Utenlandske studenter i Norge - the new Argonauts

Ikke sjelden hører vi om alle de utenlandske studentene som kommer til Norge for å studere, og hvor få som blir igjen i Norge for å jobbe. De som reiser hjem er jo tapt for norsk næringsliv - men er de egentlig det?

Et økende antall utenlandske studenter studerer i dag ved våre universiteter og høyskolene. Tall fra NSD (Norsk Samfunnsvitenskaplige Datatjeneste) viser at i år er det til sammen 1 386 studenter fra Asia som studerer ved de norske universitetene. Totalt er det i år 1 981 studenter fra Asia fordelt på alle våre høyere utdanningsinstitusjoner. Utviklingen over tid går i retning av et økende utenlandske studenter ved norske utdanningsinstitusjoner. Fra 2005 og frem til i dag har det vært en økning på hele 30 prosent av studenter fra Asia ved norske universiteter, og det stopper neppe der.

De fleste utenlandske studenter som har fullført studiene i Norge reiser hjem. Noen blir og går inn i viktige stillinger i Norsk næringsliv. Men hva med de som reiser hjem med en universitetsgrad fra et av våre norske universiteter. Mange av disse har trolig i dag en høy stilling i et av landets bedrifter eller innen offentlig sektor. Disse studentene har en i liten grad fulgt opp, dette må vi gjøre noe med.

Ta for eksempel studenter fra Kina, et land som er viktig for norsk næringsliv og som trolig vil spille en svært viktig rolle i den globale økonomien etter finanskrisen. I perioden 2004 til 2008 ble det uteksaminert 90 kinesiske studenter med doktorgrad fra våre universiteter, hele 34 av disse tok sin grad ved NTNU. Et stort antall av disse studentene har returnert til Kina, og har i dag en stilling i et kinesisk selskap eller i offentlig sektor. Dette er personer som kjenner norsk kultur og trolig også behersker vårt språk. Disse burde være viktige kontakter for norsk næringsliv som søker samarbeid med Kinesiske virksomheter.

AnnaLee Saxenian professor ved UC Berkeley har skrevet en bok om "Argonauts", personer med høy utdanning som bruker sin kunnskap fra flere kulturer i sitt innovative arbeid. Professor Saxenian beskriver i sin bok de "The New Argonauts" som har studert i USA og som reiser hjem for å starte ny virksomhet. Hun beskriver Argonautene som viktige i kunnskapsflyten mellom ulike nasjoner "brain circulation".

Professor Saxenians bok "The New Argonauts" burde være en inspirasjonskilde til hvordan vi knytter kontakter til utenlandske studenter som har studert i Norge og reist hjem for å arbeide eller starte ny virksomhet. Et nettverk av kinesiske studenter som har studert i Norge, ville representert viktig inngangsport til Kina og kinesisk kompetanse for norsk næringsliv.

En langvarig krise

Under tittelen "Her flyter Akers siste prosjekt", beskriver Adressavisen hvilken dramatisk situasjon Aker Verdal nå befinner seg i. Dette er en situasjon som ikke er unik for Aker Verdal, men en overhengende trussel for industri verden over.

Den beste beskrivelsen av situasjonen industrien befinner seg i som jeg har hørt er, -som å krysse Atlanteren i et topp moderne fly med topp kvalifisert mannskap, men spørsmålet alle ombord stiller seg er om flyet har nok drivstoff? Har bedriftene nok cash til å klare seg gjennom krisen eller vil mangel på kapital ramme selv sunne bedrifter? Bankene har så langt ikke vist vilje eller hatt evne til å tilføre bedrifter tilstrekkelig med kapital, selv om noen banker hevder dette er skremselspropaganda.

David Rhodes i BCG har studert tidligere kriser og sammenlignet funn med de observasjoner som gjøres i dagen krise. Studien er presentert i en rekke artikler under tittelen "Collateral Damage". I en serie på seks publikasjoner tar han for seg krisen med utgangspunkt i ulike tema. Den siste av publikasjonene har tittelen "Underestimating the Crisis", som beskriver han "uviljen" mange bedrifter har til å ta inn over seg "krisen", og dermed handler for sent. David Rhodes mener at alt for mange bedrifter kutter i reiser, interne møter, underholdning og lignende. Mens alt for få kutter i kostnader som vil "increase long-term competitiveness", noe som krever mot å gjøre før bedriften åpenbart har problemer. Men da kan de allerede være for sent å handle.

Rohdes har ut fra sine studier kommet til at vi trolig står overfor en periode på mange år med ettervirkninger av krisen, som han karakteriserer som "slower growth and lower profitabillity". Dette er i så fall en situasjon som få av dagens toppleder har opplevd. De bedrifter som kommer ut av krisen som "Winners", de som raskt responderte på krisen, "loosers" er de som handlet sent og gjennomførte tiltak Rhodes karakteriserer som "overreaction". Mye er avhengig av den ”krise” kompetansen som finnes i organisasjonen. Som en konsernleder uttalte nylig, ”det er stor forskjell på krisehåndtering i våre selskaper som har en ledelse med erfaring fra tidligere kriser, og de selskaper hvor ledelse er uten denne erfaringen”.

