på hva som vil skje når prisen på energi blir høy. I tiden før finanskrisen opplevde verden en kraftig prisøkning på olje med opp mot 150 dollar fatet. Det hadde plutselig gått opp for markedet at olje faktisk var en begrensende ressurs. Flere hentet frem peak oil-teorien for å forklare hvorfor markedet hadde priset oljen til et nivå ingen trodde var mulig.
Peak oil-teorien går ut på at vi når et nivår hvor tilgangen på olje vil minke, og fortsette med det i all framtid. Peak oil betyr dermed at vi går tom for billig olje, og med det slutten på en tid med billig energi. Den Norske delen av Nordsjøen passerte toppen i 2001. I Nordsjøen har det som finnes av avansert teknologi for å øke utvinningen vært benytta. Fallet i den norske oljeutvinninga er nå omkring 8 prosent pr. år. For felt der utvinningen startet før 2002 er den kollektive fallraten nå på 15 prosent.
Olje har en svært lav priselastisitet, det vil si at vi bruker nesten like mye olje selv om denne blir dyr. Dette fordi olje er uunnværlig på en rekke grunnleggende områder i vårt samfunn. Dette gjelder ikke minst innenfor transportsektoren generelt, og luftfarten spesielt. Det finnes nå ingen realistiske alternativer til oljeprodukter som drivstoff til fly, selv om noen har forsøkt med biodrivstoff. Den lave priselastisiteten vil derfor føre til en dramatisk økning i prisen på olje når gapet mellom tilbud og etterspørsel vokser. Først vil dette gi seg utslag i at de med minst betalingsevne blir rammet.
Finanskrisen som nå herjer verden har gitt en langt svakere etterspørsel etter olje og gass enn hva som var forventet for bare ett år siden. Dette har bidratt til en kraftig nedgang i prisen på olje og gass, som deretter har resultert i at oljeselskapene ikke lenger er like hissig på å starte utbygging av nye felt. Fatih Birol, sjefsøkonomen i IEA (International Energy Agency), har anslått at prosjekter for omkring 100 mrd. dollar, i første rekke utenfor OPEC, er blitt forsinken som følge av finanskrisen. En rekke av disse prosjektene er ulønnsomme med dagens oljepris. Det er også på det rene at finanskrisen har gjort det langt vanskeligere å finansiere store milliardprosjekter. Konsekvensene vil bli dramatiske for en leverandørindustri som må ha nye prosjekter for å opprettholde sine aktiviteter, og på sikt få nye oljefelt som skal dekke verdens oljebehov.
Hva sier så IEA til denne utviklingen: "The IEA says global oil demand will drop by 980,000 b/d this year but will rise again by about 1 million b/d in 2010. IEA’s Nabuo Tanaka worried that demand will snap back, starting a trend that will lead to higher prices and no spare production capacity by 2013" (ASPO 2009).
Den økonomisk resesjonen har ført til minkende forbruk av olje, og med det fallende priser. På denne måten vil den økonomiske nedturen komme til å kamuflere det bakenforliggende årsaksforholdet, knapphet på energi. Dette vil bli en enorm utfordring når en etter finanskrisen skal forsøke å "få fart" på økonomien igjen.