Har du noen gang tenkt over hvor medisinen du nettopp har kjøpt på apoteket kommer fra? Medisinen du får fra apotekeren, etter å ha levert blåresepten som du fikk fra legen, har trolig kostet nærmere en milliard dollar og har trolig tatt syv til ti år å utvikle.
Hvordan utviklingen av det som til slutt blir et legemiddel starter kan være veldig forskjellig, og fra en ren tilfeldighet til en målrettet studie over flere år. Oftest er det legemiddelindustrien som har ideer til et legemiddel, det kan være forskningsmiljøer som har avdekket en aktiv forbindelse eller det er et resultat av bioprospektering. Bioprospektering er det å søke etter verdifulle kjemiske forbindelser i naturen. Målet er å finne aktive forbindelser som for eksempel skilles ut av en plante eller mikroorganisme.
Et legemiddel som ble utviklet etter bioprospektering startet en høstdag i 1969 på Hardangervidda. En mikrobiolog som på det tidspunktet arbeidet i det Sveitsiske legemiddelkonsernet Sandoz, var på ferie i Norge sammen med sin kone. På en fottur på Hardangervidda samlet han jordprøver, som han tok med tilbake til sitt laboratorium i Basel. En av jordprøvene inneholdt ”Cyclosporin A”, som kommer fra en svært skjelden soppart som lever i jordsmonnet på Hardangervidde.
Dette var starten på utviklingen av det som ble Sandimunn Neoral, hvor cyclosporin A er den aktive forbindelsen. Dette ble et såkalt ”blockbuster drug” (bidrar til store inntekter) og brukes den dag i dag av pasienter som gjennomgår organtransplantasjon. Sandimunn Neoral ble et viktig produkt for Novarties som fusjonerte med Sandoz i 1996. Året etter omsatte selskapet dette legemiddelet for 1,2 milliarder dollar. Men det hele startet med oppdagelsen av en skjelden sopp funnet på Hardangervidda.
Før et slikt legemiddel kommer på markedet har det gjeommgått år med testing og utprøving, og kostet selskapet som nevnt, milliarder av kroner. Den viktigste fasen av utviklingen er de kliniske utprøvingene. Den kliniske fasen, som er delt inn i tre (fase I, II og III) er svært omfattende og underlagt svært strenge regler. I disse fasene er det en får svar på om en har et legemiddel på gang eller om det var en bomskudd. Har man bommet, har investorer ofte tapt milliarder av kroner, har man truffet blink står man overfor det som kan bli lønnsom industriutvikling, nye arbeidsplasser og til glede for tusenvis av pasienter.
I Norge er vi svært flinke til å forske på nye legemidler, men når den kliniske forskningen starter er vi ikke der vi burde være. Derfor går vi glipp at store muligheter og ikke minst muligheten til å skape nye og lønnsomme industriarbeidsplasser.
