Forskningstemaer og samfunnsutfordringer
Det skjer et stort innovasjonsarbeid i norske industribedrifter i dag innen materialområdet. Materialindustrien i Norge har 100-årige teknologiske tradisjoner, tunge forskningsmiljøer, høyt utviklede driftsmiljøer, og selskaper med verdensledende posisjoner innen sitt markedsområde. Denne plattformen gjør norsk materialindustri i stand til å bringe forskningsresultater via laboratorie- og pilotanlegg til kostnadsintensive investeringer i fullskala fabrikkanlegg.
Det skjer et stort innovasjonsarbeid i norske industribedrifter i dag innen materialområdet. Materialindustrien i Norge har 100-årige teknologiske tradisjoner, tunge forskningsmiljøer, høyt utviklede driftsmiljøer, og selskaper med verdensledende posisjoner innen sitt markedsområde. Denne plattformen gjør norsk materialindustri i stand til å bringe forskningsresultater via laboratorie- og pilotanlegg til kostnadsintensive investeringer i fullskala fabrikkanlegg.
Myndighetenes innovasjonspolitiske mål bør være å bidra til at forskningsresultater som oppnås i norske forskningsmiljøer, fører frem til næringsvirksomhet i norske bedrifters regi, og helst i Norge. For å få det til må myndighetene gjøre det attraktivt for industrien å bruke, og investere i norske forsknings- og kompetansemiljøer som en del av sitt innovasjonsarbeid.
Gjennom innovasjoner i denne industrien kan det utvikles miljøteknologiske løsninger for å produsere bedre og billigere materialer, hvorav flere er viktige for å produsere fornybar energi, for eksempel superrent silisium. Ved å utvikle miljøteknologiske produksjonsprosesser kan materialproduksjonen skje med vesentlig mindre energi og mindre utslipp av klimagasser. Forskning innenfor nanoteknologi åpner for nye og store muligheter for norsk industri.
Forskningstemaer for verdiskapning
Det finnes i dag eksempler på betydelige innovasjoner som skjer innenfor norsk materialindustri som nye produksjonsprosesser for produksjon av silisium til solceller, metallurgisk produksjon og utvikling av Fluidised Bed reaktor, ny krystalliseringsteknologi for solcelleingotter, nye og forbedrede prosesser for produksjon av aluminium, mer effektiv prebake-teknologi, ny Søderberg-teknologi og prosess for karbotermisk aluminiumproduksjon. Dette er noen eksempler på hva norsk materialindustri arbeider med, som alle er gjennombruddsteknologier. Og det finnes flere slike innovasjonseksempler. Felles for alle disse eksemplene er at de viser at norsk materialindustris evner til å bruke grunnforskningsresultater til å utvikle miljøteknologi for etablering av lønnsom næringsvirksomhet.
Forskningstemaer for å ivareta en samfunnsmessig robust teknologiutvikling
Fra slutten av 1990-tallet frem til i dag er det knapt noen næring med unntak av olje- og gassindustrien der det er investert så tungt i nye industrianlegg som i materialindustrien. Det er nok å nevne moderniseringen av Hydro Sunndal og RECs anlegg for wafer- og solcelleproduksjon i Glomfjord, Grenland og Narvik og Elkems nye fabrikk for produksjon av superrent silisium for solcelle produksjon i Kristiansand. Bak alle disse investeringene ligger det tung forskningsinnsats for å etablere konkurransedyktig produksjonskapasitet kombinert med en felles drivkraft for å utvikle gode miljø– og klimaløsninger. Klimautfordringen må blant annet løses med økt bruk lette metaller og fornybar energi, og med materialer produsert mer lavere energiforbruk og mindre utslipp av klimagasser. Materialindustrien har en viktig oppgave når de store miljø- og klimautfordringene skal løses, og nanoteknologi skal utnyttes til fremtidig verdiskaping.
Fokus på hvilken betydning innovasjoner i materialindustrien har for samfunnet, er en gylden anledning til å få satt søkelys på det betydelige innovasjonsarbeidet som skjer i denne tradisjonsrike norske industrisektoren.
Internasjonalisering
Innovasjonsprosesser motiveres i sin natur av de kommersielle fordelene av å komme først til markedet med nye produksjonsprosesser eller nye produkter, som oftest for industrien er de store markedene utenfor våre landegrenser.Det er derfor viktig at vi i Norge har sterke kunnskapsmiljøer innen materialteknologi, blant annet ved å virke som tiltrekningskraft på internasjonale fagmiljøer. Dette øker tilfanget av viktig kompetanse og kunnskap som industrien kan dra nytte.
