Er industri og tjenesteyting uløselig knyttet sammen?

Forholdet mellom industri og tjenesteyting har blitt satt på dagsorden i EU kommisjonens arbeid med industripolitikk og i EUs strategi for innovasjon i tjenestesektoren. I Norge er det motstanderne mot industri som oftest forsøker å reise en lignende debatten.

Professor Ulltveit-Moe var nylig ute i media og ga utrykk for at hun er "forundret over at industrien får dominere samfunnsdebatten". Hun fortsetter med følgende "vi bør legge det ensidige fokuset på industrien bak oss, til fordel for privat tjenesteyting". Men er det slik at dersom vi legger bak oss fokuset på industri og kun fremmer tjenesteyting, så får vi et mer innovativt og robust næringsliv?

For å slå det fast med en gang, vi som representerer industrien er svært glad for den tjenesteytende sektoren vi har i Norge. Fordi den en stor del av private tjenesteytende sektor er enten en del av norsk industri, eller leverandør til industrien. Industri og tjenesteyting er i dag uløselig knyttet sammen, og da blir det problematisk å opprettholde et skille mellom de to sektorene slik det vanligvis gjøres i dag. Dette skyldes at tjenester får en stadig mer sentral plass i industriell produksjon, og at de er en viktig faktor for økt produktivitet.

Industrien er en viktig bruker av industrinære tjenester og står for en
avgjørende andel av tjenestesektorens omsetning. Dermed gir industrien opphav til dynamikken i mange av servicebransjene og er direkte årsak til sysselsettingsveksten i mange av disse
bransjene. Industrien er også i økende grad tilbydere av tjenester. Dette er tjenester
som er nært knyttet til det fysiske produktet som produseres. Slike produktrelaterte tjenester inngår gjerne i servicepakker, som industrien tilbyr sine kunder sammen med produktet. Dette kan for eksempel være en serviceavtale som kunden får sammen med det fysiske produktet.

Forholdet mellom industri og tjenesteyting har også vart gjenstand for
oppmerksomhet fra ulike forskningsmiljø. Det Østerrikske industriforbundet har i samarbeid med Industriwissenschaftlichen Institut, utviklet begrepet om den "servo‐industrielle sektor" som i tillegg til tradisjonell industri inkluderer industrinare og produktorienterte tjenester. Når de på denne måten legger sammen industri og industrirelaterte tjenester viser statistikken at
inntil 60% av sysselsettingen i Østerrike har et industrielt opphav.

Dersom dette også skulle være tilfellet for Norge, blir det feil politikk å legge industrien bak seg for å, som professoren ønsker, kun fokusere på privat tjenesteytende næring.
Det interessante spørsmålet er heller om den "uløselige knytningen mellom industri
og tjenesteyting" kan gi en mer robust industri i Norge?

For den som ønsker å lese mer om dette temaet, les
Hans Christian Farsethås, "Hva tallene ikke forteller om industrien," i Samfunnsspeilet, no. 1 (2008).