Hvilken situasjon vil bedriftene som klarer seg gjennom krisen, ”winners”, oppleve? Kredittkrisen alene ”credit crunch”, vil representere et tap for finansinstitusjonene globalt på 1,5 trillioner dollar. Dette vil påvirke lånemarkedet i mange år fremover, og trolig hemme industriell forskning og innovasjon. Om ikke dette var nok har Rhodes beskrevet den situasjonen USAs forbrukere befinner seg i. Fra 1972 til 2008 har USAs forbrukere økt gjeldsbyrden fra 60 til 120 prosent som andel av BNP. Selv om en tar ut boliglån fra disse tallene, sitter forbrukerne igjen med en kredittgjeld på 2,5 trillioner dollar. Disse forbrukerne har gjennom sitt enorme forbruk har i stor grad bidratt til veksten i Asia. Hvilke langvarige konsekvenser det får for verdens varehandle og industri når USAs forbrukere ikke lenger kan kjøper varer på kreditt, kan man jo bare forestille seg.

Hva så med Aker Verdal vil de bli ”winner” eller ”loosers”, det vil tiden vise. Men som Adressa skriver, ”ordreboka er nå tom ved Aker Solutions Verdal. Fra høsten av må et hundretalls arbeidere permitteres.” En dramatisk situasjon for de som rammes og et tap for bedriften som da må gi slipp på verdifull kompetanse.

Av de 14 råd som David Rhodes gir til de bedrifter som nå skal kjempe seg gjennom krisen er det to som er vært å merke seg, ”Watch your Cash” og ”Plan for the Upturn”.

Se og hør David Rhodes her:http://cdn.bcg.com/bcg/Collateral_Damage.html

Pensjonsstriden - en observasjon fra sidelinjen

Det ble ingen streik i offentlig sektor, men for en som ikke er ekspert på pensjonsordningen, og med stor interesse har fulgt saken, er det et underlig resultat som er fremforhandlet. Sliterne er med å betaler på pensjonen til høytlønnsgrupper i offentlig sektor, den typiske SV-velgeren.

Pensjonsstriden i lønnsforhandlingene mellom staten og arbeidstakerorganisasjonene har vært grundig dekket av media de siste ukene. Regjeringen valgte å opptre som "riksmeglingsmann", noe som resultert i et nederlag for Regjeringen og et like stort nederlag for "sliterne" i arbeidstakerorganisasjonene. Først er alt arbeidet Stortinget og Regjeringen har nedlagt i pensjonsreformen nå bortkastet, så langt jeg kan forstå. Dernest fremstår nå arbeidstakerorganisasjonene som seierherrer. Hele lønnsforhandlingen fremstår for oss observerer forhandlingene gjennom media, som en meget underlig med innlagt time-out. Det som allikevel er verdt å merke seg er at de grupper som nå får svi, er nettopp "sliterne", Jan Davidsens medlemmer.

Resultatet innebærer at alle må betale inn prosentvis like mye i pensjon uavhengig av lønnsnivået. Alle arbeidstagere betaler inn like mye 7,8% i pensjon via folketrygden og en prosentandel (2,6%?) til for eksempel Statens pensjonskasse. Dette gjøres uavhengig av hvilken inntekt man har. Fagbevegelsen har fått Regjeringen med på et krav om en revidert pensjonsavtale som minst skal sikrer de samme rettighetene som de offentlig ansatte har i dag. Dette innebærer i så fall en garanti om pensjonsutbetaling tilsvarende 66 prosent av sluttlønn, som skal tre i kraft ved fylte 65 år, og at ansatte

skal ha full opptjening etter 30 år. Folketrygden er i dag utformet slik fordi "sliterne" og lavlønte i privat og offentlig sektor skal ha høy pensjonsandel fra folketrygden.

Med den fremforhandlede løsningen, slik jeg forstår tallene, betyr det at "sliterne" får lite uttelling fra innbetaling av tilleggspensjonen. Mest sannsynlig får en stor gruppe slitere i offentlig sektor (som ikke makter å stå i 30 år og har lav lønn de siste årene i arbeidslivet) ingen tilleggspensjon i det hele tatt. Nettopp fordi folketrygden gir over 66 prosent i pensjon uansett og disse neppe står lenge nok i jobb til å få glede av tilleggspensjonen.

Resultatet blir da at en stor gruppe lavtlønet i offentlig sektor er med og betaler tilleggspensjonen til høytlønnet funksjonærer i staten, kanskje ikke det sliterne hadde tenkt. Derfor er vanskelig å forstå hvordan arbeidstakerorganisasjonene kan fremforhandle en slik løsning og samtidig fremstille resultatet som bra for de lavtlønte. Men det politiske spillet er også interessant å reflektere over, for hvordan kunne de rød-grønne bli med en løsning som kan fortone seg som lite gunstig for partienes store velgergrupper? For å forstå dette er det interessant å se på resultatene fra valgundersøkelsen fra 2005. Denne viser at de store velgergruppene til de rød-grønne partiene er funksjonærer, ikke minst hos SV. SV og dets velgere ser ut til å bli de store vinnerne i pensjonsstriden, men også AP og SP her de største velgergruppene her. Valgundersøkelsen viser at FrPs velgere er taperne.

Her burde flere gå inn i tallene og de fremforhandlede løsningene, og forsøke å forstå hva som egentlig er resultatet. Og for den som bruker mer tid enn hva jeg har gjort, kan man sammenligne privat og offentlig sektors pensjonsordninger.

Her er det stoff til mange blogger.

Børsen stiger - er krisen over?

Børsen stiger, GM er konkurs, USA på vei ut av resesjon, dollaren stuper, ungdommen tror på fremtiden og Litauen er snart konkurs. Er krisen egentlig over eller står vi på kanten av stupet?

Etter å ha studert Holberggrafene for mai måned (HolbergFondets månedlige makro- og finansoppdatering) og den tilbakemelding vi får fra eksportindustrien, er inntrykket at krisen langt fra over. Bare krisen i GM alene vil få store konsekvenser for leverandørindustri og tjenesteprodusenter globalt i lang tid fremover. En rekke bildelprodusenter leverer kun til GM, disse står nå overfor en kritisk situasjon. Tusenvis av arbeidsplasser over hele verden er nå i spill frem til en endelig avklaring for GM.

Det er bekymringsfullt at BNP-veksten fortsetter å falle i Norge på tross av alle krisepakkene som har kommet siden nyttår. Dette viser at situasjonen i Norge er alvorlig og at vi ikke er et "annerledesland" selv om vi så langt, ikke er like hard rammet av krisen som mange av våre konkurrentland. SSB forklarer fallet i BNP med fallende eksportmarkeder for Norge og at svak innenlandsk etterspørsel har bidratt til en betydelig aktivitetsnedgang i norsk økonomi. Men håpet er nå at nedgangen i BNP både i utlandet og i Norge vil avta i styrke etter hvert som alle krisepakkene begynner å virke.

Litauen står derimot overfor en langt verre situasjon hvor landets BNP falt til en årstakt på 13,6 prosent i første kvartal (årstakt er en betegnelse økonomene bruker for å vise hvordan situasjonen blir for året hvis man bruker den siste perioden som basis). Mye tyder også på at Litauen må devaluere sin valuta før sommeren er over, noe som vil bety store økonomiske tap for alle de finansinstitusjoner som har lånt milliarder av euro til Litauen.

Kanskje den mest interessante figuren blant Holberggrafene, er den som viset at Norge har en økende inflasjon, noe svært få andre land har i dag. Dette er svært urovekkende i lys av en økende arbeidsledighet. Økende inflasjon trenger ikke å være et problem, men når vi har økende inflasjon i motsetning til en nedgang i de fleste andre land, kan det bli et problem for oss. Inflasjonsveksten i Norge betyr fare for økte kostnader, og dermed blir prisen på norske varer og tjenester høyere enn hos våre konkurrentland. Renten i Norge er nå nær null, finanspolitikken ekstremt stimulert og Norsk økonomi er bedre stilt enn i mange andre land. Dette vil trolig bidra til vekst i inflasjon fremover og dermed fare for renteøkning. Derfor er det urovekkende at mange nå tror "faren er over" og tar opp store lån for å kjøpe bolig.

Vi er for øyeblikket inne i den kraftigste økonomiske nedturen globalt siden 1930-tallet. Dette vil bety høy arbeidsledighet, og at de fleste land vil oppleve fallende økonomi. Mindre etterspørsel etter arbeidskraft vil bety lavere lønnsvekst i årene som kommer, og redusert kjøpekraft og dermed mindre etterspørsel etter varer og tjenester. Med lav kapasitetsutnyttelse i industrien og fallende etterspørsel framover er det heller ingen grunn for bedriftene til å investere i ny produksjonskapasitet.

Trolig skal vi ha mange år med økonomisk vekst etter at krisen er over, før vi igjen får balanse i arbeidsmarkedet. Derfor er det mye som tilsier at det vil ta lang tid før verdensøkonomien igjen blir ”normal”. Håpet nå er at økende arbeidsledighet verden over ikke resulterer i uro og ustabilitet, noe som ikke kan utelukkes.